Karbon og perm liv (Invertebrat oppsummering og planter) Time 13

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan er et atom bygd opp?
Advertisements

Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?
Dinosaurene – jura og krittidens herskere og annet liv Time 17
Forside.
Under regnbuens tegn 1. Mosebok 9, 8-17.
Naturen som lekeplass for barnehagen
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Laget av Arne Sklett Larsen
Kenozoikum - overgangen til moderne liv Time 19
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer
Fremtidens matproduksjon
Klimaendringer og havforsurning
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Egyptisk kunst og arkitektur
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Forelesning SGO 2300 Bjørnar Sæther
Kenozoikum Time 18.
Prekambrium Time 3 Fra Wicander & Monroe 2000.
Prekambrisk liv Time 4.
Kambrium Time 6 Splitting of Rodinia Stratigrafi Norge Laurentsia
Kambrisk liv Time 7.
Evolusjon, systematikk Time 2
Ordovicium og silur liv Time 9
Hav og klima Helge Drange
Geologisk feltundervisning i Oslo-området
808 – Guds offerlam 1/3 Si, hvem er han som bærer sår og skrammer,
– På lag med framtiden i 100 år!
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Fremtidens matproduksjon
Regnskogen Vær De frodige skogene i sør-vest er avhengige av høye temperaturer hele året og mye nedbør. Regnskoger i tempererte soner trives mellom Stillehavet.
Planteceller og planter
Tenk deg en landsby der det bor 100 mennesker
Braut produkter.
Kapittel 6 oppgave k Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
Biologisk kontroll I naturen - veldig få arter som eksploderer i antall. Gjøre regnestykker - det skjer ikke.
Quiz om vann, klima og faste
På de høyeste bredde-gadene
Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Geologiske tidsskalaen
Grunnstoffene og periodesystemet
ATMOSFÆREN.
Nedbrytere Dyr, sopp og bakterier som lever av døde planter og døde dyr.
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Tema: De eldste spor etter liv
Likner du på han her? Tema: Hominidene Plan for timen:
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Begrepsark Begrep Forklaring organisme
Omgrepsark Omgrep Forklaring organisme
Prekambrium 4,6 milliarder – 543 millioner år
Altevatn-reguleringenTest: Changes in the flow of water: Effects on watercover and water velocity
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Klima i endring Helge Drange
Jordas ytre krefter.
Invertebrater - dyr uten ryggrad
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Kingdom Animalia SC.912.L.15.7.
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Livets historie.
Hinduisme Foto: Jose Pereira. Hinduisme Hinduismen er den tredje største religionen i verden. Man regner med at om lag 970 millioner mennesker er hinduer.
Utskrift av presentasjonen:

Karbon og perm liv (Invertebrat oppsummering og planter) Time 13

Dyreriket, de viktigste rekkene (phylum) Svamper Porifera Nesledyr Coelenterata (polyppdyr) Flatormer Mosdyr Bryozoans Rundormer Hjuldyr Armfotinger Brachiopods Bløtdyr Molluscs Leddormer Annelida Leddyr Arthropoda Pigghuder Echinoderms Hemichordater Hemichordata Ryggstrengdyr Chordater Virveldyr Vertebrates

Nesledyr (Polyppdyr eller sekkdyr) Coelenterata Cnidaria med nesleceller Hydrozoa Stormaneter Koraller (Antozoa) Fra Løvlie & Sirevåg1997

Tabulate korallformer Heliolites Solkorall Syringopora Rørkorall Halysites Favosites Kjedekorall Bikakekorall Fra Rasmussen 1969

Rugose koraller Koloniformer Enkeltstående Fra Rasmussen 1969

Morfologi hos rugose koraller Fra Black 1970

Scleractinia Trias til nå Fra Rasmussen 1969

Bahamas Acropora palmata Dominerende bølgebrytende korall Foto A. Mørk

Mosdyra sitter i små rom av kalk eller hornaktig stoff. Bryozoer Mosdyr Mosdyr er små dyr som vanligvis lever i kolonier. Hvert enkelt dyr er omkring 1 mm og har en krans av stive fangarmer rundt munnåpningen Fra Løvlie & Sirevåg1997 Mosdyra sitter i små rom av kalk eller hornaktig stoff. Fra Boas-Thomsen 1970

Bløtdyr Mollusker Bløtdyra har en uleddet kropp som helt eller delvis er omgitt av en hudfold. Mange bløtdyr er omgitt av et skall som skilles ut av kjertler i hudfolden På undersiden danner kroppsveggen en muskuløs fot Fra Løvlie & Sirevåg1997

