Mellomkrigstiden: Fascismen og nazizmen Marius Vøllestad Bø vgs

Plan for undervisningen Krise for demokratiet Fascismens framgang Nazismens framgang

Krise i demokratiet Etter WW1 ble det opprettet mange nye og gamle europeiske stater med demokratiske lover Kun 12 europeiske land holdt fast på demokratiet i mellomkrigstiden Krisen førte til at mange ønsket en ”sterk mann” til å lede landet: Diktator

Fascismens fremgang I Italia ble Fascistpartiet dannet etter WW1 Målet var å gjenopprette ”Italias storhet” Mange rike var redde for en kommunistisk revolusjon i Italia, som i Russland De rike ville hindre arbeiderne i å overta makten Fascismen hadde andre verdier enn kommunismen 1922: Marsjen mot Roma Benito Mussolini blir statsminister i Italia

Fascismens fremgang Mussolini får mange stemmer ved fritt valg, og krevde makten fullstendig Han ble Italias diktator Det ble innført streng sensur, propaganda og fengsling av folk med andre meninger Flere andre land ble imponert over Mussolini, og ville gjøre noe av det samme Den farligste ”eleven” het Adolf Hitler

Nazismens fremgang Tyskerne var bitre etter tapet av WW1 De ble hardt behandlet av seiersherrene: De mistet store landområder, ble fratatt sine kolonier og måtte betale store krigserstatninger I tillegg måtte de ta på seg skylden for krigen 1919: Weimar-republikken: Skulle erstatte det gamle keiserdømmet med ny og demokratisk grunnlov

Nazismens fremgang Mange nektet å akseptere republikken Mange drømte om en ny krig der Tyskland kunne ta revansj En av disse var Adolf Hitler. Han mente nederlaget skyldtes forræderi utført av jøder, kommunister og sosialister Hitler ble med i nazistpartiet i 1919 Nazistene hadde et rasistisk menneskesyn

Nazismens fremgang Noen folkegrupper ble regnet som mer verdifulle enn andre. Sigøynere, polakker, psykisk utviklingshemmede og homofile ble forfulgt. Nederst på rangstigen kom jødene Nazistene var tilhengere av diktaturet, og skulle følge ”Der Führer” Partier, organisasjoner og ytringsfrihet skulle forbys Store likhetstrekk med fascismen, som var mindre rasistisk

Hitlers vei til makten Nazismen vokste frem hovedsakelig på grunn av dårlig økonomiske tider, og at tyskerne følte seg sviktet etter 1 Verdenskrig 1923: Hitler prøver å ta makten ved et statskupp, men mislykkes. Sendes i fengsel, der han skriver Mein Kampf Etter noen år med bedre økonomi i Tyskland, får nazistene mindre oppslutningen Rundt 1930 oppstår det igjen økonomiske problemer og nazistpartiet øker sin populæritet 1932: Nazistpartiet er størst i Tyskland Fikk også støtte av de rike og mektige som mente Hitler ville skape ro og orden

1933: Hitler blir utnevnt til rikskansler (statsminister) I løpet av få måneder med terror, gatekamper og demonstrasjoner klarte han erverve seg all makt, og ble diktator Han startet en kraftig militær opprustning Hitlers mål var å erobre områder i øst, Polen og Sovjetunionen Han brøt dermed Versailles-traktaten

Mange tyskere var fornøyd med den nye militærmakten Hitler sørget for bedring av veinettet De økonomiske forholdene ble bedre fordi prosjektene skapte mange nye arbeidsplasser Hundretusener ble innkalt til militærtjeneste Hitler var godt likt av folket

Jødeforfølgelse 1933: Myndighetene boikottet alle forretninger eid av jøder Jøder som arbeidet i stat og kommune mistet jobben 1935: Nürnberg-lovene: Forbød ekteskap mellom tyskere og jøder, og jødene mistet sine rettigheter som tyske borgere Tusener av jøder flyktet fra landet, men mange land nektet å ta dem i mot

Krystallnatten En ansatt ved den tyske ambassaden i Paris ble drept av en ung jøde. De tyske myndighetene brukte denne hendelsen mot alle jøder Jødiske forretninger og synagoger ble ramponert 20 000 jøder ble sendt i konsentrasjonsleirer og rundt 100 ble drept Jødene ble dømt til å betale erstatning for skadene de selv var påført

Politikk i Norge De fleste støttet opp om folkestyret Partiet Nasjonal Samling (NS) og Vidkun Quisling fikk noe oppslutning på 1930-tallet, men klarte ikke å endre styreformen i Norge Norges Kommunistiske Parti (NKP) fikk heller aldri stor oppslutning Dette er tegn på at demokratiet sto støtt i Norge, selv om tidene var vanskelig