~ Om hønsehauken ~ En fugleart i haukefamilien. Hannen på ca. 600–1100 gram er bare halvparten så tung som hunnen på ca. 900–2000 gram. Vingespenn ca. 100–130 cm. Oversiden gråbrun, undersiden hvit med smale, mørke tverrstriper hos fullvoksen fugl. Inntil ca. to år gammel har ungfuglen mer gulhvit underside med langsgående, mørke dråpeflekker. Lang, gul og naken tars. Relativt brede og korte vinger, og lang hale med mørke tverrbånd. En relativt vanlig dagrovfugl, men sees likevel sjelden. Sees omtrent aldri i seilflukt (motsatt fjell- og musvåk), men skyter under jakt lynfort frem fra tett skog i lav flukt. I Norge har den tilhold i tett skog over det meste av landet. Stand-, streif- og trekkfugl. Utbredt med flere underarter over store deler av den nordlige halvkule. Les mer om hønsehauken på nettsidene til universitetet i Oslo. Mer om hønsehauken i dette dokumentet også
~ Utdypende stoff om hønsehauken ~ Rødlistestatus: Sårbar. Utbredelse: Asia, Afrika (Marokko) og Europa. Økologi: Knyttet til sammenhengende skogområder, men jakter også over åkrer. Lever av middels store fugler og pattedyr. Voksne er standfugler, ungfugl derimot trekker sydover i september-november. Norske funn: Hele Oslo og Akershus. Over hele landet hvor det er skog. Kommentar: Hønsehauken er har i tidligere tider hatt vid utbredelse i landets skoger. I norrøn gudelære omtales hauken Verfolne i asken Yggdrasil. Hauken omtales i Volsungesagaen som høvdingenes jaktfugl. Opp til vår tid er hauken brukt til å spå vær. Fuglen har gitt mannsnavnet Hauk. Vernestatus: Omfattes av Washingtonkonvensjonens liste II, Bernkonvensjonens liste II og Bonnkonvensjonens liste II. Gjenoppbygging- og restaureringstiltak: Ingen. Trussel: Skogbruk, faunakriminalitet, tidligere jaktpress og kraftlinjer. Nødvendige tiltak: Vern av økosystemene, naturlige habitat og opprettholdelse av levedyktige bestander av arten i dens naturlige omgivelser, rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, gjenoppbygging og rehabilitering av arten og overvåkning. Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus: 246