Realismen 1875-1890 Celine Vi har om tidsepoken realismen.

Presentasjon om: "Realismen 1875-1890 Celine Vi har om tidsepoken realismen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Realismen Celine Vi har om tidsepoken realismen

2 Innhold Begynnelsen av realismen Industrialiseringen
Realistenes tanker og meninger Samfunns påvirkerne Språket Viktige personer Det vi har om er begynnelsen av realismen, industrialiseringen, realistenes tanker og meninger, samfunns påvirkerne, språket og viktige personer.

3 Realismen Begynnelsen
Georg Brandes innleder realismen «Det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debat» Industrialisering Fra bondesamfunn til industrisamfunn Paris 1848 Bjørnstjerne Bjørnson omveltning «En Falitt» - første omslag Camilla Collett 1855 roman Celine Georg Brandes innleder realismen med en forelesning fra «Hovedstrømmer i det 19ende Aarhundreds Litteratur». «Det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debat». Han kritiserte litteraturen, og ville ha mer samfunnskritisk sammenheng med utviklingen i resten av Europa. 3. Industrialiseringen startet tidlig på 1800 tallet i Europa, men kom ikke til Norge før 1850. 4. Norge utvikler seg fra bondesamfunn til industrisamfunn. I Paris i 1848 blir det opprør. Folket vil ha frihet, likhet og brorskap. Tanken om dette strekker seg helt til Norge, og samfunnsproblemene kan ikke overses. I 1854 skriver Bjørnstjerne Bjørnson om at landet trues med omveltning. Mange regner dramaet «En Falitt» av Bjørnstjerne Bjørnson som det første omslag i Norsk litteratur. Problemene begynner å ta stiling, og i 1855 skriver Camilla Collett den første egentlige romanen i Norge. Romanen setter fokus på at kvinner har rett til å gifte seg etter følelser, ikke penger og andre midler.

4 Celine Bildet: Dette bildet av Camilla er fra København i Danmark rundt 1860 tallet.

5 Industrialisering Handelsmenn og håndverkere Fabrikker
Bønder og leilendinger U-landet forandres Overklassen brytes opp, borgerskapet får makt Dårlige arbeidsforhold Fagforeninger som ivaretar interesser I byene lever handelsmenn og håndverkere. Fabrikker blir også til, de trenger stor arbeidskraft. Bønder og andre fattige mennesker drar til byen for å få seg jobb. I Norge på denne tiden er landet et u-land, men dette forandres sterkt etter industrialiseringen. Den rike overklassen brytes opp, og det nye borgerskapet får makt i den økonomiske og politiske veien. På denne måten blir Norge et i-land. Det er ikke bare en dans på roser for arbeiderne som har flyttet inn i byen. Arbeidsforholdene på fabrikkene er ikke vilkårlige, og arbeidsdagene er lange (12-14 timer). Lønnen er heller ikke stort å skryte av. Av disse grunnene dannes fagforeninger som skal ivareta arbeidernes interesser. U-land eller utviklingsland er en betegnelse for land som ennå ikke har fått industrialisering. I-land eller industriland er et rikt land som er utviklet.

6 Industrialisering Karl Marx klassekamp Gud og religion
Thranittbevegelsen Trussel for makthaverne oppvigleri Resultatet Proletariatet Arbeiderklassen har frigjort seg og har makten Celine En tysk filosof ved navn Karl Marx mener at det er lover for hvordan samfunnet skal utvikle seg. Klassekamp er nødvendig hvis arbeiderklassen skal frigjøre seg. Han mente at troen om Gud forstyrret menneskets tankegang, og at det kun var arbeiderne som kunne frigjøre seg. Han mente at Gud og all annen religion var dop for folket. En mann ved navn Marcus Thrane ble tilhenger av det Karl Marx mente, og stiftet thranittbevegelsen. Denne stiftelsen ble en trussel for makthaverne. Thrane blir fengslet for oppvigleri. Resultatet av industrisamfunnet førte til borgerskap og samarbeid. Dette gir en god start for proletariatet av et samfunn der arbeiderklassen har frigjort seg og har makten. Målet med proletariatet er et klasseløst samfunn uten embetsmannsstyret. Bildet: Karl Marx

