Ngitili Sukumaenes løsning for å gjenoppbygge skog og gresslandskap.
Problemet I Shinyanga i sukumaenes land ble trær og busker hugget ned for å bli kvitt tse-tse-fluen som førte til sykdom og død. Senere ble enda flere trær kuttet ned, slik at en kunne dyrke bomull og selge det. Det er ofte tørke i dette området. Fordi det var få trær igjen, blåste vinden sterkere og fjernet det øverste laget av jorda. Dette kalles jorderosjon. Landskapet ble endret. Tidligere hadde det vært fruktbart, men nå ble det kalt Tanzanias ørken. Jorda ble så dårlig at plantene vokse dårlig. Folk hadde ikke lenger nok gress til husdyrene sine, og det var vanskelig å skaffe nok mat. Vannressurser tørket ut.
Kvinnene måtte gå veldig langt for å finne vann og ved, ofte mange timer hver dag. Grønnsakene bøndene sådde vokste dårlig fordi jorda var næringsfattig. Det var ikke nok gress til husdyrene. Gjeterne måtte gå mange timer for å finne gress og vann til dyrene sine.
Regjeringen i Tanzania samarbeidet med landsbyfolkene. De hørte på hva slags problemer folk i landsbyene hadde, og hva de mente var løsningenpå problemet.Landsbyfolkene fortalte dem at de før i tiden hadde hatt «Ngitili». Det var et område nær landsbyen der de hadde gress, busker og trær. De hadde fór til dyrene i den tørre årstiden. De hadde også ved og planter de kunne lage naturmedisiner av. Nå var alt borte.
Regjeringen bestemte seg for å hjelpe folk å bygge opp igjen Ngitilier. Hver landsby fant sine problemer og sine løsninger. De ba om planter og trær som hadde vokst der tidligere. De ba også om nye sorter de ville prøve om kunne vokse der. Regjeringen ga dem trær. De arrangerte turer til andre landsbyer slik at folk kunne lære av hverandre. Det ble laget videoer, sanger og danser som forklarte folk hva de skulle gjøre. Regjeringen fikk pengestøtte og råd fra NORAD og IUCN (The World Conservation Union)
Nå kunne de hente ved på 20 minutter. De hadde medisinplanter i nærheten. De hadde gress til husdyrene sine i tørre perioder. Det ble mindre jorderosjon. Bladene som falt ned fra trærne ga gjødsel og forbedret jorda. Det ble mindre vind. De kunne ha frukttrær og lage syltetøy. De kunne holde bier. De fikk vannet tilbake.
Kvinnene solgte honning og syltetøy til butikker og til naboer. Familiene kunne leie ut sin Nigitili og tjene penger på det. De kunne selge ved.
Pengene ble brukt til å bygge skoler for barna. Lærerne fikk lærerboliger. Elevenes foreldre fikk råd å betale for bøker og utstyr til barna. Banra fikk skolemat.