Pengekrav og konkurs – Dag 4 JUS102 – Kontrakts- og selskapsrett UMB 9. april 2013 – ved advokat Hanne Storstein hanne.storstein@dnb.no

Rekapitulasjon - Fremstillingen 1. Oversikt - fellestemaer 2. Pengekrav 3. Enkeltforfølgning mm 4. Konkurs 5. Økonomisk kriminalitet 6. Avslutning

4. Konkurs 4.1 Bakgrunn og formål 4.2 Konkursbehandlingen 4.3 Betingelsene for å åpne konkurs 4.4 Beslagsretten i forhold til debitor 4.5 Omstøtelse

Kort repetisjon Boets utlodning (beregning av fordeling – dividende) og Boets avslutning (vanligvis innstilling uten dividende) Konkurskarantene Konkursbehandling – konkursåpning Konkursbeslag Oppnevning av bostyrer Fordringsanmeldelser Realisering av aktiva, undersøkelser, omstøtelser Redegjørelse (innberetning) Begjæring om konkurs Sikring av aktiva/ umiddelbare tiltak Anmeldelse og etterforskning Skiftesamling Steg/fase Rolle/hvem Debitor selv (oppbud) Kreditor Lønnstaker Byfogd/ tingretten Kreditorer Borevisor Bostyrer Byfogd/ tingretten Politiet/ Økokrim Bostyrer i samarbeid med debitor, panthavere, borevisor o.a. Bostyrer (advokat)

Beslagsretten utvides i forhold til utgangspunktet på to måter: Dekningsloven § 2-2 – utgangspunktet er at det skal tas beslag i alt som tilhører debitor Beslagsretten utvides i forhold til utgangspunktet på to måter: vilkår om rettsvern mulighet for omstøtelse For at en disposisjon/avtale skal stå seg i konkurs må den være gyldig og ha rettsvern og ikke kunne omstøtes

4.5 Omstøtelse (fortsettelse) Oversikt – bakgrunn og formål Objektive omstøtelsesregler Gaver – dekningsloven § 5-2 Ekstraordinære betalinger – dekningsloven § 5-5 Sikkerhetstillelse for eldre gjeld – dekningsloven § 5-7 Utlegg – dekningsloven § 5-8 Den subjektive omstøtelsesregel Omstøtelse der den annen part ikke har vært i god tro - dekningsloven § 5-9

Ekstraordinære betalinger – dekningsloven § 5-5 Hindre forfordeling av kreditorer «Betaling» Inkludert pantsettelse av enkle krav, jf 4.ledd Av «gjeld» Alternative vilkår (jf.«eller») «usedvanlige betalingsmidler» «før normal forfallstid» «med beløp som betydelig har forringet debitors betalingsevne» Unntak: likevel fremtrådte som «ordinær» - må sees i forhold til alternativene Rt. 1995 side 222 – Direkte Reklame - Omstøtelse av innbetalt skattetrekk - ”ordinær betaling” dekningsloven § 5-5

Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld – dekningsloven § 5-7 «Sikkerhetstillelse»: pant, avtalt tilbakeholdsrett, avtalt motregning mm. «Eldre gjeld» Tredjemanns pant rammes ikke Tidspunkt: rettsvernakten dekningsloven § 5-10

Utlegg – dekningsloven § 5-8 «ingen rettsvirkning overfor boet» Særtrekk: Ingen disposisjon fra skyldneren Utlegg kan slettes uten medvirkning fra utleggshaver eller skyldner

Den subjektive omstøtelsesregel – deknl. § 5-9 Skyld – kreditorsvik Actio pauliana Hvilke disposisjoner rammes? Typetilfeller: 1. Kreditorbegunstigelse 2. Unndragelse av aktiva 3. Gjeldsøkning Vilkår: Det må foreligge en «disposisjon» Debitors økonomi

Transaksjonen må være «utilbørlig» Er formålet er å komme unna følgende av en konkurs? Helhetsvurdering Motpartens forhold «svik» eller i det minste uaktsomhet – forsto eller burde ha forstått På rettsvernstidspunktet, jf § 5-10 Skyldnerens forhold uten betydning Frist 10 år Rt. 1995 side 259 – Palonen-dommen

Oppsummering: Enklere å få omstøtt etter de objektive omstøtelsesreglene Virkningene av omstøtelse er forskjellig

Boets utlodning (beregning av fordeling – dividende) og Boets avslutning (vanligvis innstilling uten dividende) Konkurskarantene Konkursbehandling – konkursåpning Konkursbeslag Oppnevning av bostyrer Fordringsanmeldelser Realisering av aktiva, undersøkelser, omstøtelser Redegjørelse (innberetning) Begjæring om konkurs Sikring av aktiva/ umiddelbare tiltak Anmeldelse og etterforskning Skiftesamling Steg/fase Rolle/hvem Debitor selv (oppbud) Kreditor Lønnstaker Byfogd/ tingretten Kreditorer Borevisor Bostyrer Byfogd/ tingretten Politiet/ Økokrim Bostyrer i samarbeid med debitor, panthavere, borevisor o.a. Bostyrer (advokat)

5. Økonomisk kriminalitet 5.1 Generelt Hva er økonomisk kriminalitet? Definisjon: «profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte skjer innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er – eller utgir seg for å være – lovlig.» Kjennetegn: Rammer økonomiske interesser (ofte selskaper eller samfunnsinstitusjoner) Kompliserte Foregår i det skjulte (f.eks. skjult under dekke av lovlig virksomhet) Vanskelige å oppdage og å etterforske Eksempel: nettbanksvindel