7 Realistene Tendensromaner Synspunkt i samfunnsdebatten
Hindret menneskets frihet «Et Dukkehjem» «Komme etter hvem som har rett, samfunnet eller jeg» Bryte samfunnets normer Hovedpersoner, undertrykte kvinner En sann og troverdig virkelighet Uttrykksformer - romanen og dramaet Objektiv forteller Forfatterne skrev tendensromaner. Dette gjorde de fordi de ville komme med et synspunkt i samfunnsdebatten. Samfunnet hindret friheten til menneskene, ved problemer i form av ektefelle, kirke, skoleverk eller sosial tilhørighet. Det er dette realistene kritiserer. Et eksempel på en konflikt finner man i «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen. Hovedpersonen vil utforske verden å «komme etter hvem som har rett, samfunnet eller jeg». Realistene tror på at man kan realisere seg selv ved å bryte gamle skikker og normer. Hovedpersoner i tekster presenterte ofte de som ikke hadde valgmuligheter i samfunnet, særlig undertrykte kvinner ble tatt i bruk. Alle samfunnskritikerne ville formidle realiteten på den mest sanne og troverdige måten. De fremste uttrykksformene som ble brukt var romaner og dramaer. Det er vanlig å bruke en objektiv forteller.

8 Realistene Begrenset innsyn i fortellingens personer I rekkefølge
Kort tidsperiode Nærmere virkeligheten for leseren Kritikk mot samfunnsgrupper Karakteren - Representant for en gruppe Ledet til rett og galt I romanene var det et begrenset innsyn i fortellingens personer. Handlingen i dramaene og novellene foregikk kronologisk, altså i rekkefølge. Og var over en kort tidsperiode. Slik at de som leste ville ha følelsen av at teksten er nærmere egen virkelighet. Forfatterne rettet for det meste kritikken til samfunnsgrupper, sjeldent individuelt. De ga egenskaper til karakterene sine som gjorde de til representanter for en gruppe, for. eks. en hyklersk prest. Leseren ble ledet til hva som var rett og galt gjennom de nye realistiske tekstene.

9 Samfunns påvirkerne Henrik Ibsen
«… ingen dikter gjennomlever noe isolert. Hva han gjennomlever, det gjennomlever hans samtidige landsmenn med ham …» Georg Brandes – ikke nok realistisk 1870 Charles Dickens, Leo Tolstoj, Gustav Flaubert Francois Voltaire, Immanuel Kant, Charles Darwin, John Stuart Mill og Auguste Comte Celine Henrik Ibsen skriver «… ingen dikter gjennomlever noe isolert. Hva han gjennomlever, det gjennomlever hans samtidige landsmenn med ham …» Med dette gjenspeiler han at alle opplever det samme i samfunnet, og at samfunnsproblemer trengs å bli tatt opp og skrevet om. I 1870 årene var det ment at litteraturen skulle være realistisk, noe Brandes mente ikke hadde skjedd i Norden enda. Han mente ingen hadde fulgt tankene fra resten av Europa. Diktere fra andre land ble en inspirasjonskilde, som Charles Dickens, Leo Tolstoj og Gustave Flaubert. Tenkere og vitenskapsmenn var en stor påvirkning på realismen, som Francois Voltaire, Immanuel Kant, Charles Darwin, John Stuart Mill og Auguste Comte. Bildet: Georg Brandes

10 Språket Mellom 1850 til 1900 Kommunen bestemmer 1885 En av tre
Skoletilbud Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen Norske forfattere deltar i debatten Celine Årene mellom 1850 og 1900 er preget av mye språk. I 1885 blir det bestemt at kommunene selv skal velge hvilket språk som skal bli brukt på skolen. Før 1850 er det kun 1/3 av barn som lærer å lese og skrive. Fra 1850 til 1900 kommer det skoletilbud, så nesten alle barn lærer å lese og skrive. I 1892 kommer leseboken Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen ut. Elevene fikk ikke lov til å skrive dette språket, siden det var et dannet språk, men de skulle venne seg til det. Mange norske forfattere deltar i debatten om det norske språket.

