Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov-06

Hva er attribusjon? KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD Interpersonlig attribusjon (om andre): "Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…” Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon): "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner”  ”… fordi jeg …”

Attribusjon Attribusjoner er kognitive Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare) Mange slagsider (systematiske feil)! Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess Attribusjon har konsekvenser Eks.: Lært hjelpeløshet

Attribusjon: Eksempler Hans skumper borti Per “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond hensikt hos Hans] “Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen] Lært hjelpeløshet Opplever manglende kontrollmulighet  “Samme hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll]  gir opp Mange flere…

H. Kelley: ANOVA-modellen Attribusjon: Teorier H. Kelley: ANOVA-modellen Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)? Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er: Bare Per strøk til eksamen (ingen andre)  noe med Per (DISP) Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen  noe med eksamen (SIT)

Weiner: Konsekvenser av attribusjon Attribusjon: Teorier Weiner: Konsekvenser av attribusjon Per stryker til eksamen. Hva betyr hans attribusjon forhold til dette? “Å, dumme meg” (Årsak: INTERN, STABIL)  ? “Å, dette semesteret var oppgavene vanskelige” (Årsak: EKSTERN, USTABIL)  ?

Daryl Bem: Selvattribusjon Attribusjon: Teorier Daryl Bem: Selvattribusjon Enkel teori: Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler… Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd Eksempel: “Er du sulten”? Verken sulten eller mett  SPISER MYE  “Jeg var sulten!” Verken sulten eller mett  SPISER LITE  “Jeg var ikke så sulten” Sosial informasjon

Attribusjon: Dimensjoner Lokus: hvor plasseres forklaringen? ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”  SITUASJONELL ÅRSAK ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok”  PERSONLIG ÅRSAK Stabilitet/ustabilitet "Per strøk fordi han er dum"  STABIL ÅRSAK "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene"  USTABIL ÅRSAK

Attribusjon: Dimensjoner Global vs. spesifikk ”Per strøk fordi han er håpløs med tall” vs. ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon” Kontrollerbare vs. ukontrollerbare: "Per strøk fordi han ble syk under eksamen" vs. "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok” Lokus (indre-ytre) er en svært vanlig dimensjon (Heider, Kelley, Weiner, etc.) De andre dimensjonene har vært mer diskutert * Generelt: 1, 2 og 3; * Weiner: 1, 2 og 4

Attribsjon: Eksempler Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

Attribusjon: Eksempler Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Unger lekte med fargestifter (noe de liker). Så: Gruppe 1: Får belønning for å leke Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke Hva skjer?

Sysematiske feil i attribusjon Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1977) Årsaker til atferd attribueres i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses. Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz, 1977: "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene. Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen

Systematiske feil i attribusjon Aktør-observatørforskjeller (Jones & Nisbett, 1971) Aktør: situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet” Observatør: disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle mdt på studgulvet”

Systematiske feil i attribusjon Self-serving bias (Miller & Ross, 1975). Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt.

Systematiske feil i attribusjon Illusion of control (Langer, 1975) Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig. Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1; gevinst $50. VELGE lodd TILDELT lodd Senere, når f.p. ble spurt om hvor mye de skulle ha for å selge loddene sine, svarte VALG-gruppen $8.67; ikke-VALG gruppen skulle ha $1.96. M.a.o.: VALG  følelse av kontroll (over utfall) Manipulasjon:

Systematiske feil i attribusjon Misattribusjonseffektene Utgangspunkt: Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell aktivering (uspesifikk) + kognitiv merkelapp Aktivering