Håndtering av muggsopp i arkivene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Innføring i hygiene.
Radon.
Vask, stell og bevaring av tekstiler
Rosèvin.
Høytrykkspyling av avløpsledninger
AQUAVIBRON.
Å opprettholde et godt immunforsvar
Informasjon om Cisplatin (2 dager)
Brann i metaller Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Jan Erik Andersen Oslo brann-
hos barn i barnehage og skole
Tiltak mot sopp og råteskader
Arbeidstilsynets tilsynskampanje avløp i kommuner
Sårbehandling Mye ny kunnskap om sår og sårheling og sårbehandling, men fortsatt er det veldig mye vi ikke vet Sår gror raskere på ponni enn på hest Sår.
Smittevern på legekontoret
Sjekkliste for smitteprosedyre ved stor smittefare
Stoffkartotek-veileder
Informasjon om Paclitaxel
HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet
Arkivutstyr og arkivlokale
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Innleggelse, stell og komplikasjoner
TENNER FOR LIVET! ELDRE OG TANNHELSE
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Kurs i legemiddelhåndtering for
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Kurs i legemiddelhåndtering for pleieassistenter/hjemmehjelpere i hjemmetjenesten Denne kan stå på når deltagerne kommer.
Skole helsetjeneste Helsestasjon og skolehelse tjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge fra 0 –20 år individuelle og grupperettede tiltak,
ARBEIDSMEDISIN - definisjon
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Smittemåter og smitteforebygging
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
VERDENSROMMET Av: Hannah.
Insekticider - toksikologi
Yrkesvaksiner - et forebyggende tiltak for vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Smitteverndagene 2005 Overlege Ingrid Sivesind.
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Mail: Farlig avfall brann- & vannskader Tom Eriksen Tlf Mail:
Filip Lindgren Barnesenteret SiV
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Astma og rhinokonjunktivitt Allergi og miljø
Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
Cake Q1 Risikoutsatte grupper - bruk av masker 1.
Skole helsetjeneste Helsestasjon og skolehelse tjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge fra 0 –20 år individuelle og grupperettede tiltak,
Forkjølelse Lege Rolf Møller
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Hygiene og renhold.
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Å tenke på ved kjøp av MC utstyr
Sand i vann, det går an - Abrajet
Håndholdt vibrebrende verktøy CAKE. Helse effekter Akutte effekter Redusert blodgjennomstrømning Redusert følelse/finmotorikk Problemer med å utføre presisjonsoppgaver.
Kjemikalieeksponering - Maersk Drilling Norway
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Informasjonsmøte Øyvind Høvding.
Jordforurensing- sett i et helseperspektiv Finn Markussen Overlege, Helsevernetaten
Presentasjonen er laget av Hilde Hov
Helsestasjon og skolehelse tjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge fra 0 –20 år Skole helsetjeneste.
Deponering av papirarkiver administrative arkiver og rettighetsdokumentasjon Vibeke Hammerhaug June Wahl Arkivlederseminar 2015.
Arkivledersamling 21. november 2013 June Wahl og Vibeke Hammerhaug.
Byggavfallskonferansen 2011 Arbeidsmiljø – skadelige kjemikalier i byggavfall Vemund Digernes, fagsjef.
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Infeksjonssykdommer - av Emil Nygårdgård. Infeksjonssykdommer Mikroorganismer Bakterier, virus og sopp Overalt Ca 10 ganger flere bakterieceller i kroppen.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
FOREBYGG STIKKUHELL UNNGÅ SMITTE Når uhellet er ute
Utskrift av presentasjonen:

Håndtering av muggsopp i arkivene Arkivlederseminar Larvik, 5.6.2013 Vibeke Hammerhaug

Hvorfor økt fokus på muggsopp? Behov for økt kompetanse om emnet ved IKAK - og i arkivmiljøet nasjonalt Forberedelse til egen muggsaneringsavdeling i IKAKs nye arkivbygg - Forstå gangen i en saneringsprosess - Innrede og bygge opp muggavdelingen slik at den dekker vårt behov - Hospitering, møter, kurs og veiledning fra papirkonservatorer i Arkivverket - Utenlandsk faglitteratur Eiernes økte behov for rådgiving og bistand i forbindelse meg muggsopp i egne arkiver - Økt fokus har gjort at flere har oppdaget muggsopp i egne arkiver

Erfaringer – eierkommuner Holmestrand kommune – Bente Gustafson Rådgiving – testet selv Larvik kommune – Bente Holmen Et svært omfattende prosjekt, også i nasjonal målestokk Kviteseid kommune– Gro Degnes Muggsopp på deponert arkiv – testing – isolering – sanering Befaring i kommunen – testing Re kommune – Lise Brit Haugen Befaring – testing – rådgiving i forbindelse med saneringsprosjekt Tønsberg kommune – Grete Vallumrød Befaring – rådgiving

Hva er muggsopp? Hurtigvoksende mikroskopiske sopper, som lever av å bryte ned organisk materiale.