11 Jean-Francois Millet 4.10.1814 Fransk maler Overgangsfigur
Europeisk kunsthistorie Gustave Courbet Vincent Van Gogh Barbizon-skolen Jean-Francois ble født 4.Oktober Han var også en fransk maler og ble sett som en overgangsfigur mellom romantikk til realisme I Europeisk kunsthistorie. Han malte franske bondekulturer og det fikk stor betydning for Gustave Courbet og Vincent Van Gog. Jean var også en av grunnleggerne av Barbizon-skolen. Døde 20.Januar 1875.

12 Jean-Francois Millet

13 Kvinner Som Plukker Aks
Dette er et bildet som heter “kvinner som plukker aks” og er malt av Jean I 1857.

14 Gustave Courbet 10.6.1819 Ornans,Frankrike Jus,stadium paris Maler
Stor realist Realisme Gustave Courbet ble født 19.Juni I 1819 I Ornans som ligger I Frankrike. Etter et kort jus,studium forlot han hjembyen sin og reiste til paris for å bli en fransk maler og ble først tatt som den store realisten eller kunstneren I historien, han var også den personen som ga kunstretningen’s navn. Realisme. Gustave døde 31. Desember I 1877.

15

16 Senere 1870 Æresmedaljen Napoleon III Politisk rolle
President,Franske kunstnerforbundet Byråd I pariskommunen I 1870 ble Gustave tildelt den franske æresmedaljen av Napoleon III, men han mottok den ikke! Han fikk spørsmål om en politisk rolle til å bli president I det franske kunstnerforbundet og til byrådet I pariskommunen også.

17 Dorfausgang im Winter Dorfausgang im Winter, 1868

18 Christian Krohg 13.8.1852,Vestre aker 16.10.1925, Oslo
Maler,forfatter,journalist Georg Anton Krohg Statens kunstakademi, Motiver Prostituerte Skagenmalerne,kunstnerkoloni Født 13.August 1852 i vestre aker. Døde 16.Oktober 1925 i Oslo Var en Norsk maler,forfatter og journalist Sønn av jurist og kongelig fullmektige Georg Anton Krohg. Han var professor og direktør ved statens kunstakademi i Når Christian malte, hadde han motiver fra hverdagslivet, mest fra dets mørke sider. Hans malerier er særlig kjent av de prostituerte Christian var en av de i den sentrale skagenmalerne. Skagenmalerne var en skandinavisk kunsterkoloni som var virksom, mest på tallet.

19 Christian Krohg

20 De fire store Henrik Ibsen Bjørnstjerne Bjørnson Jonas Lie
Alexander Kielland

21 Henrik Ibsen’s Barndom
Skien Trelaster Tvangsauksjon Velstående til fattige Apotekerlære (78 år) Født i Skien Faren var trelaster, men når Henrik var 7 år gikk faren konkurs Hjemmet ble solgt på tvangsauksjon De gikk fra velstående til fattige Flyttet til Grimstad for å gå i apotekerlære når han var 12 år

22 Henrik Ibsen Dårlig Økonomisk Diktet i smug Heltbergs studentfabrikk
Dårlig på skolen Skuespill og artikler «Catilina» «Jeg er kunstner Irene, og jeg skammer meg ikke over den skrøpelighet som kanskje kleber ved meg. For jeg er født kunstner, ser du. –og blir så annent enn kunstner likevel» Stor Forfatter William Shakespeare Italia og Tyskland Det gikk dårlig økonomisk, og det gikk bare verre da han fikk en sønn med en av tjenestejentene hans Han var ensom, fattig, sky og diktet i smug I 1850 flyttet han til Kristiania for å gå på Heltbergs studentfabrikk, her møtte han de tre andre store Han strøyk i to fag og fikk 3 i norsk stil, men han gadd ikke å ta eksamen igjen så han bestemte seg for å bli forfatter Han skreiv mye skuespill og artikler fram til 1864, men fikk ikke særlig godt betalt Første skuespillet han skrev het «Catilina» «Jeg er kunstner Irene, og jeg skammer meg ikke over den skrøpelighet som kanskje kleber ved meg. For jeg er født kunstner, ser du. –og blir så annent enn kunstner likevel» 1899 En av våre største forfattere Blir ofte sammenlignet med William Shakespeare Tilbrakte en stor del av livet i Italia og Tyskland

23 Ibsen’s kjente verk 1866 - Brand 1867 - Peer Gynt
Kejser og Galilæer Et Dukkehjem 1881 – Gengangere En Folkefiende Vildanden Rosmersholm Hedda Gabler

