Depresjon og rusmiddelproblemer Diakonhjemmet Sykehus Vinderen DPS Enhetsleder/psykologspesialist Cecilie Skule presentasjon av meg selv, har min oppdragelse fra A-senteret,SKBO. Siden jobbet på akuttavdeling og annen nødvendig praksis for å bli spesialist. Vi åpnet 010106 og har i løpet av det første året gjort oss en del erfaringer både med pasientgruppen og med samarbeid med andre instanser.

Samarbeidspartnere Samarbeid mellom Vinderen DPS, A-senteret (SKBO), Psykiatrien i Vestfold (PiV) Diakonhjemmet sykehus og Psykologisk institutt, UiO Andre aktuelle miljøer

Støtte fra RKDD Fagutvikling Forskningsprosjekt Utvikling av kurset Nettverksmøter for kursledere Oppdatering av nettside med kursbeskrivelse og informasjonsmateriale til kursledere og deltakere Forskningsprosjekt Datainnsamling Analyse av data

Godkjenning og finansiering REK Personvernombudet Delfinansiering fra RKDD og Vinderen DPS forskningsfond

Forekomst Pasienter med rusmiddelproblemer: 44 % med markant depressiv episode (TNPF, 2002; Landheim, Bakken og Vaglum, 2002) Deltakere ved alkoholreduksjonskurs: ca 30% med depresjon (moderat/alvorlig) (Duckert, Skule og Tjore, 1999) Gjennomgående at 30-40 % av pasientgruppen i rusbehandling har en depresjon. Tallene ser ut til å være gjenkjennbare både i Duckert sitt utvalg (tidlig intervensjon) og i pasientpop med lengre tids bruk av alkohol (f.eks A-senteret, PKKS). Interessant at de som skåret høyt på depresjon hadde lavere inntak (10AE )på høykonsumdager enn ikke-deprimerte ( 14). Kursdeltakere med depresjon drakk like hyppig , men med moderat inntak pr gang. Deprimerte kursdeltakerer rapporte at de ble dårligere dagen derpå enn ikke-deprimerte. Dette var signifikante forskjeller. Det kan altså se ut til at alkoholinntaket for deprimerte i større garda var preget av kortvarig lindring, uten store gledesopplevelser. I tillegg var bakrusen verre enn for de andre deltakere- med oppblussing av depressive symptomerdagen derpå. Deprimerte problemdrikkere hadde et mer negatovt forhold til sitt alkoholprobem enn ikke-deprimerte selv om de syntes å ha et mer omfattende og langvarig problem enn de ikke-deprimerte. WCCL deprimerte deltakere hadde en større maktesløshetsfølelse i ft problemene sine. Ikke forskjell i reduksjon blant deltakerne. 5

Rusmiddelproblemer og depresjon Forlenger den depressive episoden Kompliserer behandling av rusmiddelproblemer Øker faren for selvmord (TNPF, 2002; Rossow, 2001) 6

Sammenheng mellom rus og psykiske lidelser Felles bakenforliggende sårbarhetsfaktorer Alvorlig psykisk lidelse er hovedårsak til rusmisbruk Rusmisbruk er hovedårsak til psykisk lidelse Gjensidig interaksjon mellom rusmisbruk og psykisk lidelse Dette er jo ofte det store spørsmålet. Oppleves meningsfylt for pasienter å reflektere rundt dette. Personlighetsforstyrrelser/ traumer osv Rusproblemet er sekundært til det psykiske problemet (selvmedisineringshypotesen) Rusproblemet er årsaken til psykisk lidelse (depresjon og angst vanlig, sentralstimulerende og psykose) Både rusproblemet og den psykiske lidelsen påvirker hverandre gjensidig Utifra dagens kunnskap er alle disse modellene like sannsynlig. Studier som ikke skiller mellom rusrelatert depresjon og uavhengig depresjon finner langt høyere komorbiditet. Viktig å skille. Mtp alkohol vil en etter 2-4 uker kunne merke en klar bedring i en rusrelatert depresjon (TNPF,2002) Men vet vi at det har betydning for behandling? Det vi ser er at behandling av primære depresjoner ikke nødvendvigvis løser alkoholproblemet. 7

Tilbakefall Ubehandlet depresjon – vansker med å følge opp behandling for rusmiddelproblemer (McDowell & Clodfelter, 2001; Ravndal og Vaglum, 1995) Rusmisbruk øker risiko for tilbakefall av depresjon (Stein et al., 2001) 8

Kurs i mestring og forebygging av depresjon Kjennetegn ved depresjon Årsaker til depresjon Tenkning og depresjon Selvmordstanker og selvmordsforsøk Angst og depresjon Hvordan aktivisere seg selv? Søvn og søvnløshet Depresjon og forholdet til familie og venner Antidepressive medikamenter Rusproblemer og depresjon Veien videre – forebygging av tilbakefall ( www.a-senteret.no ) (Berge, Ekelund og Skule, 2008) Vi laget kurs, med 8 kursmøter, til sammen 16 timer. Psykoedukasjon, tanke om at vi formidler rel kunnskap om depresjon til de som trenger det. Kogn orientert, men like mye på en slik måte at vi vektlegger følelsene stor betydning. At følelser har stor betydning for hva vi husker og er opptatt og også hva vi legger merke til. Hovedfokus er på depresjon , emn med kobling til rus, i tillegg er det et eget kursmøte hvor det undervises spesielt i dette. Rus og depresjon- ikke egen diagnose.

