Dekningsloven § 5-5 – en praktisk tilnærming

Presentasjon om: "Dekningsloven § 5-5 – en praktisk tilnærming"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dekningsloven § 5-5 – en praktisk tilnærming
Advokatene Thomas Brandi og Robert Jensen Universitetet i Bergen, 27. april 2010 Advokatfirmaet Selmer DA

2 Innledning Kort om Advokatfirmaet Selmer
3 partnere oppnevnes jevnlig som bostyrere for Oslo byfogdembete og andre skifteretter Kontoret håndterer til enhver tid boer Oppdrag knyttet til boer som T5PC, Think, Notar, Rena Karton, Sponsor Service og Terra Securities Selmer vurderes som ledende på konkursbehandling i ulike ratinger

3 Innledning Forretningsområdet insolvens- og restrukturering med om lag 15 advokater og revisorer I tillegg til konkursbehandling omfatter vår praksis også finansiell restrukturering og gransking Selmers erfaring og kompetanse fra konkursbehandling benyttes også i løpende rådgivning overfor selskaper og finansinstitusjoner som er i tvist med boer Hva er spesielt med å jobbe med konkursbehandling, og hva skal til for å bli en dyktig insolvens-advokat?

4 Omstøtelse - generelt Spørsmål knyttet til omstøtelse er meget praktisk. I anslagsvis 80-90% av boene avdekkes forhold som reiser spørsmål om omstøtelighet Et aktuelt case fra vår praksis: Notar-saken Kort om bostyrers oppgaver, jf. kkl. § 85

5 Omstøtelsesreglene – innledning
At en disposisjon ”omstøtes” innebærer at den tilsidesettes eller omgjøres til fordel for konkursboet. Foredraget avgrenses til spørsmål knyttet til omstøtelse i konkurs. Det er kun aktuelt å anvende omstøtelsesreglene på disposisjoner som er bindende, reelle og som har rettsvern Omstøtelsesreglenes formål: Likebehandling mellom kreditorene Preventiv og reparativ funksjon Sondringen mellom boforringelse og kreditorbegunstigelse Forholdet til reglene om beslagsrett i dekningsloven § 2-2 Omstøtelsesreglene utvider beslagsretten i tid, men ikke i rom Dekningslovens systematikk Kapittel 5 inneholder ingen legaldefinisjon av ”omstøtelse” Vilkår for omstøtelse angitt i §§ 5-2 til 5-9 Rettsvirkninger angitt i §§ 5-11 og 5-12

6 Omstøtelsesreglene – innledning
Omstøtelsesreglene i dekningsloven kapittel 5 er gjennomgående ”kan”-regler At en disposisjon rammes av en omstøtelsesregel innebærer ikke at den automatisk settes til side Boet må gjøre sin rett gjeldende Omstøtelsesreglene kan ikke gjøres gjeldende av andre enn boet Boet har en rett, men ingen ubetinget plikt til å forfølge omstøtelige forhold Omstøtelseskravet kan også gjøres gjeldende overfor tredjemenn når det mottatte er overdratt, jf. deknl. §§ 5-11 (3) og 5-12 (3). God-tro-kravet. Krav mot dødsboer og konkursboer, se NOU 1972:20 s. 301 Kort om hvorledes boet går frem for å avdekke omstøtelige forhold Tiltak som treffes umiddelbart etter boåpningen Beslag av regnskapsmateriale og selskapsdokumentasjon Hvilke forhold har betydning ved vurderingen av om omstøtelige forhold skal forfølges?