Pelecypod Lamellibranch Bivalve Molluskklasser Pelecypod Lamellibranch Bivalve Mussel Shell Clam Cephalopod Chitin Gastropod Scapopod Fra Løvlie & Sirevåg1997

Bløtdyr Blekkspruter (cephalopoder) Nautilus Fra Gamlin & Vines 1988 Fra Boas-Thomsen 1970

Blekksprut Blekkspruter har en kropp med tydelig hode med øyne Rundt munnen sitter det fangarmer med sugekopper Bevegelse ved vannjet En kjertel skiller ut blekk når dyret blir skremt Fleste resente former mangler skall eller har innvendig rudimentært skall Fra Løvlie & Sirevåg1997

Nålevende blekkspruter Akkar 1 m Fra Løvlie & Sirevåg1997 Nautilus Sepia Spirula Fra Boas-Thomsen 1970 Fra Rasmussen 1969

Tverrsnitt Fra Rasmussen 1969

Cephalopoder Goniatitt Aptychus (lokk) Fra Rasmussen 1969

Goniatitter devon - perm Fra Rasmussen 1969

Amonitter jura - kritt Fra Rasmussen 1969

Ammonoidutviklingen Fra Rasmussen 1969 Fra Størmer 1966

Ammonitter ulike morfologiske varianter Fra Rasmussen 1969

Belemnitter Innvendig skall Fra Rasmussen 1969

Tidlig karbonsk havbunn Fra Wicander & Monroe 2000

Produktide fra karbon Fra Rasmussen 1969 Fra Størmer 1966

Permisk smårev Fra Wicander & Monroe 2000

Innsektene kom med plantene Innsektene var en dominerende terrestrisk gruppe, men er lite kjent fossilt Fra Rudwick 1974

Landplantenes utvikling En forutsetning for alt annet liv på land Devontiden en overgangsperiode Fra Wicander & Monroe 2000

Seinkarbonsk skog Cordaites trær Disse kunne bli opptil 50 m høye Fra Wicander & Monroe 2000

seinkarbonsk skog Store kullsumper Calamites opp til 6 m høye Slektning av kjerringrokk (snelle) Ofte steinkjerner Fra Wicander & Monroe 2000

Permiske bartrær fra Asker Fra Høeg 1966

Florautviklingen gjennom tidene devon - karbon - perm Før devontiden Alger dominerer Fra underdevon Psilofyter (globalt) Mellomdevon Differensiering av karsporeplanter Overdevon Langt mer avansert flora De tre karsporeplantene er i full utfoldelse Psilofytene borte Første opphopning av landplanter danner KULL (Bjørnøya) Karbon Vidreutvikling av overdevonfloraen Karsporeplantenes høydepunkt Steinkullfloraen høydepunkt i overkarbon (kullsumper dannet i varmt fuktig klima) Klare floraprovinser (glossopteris) Karbonfloraen Lepidofyter Calamiter Cordaiter Pteridostermer Bregner Perm: masseutdøn av planter Tørke (klimaendring)

Permisk masseutslettelse Utslettelse - “extinctions”: Total forsvinning av arter eller høyere “taxon” slik at de ikke lever videre noen steder Bates & Jackson 1984 Masseutslettelse - “mass extinctions”: Udefinert stor utslettelse -- Omfatter en stor del av artene -- (Big Five)

Effektiviteten til utslettelsen 99.9 % av alle arter er utslettet Store 5 = 5% av alle arter (Raup 1991)

Arters levetid Gjennomsnittsarten i havet lever kun omtrent 4 millioner år Det betyr en fornyingsrate på 25% per millioner år Hvis det er i størrelseorden 10 millioner arter på jorda så betyr dette at 2-3 arter naturlig skal dø ut hvert år Sepkoski 1994

Katastrofeteorier om utslettelser; 1950-78 Waves of cosmic radiation produced by supernova explosions (Schindewolf 1954, Krasovskiy & Shklovskiy 1957, Lingiger 1961, Russell & Tucker 1971) Intense volcanisms causing lethal radioactivity (Dyssa et al. 1960) Geomagnetic field reversal (Hays 1971) Bolide impact (De Laubenfels 1956:K-T boundary, McLaren 1970 Frasnian-Famennian) Abrupt change in seawater chemistry (Beurlen 1956) Spillover of cold brackish water from the Arctic Basin (Gartner & Keany 1978) leading to greenhouse effect (McLean 1978) Oppvarming og hydratutslepp

Big 5 Fra Wicander & Monroe 2000

Den permisk masseutslettelsen Begrensete kontinentalsokkeler Klimatisk betinget Kontinentkonfigurasjon Havstrøm-mønster Vulkanisme Oppvarming og hydratutslepp Mange nyåpnete nisjer kunne fylles i mesozoikum