Juridisk hjørne BTV`s tariffseminar 10. juni

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advertisements

Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Når det har skjedd: Varsling
Taushetsplikt for de folkevalgte politikere. Presentasjon av fung
Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget.
Offentlighetsprinsippet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Ytringsfrihet og lojalitet
Rettsregler vedrørende Internett og betydningen for informasjonsfriheten Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Norsk Skolelederforbund Samling – Troms 24. november 2009
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Offentlighetsprinsippet
Varsling Er alt slik det skal ved UiO?
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Rettslige prinsipper og interesser i styringen av offentlig forvaltning: offentlighet, rettssikkerhet og personvern Dag Wiese Schartum.
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
v/advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Lederkonferansen 2013 Utdanningsforbundet Troms 6. Mai 2013 Advokatfirma RAUGLAND as MNA.
Jeg er verneombud i HFK.
Offentlighet.
Personopplysningsloven
Oslo kommune Sykehjemsetaten Arbeidsmiljøloven Kai Jensen.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Signe Louise Berthelsen
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Offentlighet og partsinnsyn
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Oversikt.
Sosiale medier og mobilbruk i arbeidstiden
Arbeidstaker eller oppdragstaker?
innholdet i enkeltvedtak
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Varslere og ytringsfrihet HMS Samarbeidsforum 27. november 2006.
3 Marius Stub.
DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg1 I hvilken grad er sensur med og tilgangskontroll til Internett lovlig 9. mars 2006 Forsker Jens Petter Berg, IRI.
Rett til innsyn for enhver. Offentlighetsloven.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 5 12./14. mars Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Diskriminerings lovgivningen
Norges brannskole 6. juni 2007 Forvaltningsloven og offentlighetsloven. Advokat Åsunn Lyngedal.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Ytringsfrihet for offentlig ansatte og offentlige organer Advokat (H), Dr. juris Kyrre Eggen Oslo, 14. oktober 2015.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Mandal kommune Utkast til nye etiske regler For ansatte og folkevalgte i Mandal kommune Vilhelm Lunde Holme –økonomi.
ARBEIDSTAKERS YTRINGSFRIHET - VARSLERVERN Nils Kristian Lie advokat.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Arbeidsgivers styringsrett Konvertert fra spesialkurs.
Arbeidsrett vs. elevrett Når lærernes arbeidsrettslige vern står mot elevenes rett til et godt skolemiljø Cecilie R. Sæther, KS Advokatene Lederkonferansen.
Arbeidsgivers styringsrett Grunnopplæring del 2. Historie Industriell revolusjon og salg av arbeidskraft Arbeidstakerne samlet seg om krav mot arbeidsgiver.
Taushetsplikten i tverrfaglig samarbeid – utfordringer og muligheter
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
«Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner»
Offentlighetsprinsippet
Ulike former for ytring
Varslere – helter eller bråkmakere ?
Offentlighetsprinsippet
Betenkning rundt paragrafen om varsling i den nye arbeidsmiljøloven
Offentlighetsprinsippet
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, AFIN
Næringsforeningen i Stavanger-regionen Agenda 2. mars 2018
Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Utskrift av presentasjonen:

Juridisk hjørne BTV`s tariffseminar 10. juni KS advokatene v/ Tor Allstrin KS Omstilling og konkurranse

Tema for juridisk hjørne Taushetsplikt Sosiale medier – arbeidsrettslige spørsmål Andre spørsmål ?

Taushetsplikt

Forvaltningsloven § 13 Den alminnelige regel om taushetsplikt Presentasjon | 2010 Den alminnelige regel om taushetsplikt I tillegg finnes det regler om yrkesbestemt taushetsplikt (normalt strengere) – f. eks. helsepersonell § 13 omfatter bare: Privates personopplysninger Privates næringsopplysninger

Hvem har taushetsplikt? Presentasjon | 2007 Hvem gjelder taushetsplikten for: «Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan» Hva går plikten ut på: Ikke bare plikt til å bevare taushet Plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger

«Noens personlige forhold» Presentasjon | 2010 «Noe som det med god grunn er vanlig å ønske å holde for seg selv» Må være knyttet til enkeltperson At noe er en personopplysning etter personopplysningsloven fører ikke i seg selv til taushetsplikt Gjelder også opplysninger om døde og forsvunne personer Hva som er taushetsbelagt er ofte tvilsomt

Momenter Momenter som taler for taushetsplikt: Presentasjon | 2010 Momenter som taler for taushetsplikt: Opplysning som kan bidra til å utlevere eller skade en person i allmenhetens øyne Opplysninger gitt i fortrolighet Utlevering kan skade tilliten til forvaltningen Allmennhetens interesse i å bli kjent med opplysningen

Unntakene i § 13 annet ledd: Lite sensitive opplysninger Presentasjon | 2010 Fødested Fødselsdato og personnummer Statsborgerforhold Sivilstand Yrke Bopel Arbeidssted Med mindre….