Begreper Muggsoppvekst Muggsoppsporer Aktiv muggsopp Passiv muggsopp Levende muggsopp Død muggsopp Vekst Frø

Gunstige levevilkår for muggsopp RH over 65 % - Kan gi muggvekst innen 48 timer Høye temperaturer - Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft - Muggsopp trives best ved 25-30 grader Temperatursvingninger (lufta/overflater) - Fare for kondensering Dårlig luftsirkulasjon - Fare for ”lommer” med ideelle levevilkår (Makro-, mikro- og nanoklima) Dårlig renhold - Opphoping av organisk næring for muggvekst

Næring Organisk næring, særlig cellulose Vokser først og fremst på organiske materialer, som f. eks. papir, tre, tekstil. Kan også vokse på uorganiske materialer hvor det er avsatt organisk skitt, som f. eks. håndfett, støv og papirfibre. Dårlig renhold kan gi god grobunn for muggsopp. Høyt støv/reolstøv inneholder ofte både rikelig med soppsporer og nødvendig organisk næring for muggvekst

Hvordan oppdage muggsopp? Mugglukt = muggsopp Pulverlignende belegg Misfarging Papir som bukter/krøller seg Fukt eller vann

Hvordan skader muggsopp arkivmaterialet? Misfarging Raskere nedbrytingstid Går i oppløsning pga. fukt Vannskader kan bety forurensing Utilgjengelig for brukere

Muggvekst på uorganisk materiale – mulig hvis skittent

Muggvekst forårsaket av høy RH i arkivlokalet

Pulverlignende belegg

Misfarging pga. muggsopp

Papir som sveller og/eller krøller seg kan bety muggsopp

Helseplager av muggsopp Infeksjonssykdommer Influensasymptomer (hodepine, unormal trøtthet, feber, mm) Irriterte slimhinner (rennende/tett nese, rennende/såre øyne, mm) Mage- og tarmproblemer (bl.a. diaré) Hudirritasjoner (kløe, eksem, rød hud, o.l.) Gjentagende infeksjoner / nedsatt immunforsvar Svært alvorlig for de med nedsatt immunforsvar Allergier og allergiske reaksjoner Astma (ny eller forverret) Forverring av kjente allergier Nye allergier / sensibilisering Forgiftninger Tretthet, generell uvelhet, hodepine, irriterte slimhinner, hudbetennelse, rhinitt, halsbetennelse, astma, mm)

HMS Muggsoppvekst er IKKE akseptabelt i noen grad innendørs! Ikke grunn til hysteri når det gjelder helsefaren, men må likevel alltid tas alvorlig. Normalt ikke akutt farlig for friske personer. Økte forekomster over tid kan gi helseskader også for friske personer. Vi har alle en egen ”terskel” for hvor mye muggsopp vi tåler, og jo oftere vi eksponeres for muggsopp, jo raskere nås denne terskelen. Lovdata: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp, mm) på arbeidsplassen (FOR 1997-12-19 nr 1322) Bruk alltid tilfredsstillende personlig verneutstyr (PVU)!

PVU Vernemaske minst partikkelfiler P3 Hansker Tettsittende vernebriller Heldekkende vernedress

Mistanke om muggsopp? Ved oppdagelsen: Håndteringen av funnet: Ikke rør materialet unødig! Varsle den som sitter med ansvar for arkivlokalet og/eller personalet Håndteringen av funnet: Bruk PVU! Dekk til rent materialet for å unngå spredning Hvis tørt – støvsug slik det står i hyllene Forsegle det infiserte materialet før transport til rengjøringssted / muggsaneringsfirma / midlertidig lager Løse problemet: Finn og utbedre årsaken til fukt-/muggskaden Ev. rensing må skje på egnet sted med god luftsirkulasjon Egnet utstyr til tørrensing (børster, museumsstøvsuger, mm) Hvis mer enn små mengder – en jobb for profesjonelle!

Ny muggsaneringsavdeling