Samspill Jord - Kultur - Dyrking Naturgrunnlaget Berggrunn og jordsmonn Klima

Jordsmonn Ulike fraksjonsstørrelser Ulik evne til å holde på fuktighet Ulik evne til å holde på og avgi næringsstoffer Ulikt innhold av mineraljord og organisk jord (mold) Ulikt innhold av mikro- og makronæringsstoffer Ulik surhetsgrad

Til sammen gir dette: en variasjon i vekstbetingelser som gjør at enkelte jordtyper passer for enkelte kulturvekster.

Kulturvekstene Ulike krav til næring Ulike krav til jordtype Ulike krav til fuktighet Ulike krav til vekstsesong

Dyrkingsmetoder Hva fjernes fra åkeren gjennom avlinga ? Hvilken forgrøde ? Vår eller høstpløying - tap av næringsstoffer gjennom erosjon ? Lett eller intensiv bearbeiding av jorda ? Spredning av husdyrgjødsel om høsten, før såing eller i vekstsesongen ?

Når man vet: Hvilket jordsmonn man har Hvilken kulturvekst man skal dyrke Hvilke dyrkingsmetoder som brukes Da har man et grunnlag for GJØDSELPLANLEGGING!!!

Og så trenger du… Penger på driftskreditten.

GJØDSEL ER DYRT !!! BRUK RIKTIG MENGDE TIL RIKTIG TID PÅ RIKTIG MÅTE !!!

Spredning av kunstgjødsel Samtidig med såing/utplanting ? Startgjødsling ? Gjødsling en gang eller flere ganger ? På overflata, like under overflata, samme dybde som såkorn/frø, eller under såkorn/frø ?

Plantenæringsstoffene Makronæringsstoffer Mer enn 1g/kg tørrstoff i avlinga.

Nitrogen (N) Nitrat (NO3-) og ammonium (NH4+) Lavt innhold i de fleste typer husdyrgjødsel. Plantene tar opp nitrat, men gjødsla inneholder også ammonium. Bakterier i jorda omdanner ammonium til nitrat. Vaskes lett ut, og kan omdannes fra ammonium til ammoniakk (gass) Råstoff for aminosyrer - protein i plantene Det viktigste næringsstoffet for plantene, men fremmer bladvekst og kan derfor gi store planter med lite avling (høye og frodige kornaks med lite korn, store potetplanter med små poteter).

Næringskrav (N) Korn: 8-12 kg/daa Potet: 10-15 kg/daa Kløverrik eng: 5-10 kg/daa Beite: 11-16 kg/daa (delt)

Fosfor (P) Tas opp av plantene som H2PO4- Høyt innhold i de fleste typer husdyrgjødsel. Tilgjengelighet knyttet til pH. Ved lav pH bindes fosforet til jern og aluminium. Vaskes i liten grad ut av jorda. Brukes til transport i plantene, og til å bygge opp stivelse. Gir ikke økt vekst, men bedret kvalitet av avlinga.

Næringskrav (P) Korn: 2-3 kg/daa Potet: 4-6 kg/daa Kløverrik eng: 2-5 kg/daa (delt) Beite: 2-6 kg/daa (delt) Fosfor er viktigst på vårparten.

Kalium (K) Tas opp av plantene som K+ Finnes i mange mineraler, og det naturlige innholdet i jorda kan være høyt. I husdyrgjødsel finner man spesielt mye kalium i urin. Binder seg svakt til partikler i jorda, men vaskes lett ut. I plantene er kalium med på å regulere væskebalansen i cellene. Plantene kan ta opp for mye kalium på bekostning av magnesium, og dette kan føre til graskrampe hos Q.

Næringskrav (K) Korn: 3-8 kg/daa Potet: 12 kg/daa Kløverrik eng: 10-16 kg/daa (delt) Beite: 0-3 kg/daa

Svovel (S) Tas opp av plantene som SO4- (sulfat-ioner) Sulfat-ioner vaskes lett ut av jorda. Svovel er en bestanddel i to aminosyrer som er viktige for oppbygging av protein, blant annet proteinet gluten som gjør at kornet hever. En viktig svovelkilde har tidligere vært luftforurensning. Etter renseteknologiens fremskritt har man blitt nødt til å tilsette svovel til fullgjødsel (2-12,5%) Blautgjødsel fra storfè inneholder ca 500g svovel/tonn.

Kalsium (Ca) Tas opp av plantene som Ca2+ Er vanlig i jorda, blant annet sterkt bundet i feltspat, glimmer og amfibol. Finnes også svakere bundet i kalkstein, dolomitt og skjellsand. Kalsium er viktig i flere prosesser i plantene. Tilføres via kalking. Lite innhold i kunstgjødsel og husdyrgjødsel.

Magnesium (Mg) Tas opp av plantene som Mg2+ Er alltid tilsatt fullgjødsel (1,2 - 2,5 %) Dolomitt, som brukes til kalking, inneholder 12 % magnesium. Magnesium inngår som en del av klorofyllet. Mangel på magnesium gjør at planten får lyse felt mellom bladnervene.