7 Omstøtelsesreglene – innledning
Kort om fremgangsmåten Begjæring om omstøtelse inngis til retten bare dersom medkontrahenten ikke aksepterer omstøtelseskravet, eller det ikke kommer til forlik med boet Omstøtelsesbegjæringen 1-årsfrist for gjennomføring av omstøtelse, jf. dekningsloven § 5-15 Tilleggsfrist 6 måneder fra det tidspunkt boet ”fikk eller burde fått kjennskap til de omstendigheter som ligger til grunn for kravet om omstøtelse”. Absolutt grense: 10 år

8 Subjektive og objektive omstøtelsesregler
Skillet mellom objektive og subjektive omstøtelsesregler Subjektive regler (dekningsloven §§ 5-9 og 5-6): Skyldkrav Rammer tilfeller hvor medkontrahenten var eller burde være klar over disposisjonens illojale karakter Objektive regler (dekningsloven §§ 5-2 til 5-8): Medkontrahentens subjektive forhold er i utgangspunktet irrelevant Rammer disposisjoner som formodes å være kreditorskadelige Forskjeller mellom reglene i) Omstøtelsesfristen ii) Omstøtelsesoppgjøret Boets rett til å velge mellom hvilke bestemmelser som skal anvendes i tilfeller hvor vilkårene etter begge regelsett er oppfylt. Hva påvirker boets valg?

9 Dekningsloven § 5-5 – generelt
I praksis det mest benyttede omstøtelsesgrunnlag Tre omstøtelsesgrunnlag i èn bestemmelse Betaling av gjeld som skyldneren har foretatt senere enn tre måneder før fristdagen kan omstøtes dersom betalingen er skjedd Med usedvanlige betalingsmidler eller Før normal betalingstid eller Med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalings evne og Betalingen etter forholdene ikke fremtrådte som ordinær ”Gjeld” Omfatter gjeld i penger og annet enn penger Om forpliktelsen er ugyldig eller foreldet er uten betydning Gjelder gjeld som er pådratt før betaling skjer. Ikke kontantkjøp Gjelden må påhvile konkursskyldneren

10 Dekningsloven § 5-5 – generelt
”Betaling” Betalingens form er uten betydning. Det reelle forhold legges til grunn Krav om dekningshensikt, jf. Rt 2008 s med henvisning til Huser s. 223 ”Som skyldneren har foretatt” Indirekte betaling, dvs betaling fra debitors side via tredjemann, rammes Tredjemanns betaling av skyldnerens gjeld rammes ikke i tilfeller hvor den som betaler med egne midler ikke selv hefter for gjelden og hvor tredjemann ikke har regress mot debitor Kan stille seg annerledes i tilfeller hvor tredjemann har regress Omgåelsesforsøk. Gjennomskjæring Ordinærreservasjonen Ordinærreservasjonen er felles for de tre omstøtelsesgrunnlagene, men anvendelsen er likevel forskjellig

11 Dekningsloven § 5-5 – generelt
Ordinærreservasjonen foreskriver en konkret og individuell helhetsvurdering av den enkelte betaling. Formålet er å ramme betalinger som er mest omstøtelsesverdige En betaling vil spesielt kunne fremstå som ordinær dersom det fremstår som en relativt normal, rutinepreget betaling av ordinære gjeldsposter knyttet til debitors næringsvirksomhet Betalingen vil fremstå som ordinær dersom den klart fremstår som begrunnet i andre forhold Det er intet vilkår for omstøtelse at konkursboet har lidt tap gjennom disposisjonen som kreves omstøtt, jf. Ot. prp. nr. 26 ( ) og Rt 2008 s. 1170

12 Usedvanlig betalingsmiddel
Penger anses aldri som usedvanlig betalingsmiddel Avtalt betalingsmiddel vil normal ikke anses som usedvanlig, forutsatt at betalingsmiddelet ble avtalt før eller samtidig med at gjelden ble pådratt Ved opprinnelig avtalte alternative betalingsmidler, vil ingen av disse være å anse som usedvanlig selv om noen av dem er subsidiære i forhold til andre forutsatt at avtalen er begrunnet i forholdene på avtaletidspunktet Endringsavtaler Betalingsmiddelet vil være usedvanlig dersom endringsavtalen inngås mens omstøtelsesfristen løper eller dersom avtalen inngås før omstøtelsesfristen, men er preget av muligheten for økonomisk sammenbrudd Ordinærreservasjonen Sier neppe mer enn det som ligger i at betalingsmiddelet skal være ”usedvanlig”, jf. NOU 1972:20 s Sikkerhetsventil

