BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius Født 1832 i Kvikne Død 1910 i Paris

http://www.youtube.com/watch?v=bdl-_JptrmI BJØRNSONS LIV http://www.youtube.com/watch?v=elvz9Q9h3QI BJØRNSON HOLDER TALE http://www.youtube.com/watch?v=vOuwQnPph6Q BEGRAVELSE

Synnøve Solbakken http://www.youtube.com/watch?v=s9plI3pV4qA FILM http://www.youtube.com/watch?v=ylYUWkW8YhU LYDBOK

AULESTAD http://www.maihaugen.no/no/aulestad/

Fødested Bjørnstjerne Bjørnson ble født i 1832 på gården Bjørgan i den lille bygda Kvikne nord for Tynset.

Oppvekst 1837 ble faren Peder Bjørnson, som hadde vært pastor i Kvikne, overført til Nesset prestedømme i Romsdal, og det var i dette området Bjørnson vokste opp.

BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius LYRIKER TALER FOLKELÆRER DRAMATIKER POLITIKER REDAKTØR TEATERSJEF RÅDGIVER OG HJELPER for kjente og ukjente

Det norske Theater i Bergen Bjørnson var leder for Det Norske Theater i Bergen 1857-59

Bjørnson og damer Det fortelles at Bjørnson var svært glad i damer og hadde en mengde damebekjentskaper. En gang han skulle ut på reise, sa Karoline at hun ville hoppe ut fra verandaen dersom han innledet et nytt damebekjentskap. Da Bjørnson kom gående oppover veien på heimturen, så han Karoline stå på verandaen. Da ropte han opp til henne: Hopp Karoline, hopp!

Utdanning 12-17 år gammel gikk han ved middelskolen i Molde, som var den nærmeste byen, 17 år gammel ble Bjørnson sendt til Heltbergs studentfabrikk i Christiania for å avlegge eksamen og studere ved universitetet i byen. Han fullførte eksamen artium i 1852. Da begynte Bjørnson snart å jobbe som journalist. Han skrev litteratur- og teateranmeldelser og ivret for en fornorskning av scenekunsten.

Giftermål I 1858 giftet han seg med 18 år gamle Karoline Reimers (1835 – 1934) skuespillerinne fra Bergen de forble gift helt til hans død.

Barna til Karoline og Bjørnstjerne Einar (1864-1942) Erling (1868-1959) Bergliot (1869-1953) Dagny (1871-1872) Dagny (1874-1888)

Bergljot Bjørnson Datteren Bergljot og Gudsønnen Sigurd Ibsen blir viet i Bjørnsons arbeidsværelse på Aulestad. Brudgommens far var ikke tilstede,han meldte forfall pga sykdom. Han hadde imidlertid sett Bergljot som 16 åring i Schwaz og var da blitt overbevisst om at her var Sigurds kone!

Bergljot Bjørnson og Sigurd Ibsen Venninnene Susannah Ibsens og Karoline Reimers ungpikedrømmer : Den enes sønn skulle gifte seg med den annens datter.

Bosteder Norge: Aulestad Paris Schwaz Roma

Aulestad

AULESTAD Bjørnstjerne Bjørnson og kona Karoline f. Reimers på Aulestad i Gausdal, som de kjøpte 1874

Riksmålsforbundet, grunnlagt av Bjørnson 1907 en norsk språkpolitisk organisasjon Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899 kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet». Riksmålsforbundet arbeider for bevaring og dyrking av det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge, riksmål har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den tvungne opplæringen i nynorsk.

Bondefortellinger "En glad gutt" 1860 og "Synnøve Solbakken" 1857 er de mest kjente bondefortellingene. Disse romanene var ment som et innlegg for bonden. Bjørnson ønsket å gi et positivt blide av bonden og det norske bygdesamfunnet.

Fortellemåte bondefortellinger Han måtte finne en "norsk" fortellemåte. Han hentet ideer og inspirasjon fra fortellemåten i sagaene og eventyrene.

Språk bondefortellinger I språket brukte han en del norske ord og uttrykk slik som Asbjørnsen og Moe hadde gjort i sine eventyrsamlinger. For å skape en troverdig skildring lar han leserne oppleve personene gjennom samtaler og handlinger. Det er her vi finner likhetstrekkene med sagalitteraturen. I sagaene blir personene skildret gjennomhandlinger og replikker.

Ja, vi elsker Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten til Norges nasjonalsang i . Fetteren Richard Nordraak skrev melodien 1863

Jeg velger meg april! Jeg velger meg april! I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder, - dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter, - i den blir somren til.

Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1903. Og her hyldes han av formannen i Nobelkomitéen, C. D. af Wirsén, med denne lovprisning: "Herr Björnstjerne Björnson! Då Eder diktning otvunget ställt sig i rena och upphöjda idéers tjänst; då den uppställt för människans lif höga kraf, hvilka i vissa fall ( "En Handske" ) af många ansetts alltför stränga, men i sin ädla stränghet äro vida att föredraga framför den löslighet, som röjes i blott alltför många af dagens litteraturalster; då Eder snillrika och världberömda poesi, som har djupa rötter i natur och folklif, men och i Edra egna starka öfvertygelser, förenar etik och poetisk hälsa, så har Svenska Akademien ansett seg böra ägna Eder ljusa genius en hyllning genom att tilldela Eder årets Nobelpris, och Akademien får nu i underdånighet anhålla att H. M. Konungen ville till Eder öfverlämna denne gärd af Akademiens beundran. "

BIBLIOGRAFI Synnøve Solbakken (1857) Mellem Slagene (1857) Halte-Hulda (1858) Arne (1859) En glad gutt (1860) Smaastykker (1860) Kong Sverre (1861) Sigurd Slembe (1862) Maria Stuart i Skottland (1864) De Nygifte (1865) Fiskerjenten (1868) Digte og Sange (1870) Arnljot Gelline (1870) Fortællinger I-II (1872) Brude-Slaatten (1872) Sigurd Jorsalfar (1872) Kong Eystejn (1873) En Fallit (1875) Redaktøren (1875)

bibliografi Magnhild (1877) Kongen (1877) Kaptejn Mansana (1879) Det nye System (1879) Leonarda (1879) Støv (1882) Over Ævne. Første Stykke (1883) En Hanske (1883) Det flager i Byen og paa Havnen (1884) Geografi og Kærlighed (1885) Paa Guds Veje (1889) Nye Fortællinger (1894) Over Ævne. Andre Stykke (1895) Lyset (1895) Paul Lange og Tora Parsberg (1898) To Fortællinger (1901) Laboremus (1901) På Storhove (1902) Daglannet (1904) Mary (1906) Når den ny vin blomstrer (1909)

Bjørnsons død og begravelse Bjørnstjerne Bjørnson døde 26. april 1910 i Paris, hvor han i noen år hadde tilbrakt vintrene. Han ble begravet med stor ære og sorg, etter å ha blitt hentet hjem til Norge av et norsk krigsskip. Han er stedt til hvile på Vår Frelsers gravlund i Oslo.