Hensyn/ formål Individualpreventive hensyn Allmennpreventive hensyn Beskytte samfunnet mot tap, herunder verne om velferdsstaten og dets system der alle skal bidra Beskytte andre borgere mot tap og skade, herunder konkurransevridning Eksempel: Regnskap er offentlige og gir viktige opplysninger til private avtaleparter og til offentlige myndigheter som grunnlag for skatt og avgift

5.2 Konkurskriminalitet Definisjon «økonomisk kriminalitet som begås eller avdekkes i forbindelse med konkursbehandling» Bostyrer skal gjennomgå virksomheten og avdekke mulig kriminalitet Medvirkning straffbart etter straffeloven § 287

Ulike typer handlinger: Regnskapskriminalitet (se pkt 5.4) Skatte- og avgiftsunndragelser (se pkt 5.5) Ulike typer bedragerier (pkt 5.5 m.fl.) Forbrytelser i gjeldsforhold og konkurs

Forbrytelser i gjeldsforhold og konkurs - straffelovens kap 27 Straffeloven § 281 - påføre kreditorene tap – boforringelse (forringe boet) bl.a. ved overdrevent forbruk eller grovt uordentlig forretningsførsel Straffeloven § 282 – kreditorbegunstigelse – favorisere en kreditor og påføre de andre kreditorene tap Straffeloven § 283 – skjule midler /hindre at kreditorene får dekning før konkurs - boforringelse (forringe boet) Straffeloven § 284 – unnlate å begjære konkurs når insolvent - å drive virksomhet «for kreditorenes regning» påfører andre tap Straffeloven § 285 – eksekusjonshindring – skjule midler for kreditorene under gjeldsforhandling eller etter konkursåpning

5.3 Konkurskarantene Konkursloven § 142 Granskning av skyldnerens forretningsførsel kan resultere i at bostyrer anbefaler konkurskarantene Hvem kan rammes? Personer i styre og ledelse i selskaper – mest praktisk Personlige skyldnere – sjelden Vilkår: Enten: personen med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomheten som har ført til insolvensen; eller det må antas at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte nytt selskap eller å være styremedlem eller administrerende direktør i et slikt selskap

5.4 Regnskapskriminalitet Straffeloven § 286 Regnskapsloven § 8-5 Bokføringsloven § 15 Hensyn og formål

5.5 Skatte- og avgiftsunndragelser Skattesvik likningsloven §§ 12-1 og 12-2 (grovt) Unndragelse eller svindel av merverdiavgift Definisjon merverdiavgift – mval.§ 1-1 Registreringsplikt – mval.§ 2-1 Tilleggsavgift, tvangsmulkt, straff – mval.§§ 21-1 flg - Regnes som bedrageri etter straffeloven §§ 270 og 271 Eksempel - «svart omsetning» - regnskapsloven § 8-5, merverdiavgiftsloven § 21, likningsloven § 12-1 nr 1

5.6 Hvitvasking Definisjon: å kamuflere utbytte fra straffbare handlinger og integrere dem i den legale økonomien for å kunne bruke dem uten å bli avslørt Ofte flere ledd transaksjoner Eksempler: bank, over landegrenser, mellom ulike investeringsobjekter, i skalkeskjul av lovlig virksomhet Kan skjule organisert kriminalitet, terrorfinansiering, korrupsjon mm – alle typer straffbare handlinger Straffeloven § 317 – samt ofte flere andre

5.7 Forsikringsbedrageri Definisjon (eksempel): «å oppgi en forsikret gjenstand som skadet eller stjålet til forsikringsselskapet uten at dette er tilfelle» Andre eksempler: å gi uriktige opplysninger – f.eks. større verdi, eller å fortie opplysninger av betydning for forsikringsselskapet Straffeloven § 272

5.8 Subsidiebedrageri Definisjon: «å gi opplysninger til myndighetene for å få utbetalt uten at han/eller hun har krav på det» Eksempler: støtte til kultur, utdanning, humanitære formål, næringsformål, forskning, ymse erstatninger, trygdeytelser mm Misbruk mulig fordi offentlige støtte- og subsidieordninger er tillitsbaserte Straffeloven § 270, jf § 271 og straffeloven § 166

4.9 Fakturasvindel – OBS! Å utstede faktura for en vare/tjeneste som ikke er utført og sende den til mottaker i håp om at han ikke oppdager det og betaler fakturaen Eksempel: Katalogoppføringstjenester i søkelyset Råd: ikke betal, protester skriftlig tilbake, følg opp hvis inkasso Den som fakturerer må dokumentere hva han fakturerer for – ikke mottakeren Straffeloven § 270, jf § 271

6. Avslutning Tips og anbefalinger: les avisen Surf på nyttige nettsider Forsinkelsesrentekalkulator (med forklaringer) www.forsinkelsesrente.no Skjema for utlegg/ forliksklage inkl varsler: https://www.politi.no/tjenester/tvangsfullbyrdelse/skjema/ https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/namsfogden_i_oslo/Vedlegg_1216.pdf Brønnøysundregistrene: www.brreg.no og www.altinn.no Her kan man for eksempel sjekke ut kontraktspartenere før man inngår kontrakt, foretaksregisteret viser selskapsform, representanter, styre, selskapets ”good standing” – varsel om tvangsoppløsning (for eksempel ikke har levert regnskap i tide) og konkursåpning med mer. Konkursrådets hjemmesider http://www.konkursradet.no/  Nyttige forklaringer, sjekklister, uttalelser med mer som er enkelt og forståelig for enhver og maler:  http://www.konkursradet.no/maler/ bl.a. konkursbegjæring (typisk for ansatte som har lønnskrav), oppbudsbegjæring (for eier som forplikter å begjære oppbud), fordringsanmeldelse (for kreditor som har krav mot en skyldner som er konkurs) og konkursvarsel. 

Takk for oppmerksomheten! Spørsmål eller kommentarer? E-post: hanne.storstein@dnb.no