Kapittel D Gasslovene.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Advertisements

Damp/væske-likevekt (VLE) og flashberegninger
Kapittel 4 – Trykk.
”MATEMATIKK TEMALINJAL 3 –
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Astrofysikk & Strålingslovene
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Astrofysikk & Strålingslovene
Kapittel 2: Sammensatte system
Kapittel E Termokjemi.
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Kap 17 Temperatur og varme
Kapittel C Støkiometri.
Stoffers byggesteiner og modeller.
Kap 6. Gasser Avogadros lov p er trykk og måles i Pa, pV=nRT
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Linjer Hvis en partikkel beveger seg fra (x1,y1) til (x2,y2) er endringen Δx = x2-x1 og Δy = y2-y1 y2 y1 Δy Δx φ Stigningstallet m = x1 x2.
Kapittel Q Reaksjonskinetikk.
Kapittel R Entropi og fri energi.
Trykk i væsker Enheter Pascal (1 Pa = 1 N/m2)
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Atomenes elektronstruktur
René Descartes (1596–1650) Innførte koordinatsystemet
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Forelesningsnotater Tirsdag uke 1.
Fysikalsk og kjemisk likevekt Oppsummering
Dimensjonsanalyse og modelllover II
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi
Potensiell energi og Energibevaring
Gauss’ divergensteorem Alternative former Archimedes lov
Likevekt og Elastisitet
Komplekse tall Naturlige tall
Jan Erik Andersen, Oslo brann- og redningsetat
Ch 4 INTEGRASJON Integrasjon innebærer å finne alle funksjoner F som har f derivert. Disse funksjoner kalles antiderivert av f og formelen for de er det.
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Kraft og bevegelse Kap 9.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Forrige gang lærte dere:
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
FAST STOFF VÆSKE og GASS
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag Trine Foyn.
Egenskaper til krefter
KRAFT OG BEVEGELSE Fysikk.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Arbeid, energi og effekt
EQUATIONS OF STATE Jón Steinar Guðmundsson February 2013
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
Newtons lover.
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Proporsjonale størrelser
Kjemisk likevekt.
Støkiometri.
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel D Gasslovene

Aggregattilstander Gassfase (g) Væskefase (l) Fast fase (s) Oppløst i vann (aq)

Trykk En gjenstand med tyngden F ligger på et underlag med areal A som kontaktflate. Trykket p av gjenstanden er da p = F/A Gasstrykk: Gassmolekylene er i bevegelse, og utøver en kraft på veggene i beholderen ved sammenstøtene. Summen av disse kreftene dividert på arealet av veggene er da gasstrykket. Lufttrykket er tyngden av luftsøylen over en gjenstand dividert på arealet som luftsøylen virker på. Lufttrykk måles vanligvis i atmosfærer (atm) eller mm Hg, der 1 atm = 760 mm Hg.

Gasslovene pV = k (en konstant) Boyles lov gir oss sammenhengen mellom trykk og volum av en gass ved konstant temperatur: pV = k (en konstant) Trykk og volum er altså omvendt proporsjonale størrelser.

Charles’ lov gir oss sammenhengen mellom volum og temperatur ved konstant trykk. Forlenger vi grafen mot venstre, skjærer den x-aksen i ca. -273oC. Denne temperaturen kalles det absolutte nullpunkt.

Absolutt temperatur tar utgangspunkt i det absolutte nullpunkt og med dette som 0 grader. Den absolutte temperaturskalaen kalles Kelvinskalaen. Absolutt temperatur betegnes med T. 0 K = -273 oC og 273 K = 0 oC. Generelt er T (K) = t (oC) + 273

Charles’ lov sier oss da at vi har proporsjonalitet mellom volum og absolutt temperatur: V = kT

Avogadros lov gir oss sammenhengen mellom gassvolumet og stoffmengden av gassen ved konstant trykk og temperatur: V = k  n 1 mol av en gass vil derfor alltid ha det samme volumet – molvolumet. Dette er ca. 22.4 L.

De tre gasslovene kan kombineres til en likning – tilstandslikningen De tre gasslovene kan kombineres til en likning – tilstandslikningen. Denne ser slik ut: pV = nRT R kalles gasskonstanten. Denne har verdien 0.082 Latm / (mol K).

Gassblandinger Partialtrykket til en gass i en gassblanding er trykket gassen ville ha hatt dersom den var alene i blandingen. Daltons lov sier at totaltrykket i en gassblanding er summen av partialtrykkene av hver gass i blandingen.

Ideelle og reelle gasser En ideell gass er en gass som oppfyller tilstandslikningen ved alle tilstander. Ved høye trykk og lave temperaturer kan avviket fra tilstandslikningen bli stort. Gassmolekylene beveger seg ved diffusjon.

Maxwell fordelingskurve Molekylene har ikke alle den samme farten. En Maxwell fordelingskurve viser oss hvordan fordelingen av molekyler med ulik fart er.