13 Før normal betalingstid
Betaling før forfall rammes Betaling ved forfall rammes normalt ikke Endringsavtaler Ordinærreservasjonen Har en viktig modererende funksjon i dette tilfellet Fremtrådte betalingen som begrunnet i andre forhold enn debitors vanskelige økonomiske situasjon? Hvor det er rent praktisk hensyn som har ført til for tidlig betaling, bør omstøtelse ikke kunne skje, jf. NOU 1972:20 s. 291

14 Med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne
I praksis en av de viktigste omstøtelsesgrunnlag Det må foreligge en betaling av et så betydelig beløp at debitors betalingsevne blir forringet Beløpets absolutte størrelse er i utgangspunktet irrelevant. Avgjørende er beløpets relative størrelse sammenholdt med debitors økonomi Hva vil det si at ”betalingsevnen” er forringet? Beløpets størrelse sammenholdes med debitors tilgjengelige aktiva på betalingstidspunktet Hvilke aktiva skal medregnes? Utgangspunkt Alle aktiva. Se eksempelvis Rt 2008 s 1170: ”tilgjengelige dekningsmidler” Begrenses til likvide aktiva? Pantsatte aktiva (den ”frie verdi”) Trekkfasiliteter

15 Med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne
Hva menes med ”betydelig” forringelse? Ikke krav om at debitor er eller blir insolvent ved betalingen, eller at betalingsmottakeren er klar over mulighetene for insolvens Loven angir ingen prosentsats for hvilken reduksjon som må foreligge Juridisk teori:15-20% Flere betalinger til samme kreditor i omstøtelsesperioden ses i utgangspunktet under ett Flere betalinger til forskjellige kreditorer. Uklart om addisjon kan skje

16 Med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne
Ordinærreservasjonen NOU 1972:20 s. 292: ”Ordinær er betaling i vanlig rutine av løpende utgifter i forbindelse med driften av debitors forretning: vederlag for leverte råstoffer, husleie, arbeidslønn, skatter osv. Ekstraordinær blir betalingen først og fremst hvor det er tale om eldre gjeldsposter, for eksempel til debitors bankforbindelse eller råstoffleverandør, som har vært forfalt og for så vidt misligholdt i lengre tid” Uttalelsen i forarbeidene gir ikke en uttømmende beskrivelse av hva som faller innenfor ordinærreservasjonen, se Rt 2001s Reservasjonen for ordinære betalinger er satt ut fra alminnelige omsetningsinteresser, noe som indikerer at det må foretas en forsvarlighetsvurdering av transaksjonen sett i lys av hensynet til de øvrige kreditorer, jf. Rt 1997 s og Rt 2008 s. 1170 Ekstraordinære vil gjeldbetalinger være de som ikke er knyttet til driften og som ikke kan sies å være løpende basisutgifter. Perifere og unødvendige betalinger vil lett fremstå som ekstraordinære

17 Omstøtelsesfrister Utgangspunkt Betaling til nærstående
3 måneder Betaling til nærstående 2 år dersom det ikke bevises at skyldneren var utvilsomt solvent da betalingen skjedde. Betalingsmottakeren har bevisbyrden for konkursdebitors solvens Betaling til ektefelle, ugifte samboer eller forlovede 2 år Beregning av fristen Når anses betaling foretatt?

18 Rettsvirkningene av omstøtelse etter dekningsloven § 5-5
Reguleres av dekningsloven § 5-11 Sondringen mellom omstøtelseskravets omfang og omstøtelsesoppgjøret Betalingsmottakeren skal framlegge seg ”den berikelse han har oppnådd ved den omstøtelige disposisjon” Boets omstøtelseskrav skal utmåles slik at den annen part økonomisk settes i den stilling han ville vært om den omstøtelige disposisjon ikke hadde funnet sted Situasjoner hvor berikelsen er 0 Verdien av det mottatte endres Fradrag for utbytte av det mottatte