24

25 Bjørnstjerne Bjørnson’s Barndom
Bjørgan prestegård Nesset i Romsdal Middelskole i Molde Ikke skoleflink Midtpunktet i kameratflokken Fikk nok av skolen Avsjedsdikt «Jeg vil være en dikter. Jeg vil ingen eksamen ta.» Han levde fra Han vokste opp på Bjørgan prestegård i kvikne i Østerdalen Flyttet til nesset i romsdsal da han var 5 år Da han var 12 år flyttet han hjemmefra for å gå på middelskole i molde Han var ikke spesiellt skoleflink ble fort midtpunktet i kameratflokken p.g.a sine evner til å opptre, fortelle og organisasere I 1849, da han var 17 år, fikk han nok av skolen og molde Når han dro gav han et avsjedsdikt: Nu farvel! Førdømte skole! Nu farvel! Mitt fengselhull! En min sjel for snever kjole Var du – din by et rakkerhull. «Jeg vil være en dikter. Jeg vil ingen eksamen ta.»

26 Bjørnstjerne Bjørnson
Heltebergs Studentfabrikk Stort inntrykk Dikter Prøvde Ikke så flittig Eksamen i 1852 Skreiv en del småfortellinger og artikler Mellom slagene Streng oppdragelse Flytta til Kristiania og begynte på heltebergs studentfabrikk. Bjørnsons lærer Henrik Heltberg gjorde sterkt inntrykk på Bjørnson, og senere beskriver Bjørnson den gamle lærern med humør og varme i diktet «gamle Heltberg». La ikke skjul på at han ville bli dikter. 4. Fikk penger av faren i begynnelsen, men var ikke flittig på skolen så dette sluttet 5. I 1852 tik han eksamen artium, fortsatte ikke å studere 6. Tok lang tid før han slo igjennom, før han slo igjennom skriv han en del småfortellinger og artikler 7. Slo igjennom med skuespillet ”mellom slagene” etter to år som journalist 8. Fikk en streng og koralsk oppdragelse, og hans senere dikting er mye preget av dettet

27 Bjørnstjerne Bjørnson
København Karoline Reimers Bergen Ja vi elsker Rømte til Danmark Flyttet til Roma Karoline og sønnen flyttet etter Paris Lyriker I 1856 dro han til københavn, og her hadde han en veldig god periode, det var også her han begynnte å skrive sitt store verk: synnøve solbakken Giftet seg med skuespilleren Karoline Reimers Da flyttet de til bergen fordi bjørnson hadde fått stilling som medredaktør i aftonbladet, men fikk sparken etter kort tid p.g.a at han var for kritisk til det som sjedde i samfunnet I 1870 skriv han ja vi elsker som han er kanskje mest kjent for Rømte fra barn og kone og dro til danmark, her hadde han et forhold til en prostituert kvinne Men så fant han ut at han ville satse alt på dikting og flyttet til Roma Karoline og sønnen flyttet etter, og dette ble Bjørnstjerne veldig glad for, og i årene etter gav hun Bjørnstjerne mye støtte Flyttet til Paris og bodde der fra Presenteres ofte som forteller og dramatiker, men var først og fremst lyriker

28 Mest kjente verk - Bjørnson
1856 – Mellom slagene 1857 – Synnøve Solbakken 1857 – Thrond 1858 – Halte-Hulda Arne 1860 – En glad gutt 1861 – Kong Sverre 1862 – Sigurd Slembe 1864 – Maria Stuart i Skotland 1870 – Ja vi elsker 1872 – Sigurd Jorsalfar

29

30 Alexander Kielland’s Barndom
Faren Stavanger Fornem latinskole Heltbergs Studentfabrikk Sønn av rik kjøpmann Fra stavanger Begynnte på byens fornemme latinskole i 1855, her gikk han i 12 år Begynnte på heltbergs studentfabrikk og tok juridisk embetseksamen i 1871

