Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Høgskolen i Oslo IKT i naturfag Skedsmo 11. mars 2010 Tonje Hilde Giæver (memex.hio.no)
Advertisements

STUDIESPESIALISERING 2012/2013
Program-fagene: Psykologi 1 og 2
FYSIKK 1 Hovedlinjene i den nye læreplanen
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Naturfagsenteret Naturfag i norsk utdanning Anders Isnes Danmarksbesøk april 2005.
Nye læreplaner – nye utfordringer?! Fysikermøtet 2005
Grunnleggende spørsmål om naturfag
VALG AV MATEMATIKKFAG OG PROGRAMFAG
Teknologi og forskningslære
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Nytt fra naturfagfronten
Hva er fysikk? Naturen er styrt av fysiske lover og prinsipper som beskriver og forutsier fenomener i naturen og universet Planetenes bevegelser Legemers.
Velkommen til Tanks.
Porsgrunn videregående skole - Sammen om mestring, mangfold og miljø.
Hvorfor velge realfag Realfagkompetanse er
Eksperimenter i fysikk og fysikkeksperimenter i skolen
Kvalifisert for høyere utdanning
EKSAMEN vg1 Studieforberende utdanningsprogram
På mulighetenes marked
Timeplan ut uka Tirsdag: Vurdering og feltnøtter
Elever som forskere i naturfag – med wiki
MATEMATIKK - Kunnskapsløftet innvirkning på matematikkfaget.
Realfag ved Bergen Katedralskole Hva er realfag?
MATEMATIKK - Kunnskapsløftets innvirkning på matematikkfaget.
Sunnland Einar Stølevik
Læreplanen Historie Vg2.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Opplegget er utarbeidet i et samarbeid mellom:
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Forelesning 7: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Forelesning 9: Den Vitenskapelige Revolusjonen
O PPTAKSVEIER TIL INGENIØRUTDANNING T RINE H OTVEDT S AMORDNA OPPTAK.
Landskonferansen for fysikkundervisning Gol 10. – 13. august 2008
Bruk av digitale stellarium i astronomiundervisningen Olav Holm Kvitsund Gymnas Landskonferansen for fysikkundervisning,
PROGRAMFAG MATEMATIKK
Grunnleggende ferdigheter - ikke bare et ansvar for norsklæreren
Valg av matematikk og realfag
Oversikt fagkrav studier
Angell og Henriksen, Fysisk institutt Prosjekt FYS 21: Empirisk-matematisk modellering i skolefysikken Carl Angell (UiO) Øystein Guttersrud (UiO) Ellen.
Valg av programfag for studiespesialiserende utdanningsprogram
Praktisk arbeid og naturvitenskapelig allmenndannelse
DidIKTikk, digital kompetanse i praktisk undervisning
Velkommen til Newtonrommet!
Velkommen til: Debatt om ny læreplan i fysikk Norsk fysikklærerforening og Norsk fysisk selskap.
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen.
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
Eikeli videregående skole FAGVALG. Hvordan gjøre et mest mulig riktig og gjennomførbart valg? Interesser Faglige forutsetninger Motivasjon Trivsel.
Naturfagdidaktikk hovedtemaer:
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Tomatdyrking som forskningsområde Forskerne lager hypoteser og tester disse. Dette kan omfatte faktorer som temperatur belysning luftfuktighet CO 2 – nivå.
REALFAG  Matematikk  Fysikk  Kjemi  Biologi  IT.
KUNNSKAPSLØFTET Ny struktur/nytt innhold i realfagene Den ”nye” eleven/studenten etter kunnskapsløftet.
Fysikk på Sandvika vgs Fredrik Gade. Fysikk? Fysikk handler om å observere beskrive prøve å forklare fenomener i naturen (hele universet)
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Ny læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet  Bygger på L97  Generell del lik  Læringsplakaten.
Eikeli videregående skole. Hvordan gjøre et mest mulig riktig og gjennomførbart valg? Interesser Faglige forutsetninger Motivasjon Trivsel.
PROGRAMFAG MATEMATIKK Verdt å merke seg: Dersom du på Vg2 velger matematikk R1 eller S1: faller fellesfaget i matematikk (3 t) bort og du må ta enten:
Programområde: Realfag Programfag for Vg 2 og Vg 3
Ulike undervisningsformer - digitalisering av undervisning
Velkommen til Riska ungdomsskole
Velkommen til Riska ungdomsskole
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
Hva er realfag? B – Samarbeid
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Utskrift av presentasjonen:

Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram FYSIKK Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Hva er fysikk? Fysikkfaget handler om å observere beskrive prøve å forklare fenomener i den delen av naturen som ikke er levende

Eksempler Hvorfor faller steiner rett ned, og ikke på skrå? Hva skal til for at legemer endrer fart? Hvordan dannes et lyn? Hvordan dannes strømmen i sykkelcomputeren? Hva er det som holder månen i bane rundt jorda? Er det mulig at klokker som har svært høy fart går saktere enn klokker som er i ro? Hvordan virker transistorer? Hvilke naturlover er det som forklarer klimautviklingen?

Struktur i fysikkfaget To programfag: Fysikk 1 (5 t/u i Vg2) Fysikk 2 (5 t/u i Vg3) Fysikk 1 Klassisk fysikk Moderne fysikk Å beskrive naturen med matematikk Den unge forskeren Fysikk og teknologi Fysikk 2

Hovedområde 1: Klassisk fysikk De viktigste fysikklovene i mekanikk, elektrisitetslære, termofysikk Bølgefenomener Energibegrepet Fysikk 2: Feltbegrepet (Gravitasjon, elektrisitet, magnetisme) Sirkelbevegelser Støtprosesser

Hovedområde 2: Moderne fysikk Naturens byggesteiner I mikrokosmos I makrokosmos Stråling Fysikk 2: Kvanteteori Relativitetsteori

Hovedområde 3: Å beskrive naturen med matematikk Fysikk 1: Systematisere observasjoner Utvikle fysiske lover på matematisk form Bruke disse til å finne ut hva som vil skje i framtida Fysikk 2: Matematisk språk i fysikken (eks. vektorer, derivasjon, integrasjon) Matematiske modeller for fysiske prosesser Elektronisk behandling av observasjonsdata

Hovedområde 4 Den unge forskeren Fysikk 1 og Fysikk 2: Fysikk som eksperimentelt fag Trening i bruk av måleinstrumenter Planlegge, gjennomføre, vurdere, dokumentere og presentere forsøk Hvordan etableres vitenskapelig kunnskap? Mulige konflikter og dilemmaer

Hovedområde 5 Fysikk og teknologi Fysikk 1 og Fysikk 2: Fysiske prinsipper som grunnlag for anvendelse i moderne teknologi Forutsetninger og begrensninger Digitalisering

Arbeidsmåter i fysikk Teori, forelesninger Oppgaveløsning Eksperimenter, observasjoner Ekskursjoner

Grunnleggende ferdighetsmål Å kunne uttrykke seg muntlig i fysikk Å kunne uttrykke seg skriftlig i fysikk Å kunne lese i fysikk Å kunne regne i fysikk Å kunne bruke digitale verktøy i fysikk

Hvorfor velge fysikk? Nødvendig bakgrunnsfag for å kunne utdanne seg til Lege, tannlege, farmasøyt, … Meteorolog, astronom, … Ingeniør, sivilingeniør (bygg-, anlegg-, prosess-, elkraft-, elektronikk-, informatikk-, kjemi-, bio-, ……) Naturfag- og fysikklærer M.m.m Interessant allmenndannende fag Bakgrunnsfag for mange ulike interessante, utfordrende, og godt betalte jobbtyper Stort behov for fysikk-kompetanse i det norske samfunnet

Er fysikk vanskelig? Faget krever at en jobber jevnt og besluttsomt De fleste får omtrent samme karakter i fysikk som i matematikk

Velkommen som fysikkelev!