Noen typiske kategorier Presentasjon | 2010 Slektskaps-, familie-, hjemforhold Fysisk og psykisk helse Karakter- og følelsesliv En rekke opplysninger om utdannelse, arbeid og økonomiske forhold Oppfatninger, holdninger og innstillinger, seksuell legning

Nærmere om arbeidsforhold Presentasjon | 2010 I utgangspunktet ikke taushetsplikt: Arbeidssted- og arbeidstid Yrke og stilling Tidligere arbeidsforhold Lønn og godtgjørelse i det offentlige I utgangspunktet taushetsplikt: F.eks: enkelte opplysninger om arbeid i forsvaret eller etterretningen

Utdanning I utgangspunktet ikke taushetsbelagt Presentasjon | 2010 I utgangspunktet ikke taushetsbelagt Gjelder også karakterer for høyere utdanning Karakterer fra grunnskole og videregående mer usikkert Merk: egen unntakshjemmel i offl. § 26 for karakterer

Økonomiske forhold I utgangspunktet taushetsbelagt: Bidragsplikt Presentasjon | 2010 I utgangspunktet taushetsbelagt: Bidragsplikt Mottar sosial stønad Eiendom på tvangsauksjon Mislighold av private gjeldsforpliktelser I utgangspunktet ikke: eiendomsrett og bruksrett til eiendom Lønn og inntekt som går fram av offentlige skattelister

Holdninger og oppfatninger Presentasjon | 2010 Religiøs og politisk oppfatning som utgangspunkt taushetsbelagt Medlemskap i partier, foreninger og organisasjoner – må vurderes konkret LO, UNIO, Akademikerne, Norges Bondelag? Mer spesielle ?

Straffbare og klanderverdige forhold Presentasjon | 2010 Tradisjonelt: Opplysninger om straffbare forhold som utgangspunkt underlagt taushetsplikt Men en viss oppmyking har skjedd Uklart område – noen momenter: Næringsvirksomhet eller som privatperson Yrker som det er knyttet særlig tillit til Bare mistanke, eller konstatert lovbrudd

Særlig om offentlig ansatte Presentasjon | 2010 Skal ivareta allmenne interesser Taushetsplikt noe snevrere for opplysninger knyttet til arbeid for det offentlige Momenter Stillingsnivå Betydningen av tillit fra allmennheten

Offentlig ansatte - eksempler Presentasjon | 2010 Søkt, fått el. Ikke fått en stilling Lønn og godtgjøring Reiseregninger Oppsagt, avskjediget? Straffbare handlinger i tjenesten?

Nærmere om forholdet til kommuneloven § 31 og 31 a Nye regler som trer ikraft 1. juli 2011 Den nye kommuneloven § 31 skal klargjøre/presisere gjeldende rett Ny prosedyrebestemmelse i § 31 a

Sosiale medier i arbeidslivet – noen utvalgte problemstillinger Definisjon: medier/tjenester som Ved hjelp av webbasert teknologi åpner for interaksjon mellom brukere som tillater publisering og utveksling av brukergenerert innhold som ikke har en overordnet redaktør/avsender

Særtrekk Ytringer som skjer stadig og impulsivt som sjelden gjennomgår kvalitetskontroll som ofte gjøres i den tro at man er i det private rom som ofte kan spores til avsenders virkelige identitet og som ofte er søkbare (også for arbeidsgiver)

Nærmere om hva sosiale medier er? Sosiale medier I KS KS IKT & Kommunikasjonsavdelingen

