VEFSNA FORSØKSRING – KALK OG KALKING

Presentasjon om: "VEFSNA FORSØKSRING – KALK OG KALKING"— Utskrift av presentasjonen:

1 VEFSNA FORSØKSRING – KALK OG KALKING
Karl-Jan Erstad, Rådgivande Agronomar AS Hammerfall Dolomitt, des. 2007

2 Årsaker til forsuring N-gjødsel Sur nedbør
1 kg N  1 kg CaO Sur nedbør Nedbryting av organisk materiale Utvasking i atlantisk klima Bortføring med avling Tommelfingerregel: like mykje kalk som handelsgjødsel

3 NORSK GRUNNLAG FOR KALKING
Nivå 1 Giftig Al, Fe og Mn  pH >5,0-5,5 Nivå 2B Mineralisering av N og P  pH min. 5,5-6,5 Nivå 2B Tilstrekkeleg tilførsel av Ca og Mg  pH min. 5,5-6,5 Binding av tungmetall  pH min. 6,0-6,5 Pb, Cd, Hg, Cu, Ni etc. Jordstruktur  pH min. 7,0 på tung mineraljord Helst brentkalk eller hydratkalk, evt. mikronisert kalk

4 KALKTRONG I HØVE TIL NH4 –INNHALD I MINERALGJØDSEL
NH4+-N-del Kalktrong kg CaO/kg N 50% 0,75 kg 55% 0,90 kg 60% 1,05 kg Formel ved utrekning – ekstra kalktrong i kg CaO / kg N : 0,75 + 0,03 x (NH4+-del – 50%) - kan nyttast i heile området 0-100% Rein NH4+-gjødsel: 0,75 + 0,03 * 50 = 2,25 kg CaO / kg N Kalksalpeter (NH4+-del 7%): 0,75+ 0,03 x (-0,43) = -0,54 kg CaO/ kg N

5 KALKING TIL MINERALJORD
pH-heving med 1 eining, kg CaO-ekv./daa i området pH 5-7 Jordart Moldfattig Middels moldhaldig Moldrik Sand, silt 100 200 300 Lettleire 400 Mellomleire 500 Stiv leire 600

6 KALKING TIL ORGANISKE JORDER
Jordtypar Nettokalkmengde, kg CaO-ekv./daa Kalktrong Gytjemoldjorder med pH<6,0 (høgt S-innhald <200 >600 Særskilt vurdering (stor) Inntil 400 kg CaO-ekv./daa kg CaO-ekv./daa Kalking inntil vidare unødvendig Øvrige organiske jordtypar, pH<6,0 <400 kg CaO-ekv./daa Organiske jorder, alle typar, pH>6,0 –

7 NÅR KAN VI KALKE? I utgangspunktet når tid som helst på ufrossen mark
Helst i eit åkerår, jamn innblanding Svært surt – Kalking av jorda ”på begge sider”, før og etter pløying Før pløying på skarp jord På varig eng og beite (1-2 års forseinking)

8 PLANTESLAGA SITT KRAV TIL pH I JORD
Kålvekster, beter |||||||||||||||||||||||||||||||| Kvit- og raudkløver |||||||||||||||||||||||||||||||| Kveite, bygg |||||||||||||||||||||||||||||||| Havre |||||||||||||||||||||||||||||||| Poteter ||||||||||||||||||||||||||||||| Timotei, rapp, bladfaks |||||||||||||||||||||| Engsvingel ||||||||||||||||||||||||

9 KALKING TIL POTET Potet har forholdsvis stor pH-toleranse
Låg pH gir redusert avling Svak kalking gir knapp Ca-forsyning, auka fare for kolv Høg pH aukar fare for skurv Skurv kan ved høgare pH redusert med god vatning ved knollsetting, Mn-bladsprøyting

10 OPTIMAL KALKING TIL POTET AVLINGSNIVÅ, SKURV, Mn-TILFØRSEL, ETTERVERKNAD KALKING I FORGRØDE (Supra – Växtpressen Nr )

11 KALKINGSØKONOMI Sverige
Lanna-forsøket & 1972 (rekalking) Permenenta kalkforsöken (jordens bördighet), vedlikehald % BS Vedlikehaldskalking til 70% BS, pH ca. 6,5 på mineraljord Korndyrking, tilskotssone Meirinntekt: kr 2,50/kg bygg * 34 kg = kr 85 Kalkkostnad: kr 0,70/kg effektiv CaO * 30 kg = kr 21 Grasdyrking til mjølkeproduksjon, alternativ grovfôr innkjøpt høy Meirinntekt: 1-års-eng: kr 2/kg * 94 kg = kr 188 Eldre eng: kr 2/kg * 56 kg = kr 112 Kalkkostnad: kr 0,70/kg effektiv CaO * 40 kg = kr 28

12 KALKTYPAR PÅ HELGELAND
Dolomittar Seljelidolomitt Hammerfalldolomitt Ballangendolomitt, standard og ekstra fin Kalksteinar Brønnøykalk Korallsand frå Grandefjøra, Fosen Fosenfrakt Staknes Frakt / Gerd Stensen Akselberg, mot nordvest, Brønnøykalk