Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet Helse- og omsorgskonferansen 7.11.2011 Kristin Standal, Bærum kommune Terje Myhre, Abilia AS Dag Ausen, SINTEF IKT

Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009) Som en del av den nasjonale strategien bør alle brukere av pleie- og omsorgstjenestene i alle kommuner få tilbud om en ”Trygghetspakke” hjemme innen 2015. DAG 2 2

Anbefaling Trinn 1: Videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke Trinn 2: Ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medier Trinn 3: Ta i bruk teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen DAG NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg (juni 2011)

Innovasjonsmessige utfordringer Mange enkeltstående løsninger – vi må ha løsninger som ”snakker sammen” Lav kompetanse og forståelse av fagfeltet hos mange leverandører Vi kan ikke prøve og feile! Det handler om mennesker – verdighet – omdømme Lite erfaring og lav kompetanse Kommunene trenger oppstarthjelp og verktøykasser DAG

Forskningsutfordringer Hvilke behov skal trygghetspakken dekke? Hvordan skal teknologien skape et tryggere hjem som muliggjør at personer kan bo hjemme så lenge de vil? Hvordan tilrettelegge teknologien slik at den fungerer for brukerne? Hvordan organisere tjenestene rundt? Finansiering av en tjeneste i samspill mellom det private og det offentlige? DAG

Teknologidemo på Henie Onstad seniorsenter i Bærum DAG / KRISTIN Etablert arena nær brukere Synliggjøre velferdsteknologi Effekt av filmer Velferdsteknologibegrepet har fått innhold Verktøy for dialog og forståelse 6

Behovstrappen- revidert KRISTIN Dagens behovstrapp bør tilpasses muligheten som teknologi-støtte gir: e.g. starte tidligere med teknologi for forebygging, som gjør at behoiv for tyngre tjenester utsettes. Man kan også se for seg flere trinn i trapp: stegvis utvidelse av teknologistøtte i takt med økte behov Animering: første to bilder illustrerer friske eldre- som i dag ikke får noen tjenester. Mann med stokk illusterere brukere som begynner å trenge hjelp- dvs behov for hjelp til e.g medisinering. Hygienbe, tilsynsbesøk etc… Dame med briuller: illustrerer brukere med demens, som er en ressurskrevende gruppe i dag. Siste bilde topp høyre: illustrerer brukere på sykehjem Bildene under trappen illustrerer andre grupper: barn med spesielle behov /fysisk psykisk handicap; og slagpasientene. IMORGEN IDAG 7

Ulike nivåer av behov- ulike behov på hvert nivå…. TP C TP D TP D TP C TP C TP C TP B KRISTIN Nivå A- de ”friske”- vil det virke forebyggende å tilby en eller annen form for trygghetspakke (TPA) som kan utsette behov for tjenester? Nivå B og nivå C: de brukere som får tjenester hjemme i dag, C= tyngre tjenester enn B (eksempel på brukere B og C er konkretisert gjennom brukerprofilene Bjarne og Bjørn (for behov på nivå B) og Camilla og Christian på de påfølgende slidene. Det er mot denne type brukere kommunene har flest tjenester i dag. TP B TP B TPA TPA ”TP”- står for trygghetspakke! IMORGEN IDAG 8

75 år, bor sammen med frisk mann som er engstelig Barn langt unna Birgit (75) 75 år, bor sammen med frisk mann som er engstelig Barn langt unna Er nettopp kommet hjem etter lårhalsbrudd Ustø Har vært på rehab opphold Har hjelp til dusj Savner sosialt fellesskap Fastlegen er ikke på banen (er ikke oppdatert på brukerens behov eller ønsker ikke samarbeid) Bjørn (70) Begynnende kognitiv svikt Han har ektefelle i jobb Barn langt unna Kone og døtre bekymrer seg - og også for moren Liker å gå tur - fysisk frisk Ennå ingen tjenester, ingen medisiner Ut på tunet tilbud- dagsenter Har egen pc- erfaren - bruker skype Fastlegen utreder ham for demens KRISTIN Hvem er det vi snakker om? 9

Hvem er fru Paulsen? KRISTIN (Intro til film) Hvem er "fru Paulsen"? 10

Bo lenger hjemme Livskvalitet Omsorgskapasitet Samfunnsøkonomi TERJE

Livskvalitet Mestring Sosial kontakt Trygghet for bruker Deltakelse Mestring Sosial kontakt Trygghet for bruker Trygghet for familie "Vi mener at hvis de eldre får teknisk bistand til å huske ting og mestre hverdagen, så går antallet alarmer ned, de greier mer selv og føler seg tryggere." TERJE

Passive og aktive hjelpemidler Passive: Kontrollere bruker – gi alarm om bistand Aktive: Gi bruker støtte til selv å mestre sin situasjon. Aktive hjelpemidler minsker brukers bistandsbehov Aktive hjelpemidler øker livskvalitet TERJE

Et besøk hos fru Paulsen FILM (3D animasjon) TERJE forklarer underveis

Veien videre Kan teknologien møte krav til robusthet og stabilitet? Hva med sikkerhet og personvern? Behovskartlegging: Trygghetspakke for hjemmeboende (Innomed forprosjekt) Hovedprosjektsøknad: Trygghetspakken – pilot (Hovedstadsfondet/Oslofjordfondet) Flere kommuner! KRISTIN: Om krav til teknologien og forventninger fra kommunen DAG: Om å forstå behovene bedre gjennom å prøve ut teknologien (nivå 1 og nivå 2)

Takk for oppmerksomheten! www.sintef.no/velferdsteknologi TV2 nyhetene 30.8.2011