Problemstillinger Typer og alvorlighetsgrad av depresjon og rusmiddelbruk hos pasienter som søker poliklinisk behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Effekter av et behandlingstilbud for pasienter med depresjon og rusmiddelproblemer på Endring i grad av depresjon Endring i forbruk av rusmidler Endring i opplevelse av mestring Tilbakefallsforekomst av depresjon etter 2 år Problemstilling 1: Deskriptiv artikkel, kjennetegn ved inntak, heterogenitet fremfor gruppekarakteristika; demografi og symptomatologi) ”Clusteranalyse”. Problemstilling 2: Kontrollgruppe. Fokus på effekter Problemstilling 3: Tilbakefall av depresjon

Metode Nå planlegger vi en mer omfattende underøkelse, med kontroll av flere variabler. Dette er systematikken i undersøkelsen. Mestringsmålene kan bli endret, vi ønsker å få vite mer om global vs spesifikk self efficacy.

Kontrollgruppe/sammenligningsgruppe Pas med moderat/alvorlig depresjon (BDI) og rusmiddelproblemer som mottar individuell behandling ved andre ruspoliklinikker/ psykiatriske poliklinikker uten tilbud om depresjonskurs. Andre pas med rus og depresjpnsprobl som får integert individuell behandling Hva slags type behandling har de gått i- dyn /kogn – hvor ofte? Og så er det andre variabler som kjønn, alderm fam, arbeid osv . Der er jeg i en svært tidlig fase har ikke laget avtale om det enda.

Utfordringer Kontroll over type og omfang av behandling hos sammenligningsgruppe Intervensjonsgruppen består av deltakere med og uten rusmiddelproblemer Stort frafall ved oppfølgingsundersøkelsene

Alvorlighetsgrad depresjon Hvor mange prosent som faller innenfor de ulike kliniske gruppene på BDI: 0-13 minimal 4 stk (4,7%) 14-19 mild 10 stk (11,8%) 20-28 middels 26 stk (30,6%) 29-63 alvorlig 45 stk (52,9%) Gjennomsnittstotalskåre (N = 85): 28,9 (spredning: 3-52) (SD=10,14)

Alvorlighetsgrad depresjon fordelt i de to gruppene Rushistorikk: N = 21, gjennomsnittstotalskåre BDI 27,5 (SD=8,55) Uten rushistorikk: N = 64, gjennomsnittstotalskåre BDI 29,4 (SD=10,6)

Tidligere depressiv periode Av totalt 85 deltakere er det 3 deltakere som ikke har hatt tidligere depressiv periode. (Av totalt 85 deltakere oppgir 82 deltakere (96,5%) å ha hatt tidligere depressiv periode).

Oppmøte Foreløpige resultater indikerer at gruppen med rushistorikk har lavere gjennomsnittlig oppmøte, og større spredning, enn gruppen uten rushistorikk. I tillegg ble det funnet at det er signifikant dårligere oppmøte blant de med rushistorikk sammenlignet med de uten rushistorikk.

Aldersfordeling og rusmiddelproblemer Foreløpige resultater viser at aldersforskjellen mellom gruppene rus- ikke rus historikk er statistisk signifikant forskjellig; hvor deltakerne med rushistorikk er yngre enn deltakerne uten rushistorikk.

Self-efficacy/mestringstro Deltakere med aktuelle eller nylig tilbakelagte rusmiddelproblemer hadde mindre tillit til egen mestring (self-efficacy/mestringstro) enn deltakere uten rusmiddelproblemer. Forskjellen var statistisk signifikant.

Utdanningsnivå Hele 54,2% oppgir utdanning fra høyskole/universitetsnivå; hvorpå andelen med høyskole-/universitetsutdanning er noe høyere for de med rushistorikk. Dette må antagelig ses i forhold til at begge klinikkene der pasientene har rushistorikk (AS og ERP) er klinikker i Oslo. Det er antagelig ulik demografi i rus og ikke-rus-gruppa som gjør at det er så høyt utdanningsnivå i rusgruppen. Spesielt vil antagelig utdanningsnivået på ERP (Oslo vest) trekke opp andelen høyere utdanning i rus-gruppa markant. Med andre ord er det muligens vanskelig å trekke konklusjoner om sammenhenger med utdanningsnivå.

Yrkesaktiv status Av deltakere med rusmiddelproblemer er ca 30 % helt eller delvis i lønnet arbeid, mot ca 70 % hos de uten rusmiddelproblemer Det er ca 20% som bekrefter at de mottar sykepenger, med minimal forskjell mellom de to gruppene

Fremdriftsplan 22