31 Alexander Kielland Beate Ramsland Darwins teori Ikke så bra Frankrike
Bjørnson synes Kielland var veldig flink ”noveller” Da han var 23 år giftet han seg med Beate Ramsland Darwins teorierI motsetning til de andre dikterne begynnte han å dikte når han var voksen Det gikk ikke så bra i begynnelsen Han dro til Frankrike i 1878 og der ble han kjent med blant annent maleren Frits Thauow og Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnson synes Kielland var veldig flink og anbefalte Kielland til forleggeren sin i København på det varmeste Slo igjennom med boken ”noveller” som gjorde han berømt i norden

32 Mest kjente verk - Kielland
1879 – Noveller 1880 – Garman og Worse 1882 – Skipper Worse 1883 – Gift

33

34 Jonas Lie Hokksund Faren Heltberg Tromsø Juridisk embetseksamen
Thomasine Lie Bjørnson Dikt og blad Kongsvinger Jonas er fra Hokksund Sønn av en embetmann Tok eksamen hos heltbrg i 1851 Bodde noen år i Tromsø Tok senere jurdisk embetseksamen Giftet seg med sin kusine Thomasine Lie Ble god venn med Bjørnstjerne når begge bodde i Kristiania Han skriv dikt og var bladutgiver Flyttet til Kongsvinger som saksfører, men fikk økonomiske problemer p.g.a spekulasjoner i skogseiendommer, så han flyttet tilbake til Kristiania

35 Jonas Lie Alvor ”Den fremsynte” Dikterlønn Barndommen i Tromsø
Utenlands Sosiale romaner Problemer under debatt ”familien på Gilje” Romantradisjon Begynte å skrive for alvor først nå Slo igjennom med boken ”den fremsynte” i 1870 Et år etter fikk han dikterlønn av stortinget Barndommen i Tromsø preget hans forfatterkarriere Dro utenlands i 1880, bodde i Frankrike og Tyskland, men flyttet tilbake i 1906 Skriv fles sosiale romaner Lie setter problemer under debatt Mest berømte bok er ”familien på gilje” Utviklet den noeske romantradisjonen

36 Mest kjente verk - Lie 1882 – Gå på 1883 – livsslaven
1883 – Familien på Gilje 1886 – Digte 1889 – Digte 1891- Trold 1896 – Dyre Rein 1901 – Når jernteppet faller

37

38 Charles Robin Darwin 1809-1882 Naturforsker Stammer fra apene
Ingen gud motstand Han ble født i 1809 og døde i 1882 Han var en britisk naturforsker Han fant ut at menneskene stammet fra apene, og med det at menneskene har en plass i dyreriket. Han mente at det ikke fantes noen gud som skapte jorda, men at det var en naturlig skapelse. Hans teorier med at det ikke fantes noen gud fikk stor motstand fra kirken, siden det har alltid vært slik at folk har trudd på gud.

39 Charles Robin Darwin

40 Karl Marx 1818-1883 Forfatter, filosof og økonom Marxisme Klassekamp
Han levde fra Han var en forfatter, filosof og økonom Han regnes som grunnleggeren av Marxisme, som er en rekke politiske og filosofiske teorier Han var veldig opptatt av klassekamp, klassekampen var mellom proletariatet og borgerskapet. Proletariatet er arbeiderklassen og borgerskapet er overklassen.

41 Karl Marx

42 Marcus Møller Thrane 1817-1890 Thranebevegelsen 1848 1851 Ateist
Han levde fra Han stiftet den såkalte Thranebevegelsen, Thranebevegelsen var den første norske arbeiderbevegelsen i Norge. De argumenterte for at arbeiderne skulle få stemmerett, slik at de kunne få en talsmann på stortinget, som kunne endre lovene. De mente også at skolen skulle være lik for alle, og at de skulle lage sparebanker, slik at folk kunne få orden på økonomien sin. Bevegelsen hadde medlemmer fordelt på 400 foreninger. Han ble fengslet i 1851 og regjeringen gransket organisasjonen hans, i alt ble 127 medlemmer arrestert for forbrytelser mot statens sikkerhet. Etter dette ga Thrane opp og organisasjonen gikk i oppløsning. Han var ateist, som vil si at han ikke trudde på guds eksistens, så i begravelsen hans nektet han at noen kristne skulle komme.

43 Marcus Møller Thrane

44 Kilder Bilder hentet fra http://www.flickr.com/
Fra saga til CD 9a Forfattere: Marit Jensen, Per Lien ISBN: Forlag: Fagbokforl. Utgitt: 2009