KS Omstilling og konkurranse

KS Omstilling og konkurranse Statssekretær Guri Størvold (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet bruker Facebook til å gi støtteerklæring til Gelius. «Oslo-biskopen demonstrerer høyden under taket i Den Norske Kirke ved å ville kvitte seg med sogneprest Gelius. La oss beholde Gelius - men Kvarme kan vi godt klare oss uten!» Med disse ordene oppdaterte statssekretær (SP) Guri Størvold Facebook-profilen sin onsdag morgen. - Statsråden informert - Jeg har et personlig forhold til Gelius. Han var presten som konfirmerte meg i Beitstad i Nord-Trøndelag, forklarer Størvold. Mener du det er greit at statssekretær Størvold poster en støtteerklæring til Gelius på Facebook? Si din mening nederst i saken. Statssekretæren understreker at hun uttaler seg som privatperson, og ikke på vegne av hverken regjeringen eller Senterpartiet. - Er statsråden informert om at du har ytret dette offentlig? - Hun er informert i ettertid, men jeg ba ikke om forhåndsgodkjenning for å legge det ut på egen facebookside. - Uproblematisk Størvold har 1320 venner på Facebook, og hennes profil er åpen for dem som ikke er hennes venner også. Hun ser ikke noe problem i at hun, som statssekretær, kommer med slike ytringer offentlig. - Jeg har ytringsfrihet som alle andre, og da må jeg kunne komme med slike ytringer så lenge det ikke er på vegne av andre. Dette er mitt synspunkt, sier hun. - Mener du at Kvarme bør avsettes? - Kvarme og de med hans syn går det mange av på dusinet, mens det er ikke så mange som Gelius. Det må være rom for sånne som ham, sier Størvold. KS Omstilling og konkurranse

- Hennes private mening Statsråd Liv Signe Navarsete sier følgende i en kommentar til Aftenposten.no - Dette er Guri Størvolds private mening. Hun uttaler seg ikke verken på regjeringen eller Senterpartiets vegne. Utover det har jeg ingen kommentar. Guri Størvold er statssekretær for Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Her fra en spørretime i Stortinget i 2009. FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX - Blir en del av den offentlige samtalen Per Edgar Kokkvold FOTO: SCANPIX - Det er uproblematisk at en person av hennes kaliber legger ut en slik melding på Facebook. Hun har samme rett som alle andre til å bruke sin ytringsfrihet, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Men, sier han, Størvold må regne med at dette blir fanget opp av medier og andre, og blir en del av den offentlige samtale. - Det er et kontroversielt syn, så mange vil reagere. Men det skal være plass for kontroversielle syn, sier Kokkvold.

Noen utvalgte problemstillinger Bruk av sosiale medier som bakgrunnssjekk Arbeidstakers (og –givers) plikter – noen grove trekk Lojalitet og ytringsfrihet generelt – forholdet dem i mellom Varsling Gjør det seg gjeldende spesielle forhold ved sosiale medier knyttet til lojalitet og ytringsfrihet? Noen spesielle betraktninger rundt sosiale medier, herunder faremomenter og kontrollmuligheter Reaksjoner/sanksjoner? KS Omstilling og konkurranse

Nærmere om bakgrunnssjekk via sosiale medier Arbeidsmiljøloven § 13-4 Diskrimineringsloven § 7 Likestillingsloven § 4

Partenes plikter i et løpende arbeidsforhold Arbeidsgivers omsorgsplikt Arbeidstakers arbeidsplikt – arbeidskraft til disposisjon mot lønn Herunder lydighetsplikt – plikten til å etterkomme ordre Lojalitetsplikt Positiv fremme Avstå fra handlinger/ytringer som strider mot virksomhetens interesser. KS Omstilling og konkurranse

Rettslige utgangspunkter - I Ytringsfrihet Hjemmelsgrunnlag; Grunnloven §100; ”Ytringsfrihed bør finde Sted.” (1. ledd)) ”Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. ” (3.ledd)  ” Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.” (4. ledd)                  KS Omstilling og konkurranse

Grunnloven § 110 c EMK art 10 Gjennom Grunnloven § 110 c § 110c.        ”Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.        Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov. Menneskerettsloven av 1999.”

Nærmere om ytringsfrihet «Arbeidstakere har samme ytringsfrihet som enhver annen borger […]. Inngrep i ytringsfriheten krever en særskilt begrunnelse. Arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver er en slik særskilt begrunnelse som setter begrensninger for hvor frie arbeidstakers ytringer kan være». Ot.prp.nr. 49 (2004-2005).

Altså; Etter grunnloven § 100 har arbeidstaker fri rett til å uttale seg om faktiske forhold ved virksomheten delta i politisk og faglig debatt om spørsmål som berører virksomheten KS Omstilling og konkurranse

Rettslige utgangspunkter - I Begrensninger i ytringsfriheten krever en særskilt begrunnelse Hvilke rettslige begrensninger i er praktiske i et ansettelsesforhold? arbeidsavtalen styringsretten lojalitetsplikten grovt utilbørlige ytringer (privat autonomi) KS Omstilling og konkurranse

Rettslige utgangspunkter - II Lojalitetsplikten Rettslig grunnlag – blant annet Rt. 1996 s. 1401: "Det rettslige utgangspunktet er at det gjelder en alminnelig, ulovfestet lojalitetsplikt i arbeidsforhold, se blant annet uttalelser i Høyesteretts dommer i Rt. 1990 side 607 og Rt. 1993 side 300. ” Innhold – plikt til å hensynta arbeidsgivers interesser Antakelig både positiv og negativ side Kun ytringer i eget navn Internt/eksternt? skille mellom offentlig ansatte og privat ansatte? KS Omstilling og konkurranse

Se også forarbeidsuttalelser «Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt fremme disse. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte». NOU 2004:5

Hva er (il)lojalitet? Om en ytring er illojal avgjøres etter rettspraksis ut fra en skjønnsmessig helhetsvurdering Sentrale momenter: forsvarlig faktisk grunnlag arbeidstakerens stilling hvem han/hun ytrer seg til er intern varsling forsøkt KS Omstilling og konkurranse

Rettslige utgangspunkter - III Varsling i aml § 2-4 Innhold; (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. Innskrenking eller utvidelse ? Forholdet til de ulovfestede reglene Vurderingstema; Har arbeidstaker forsvarlig grunnlag for kritikken, og har arbeidstaker tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgiverens og virksomhetens saklige interesser med hensyn til måten det varsles på? KS Omstilling og konkurranse

Formål; fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet signalisere at varsling både er lovlig og ønsket, å avdekke og stoppe ulovlig og uetisk praksis samt å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø

Gjør det seg gjeldende spesielle forhold ved sosiale medier knyttet til lojalitet og ytringsfrihet? KS Omstilling og konkurranse

Skal eller bør det innføres retningslinjer? Faktorer av betydning Aktualitet Retningslinjers begrunnelse Arten av bruken – skadelig? Jf lojalitetsprinsippet Mulig gevinst? Jf KS´ oppfordring Motstrid mellom å forby eller overvåke, og aktivt bruke selv? [Herunder hvordan bør de utformes]. KS Omstilling og konkurranse

Hvordan bør retningslinjer utformes I dialog med ansatte (tillitsvalgte/vernetjenesten) Korte og lettfattelige Ikke bare «ikke» Skille virksomhetens brukerkonto med private Inntas i en bredere kommunikasjonspolitikk

Eksempler Kan jeg bruke sosiale medier for private formål i arbeidstiden Kan jeg oppgi arbeidsgivers navn i sosiale medier Kan jeg delta i diskusjoner på internett?

Hvordan opptrer man på sosiale medier? Sosiale medier I KS Arbeidsgiver får noe igjen for tiden du bruker! 78% bruker mer tid på sosiale medier i arbeidet enn for ett år siden. Skill mellom tiden du bruker på personlige Facebook-oppdateringer og tiden du bruker på jobb-relaterte nettverk Flytende grenser mellom arbeidstid og fritid (alltid tilgjengelig) KS Omstilling og konkurranse 42

Noen aktuelle skjæringspunkter I arbeidstiden Til profesjonell bruk Til privat bruk Med arbeidsgivers utstyr I fritiden Glidende overgang ved ass til arb giver? KS Omstilling og konkurranse

Bør en ha retningslinjer? Bevissthet om sammenblanding Risiko? Erstatning? Bør en ha retningslinjer? Bevissthet om sammenblanding Fare for identifikasjon ansatt/arbeidssted Privat bruk av virksomhetens e-post? Referanser til arbeidssted/jobbsituasjoner? Bør en forby? KS Omstilling og konkurranse

Arbeidsgivers kontroll Vil kreve kontrolltiltak § 9-1. Vilkår for kontrolltiltak i virksomheten (1) Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. (2) Personopplysningsloven gjelder for arbeidsgivers behandling av opplysninger om arbeidstakere i forbindelse med kontrolltiltak med mindre annet er fastsatt i denne eller annen lov. NOU 2009:1: «Proporsjonalitetsprinsippet…. Innebærer…. at graden av overvåkning skal stå i forhold til det eller de problemene arbeidsgiver ønsker å løse». KS Omstilling og konkurranse

Se sammenhengen med personopplysningsloven m.v. Personopplysningsloven § 8 («Vilkår») Se videre personopplysningsforskriften kap 9

Hva kan jeg / skal jeg si til hvem? Taushetsplikt Personvern Offentlighet Varslere Ytringsfrihet Lojalitetsplikt Innsynsrett Opplysningsplikt

Eventuelle sanksjoner Hvilke reaksjoner ser vi for oss? Advarsel Oppsigelse Avskjed (Straff) KS Omstilling og konkurranse