PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SOM UTGANGSPUNKT FOR TEMATISK PLANLEGGING kommunal plan for fysisk aktivitetet -idrett og friluftsliv Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

når du sier ja til noe - sier du samtidig nei til alternativ bruk av ressursen HVORFOR PLANLEGGE - oppnå mest mulig/det viktigste ut fra tilgjengelige ressurser Penger/ansatte/eiendom/samarbeid med andre bidragsytere--) Husk at når det investeres, øker ofte driftsutgiftene - vurdere omprioriteringer samordnes med andre aktører/sektorer Skoen trykker på et nytt sted Unngå dobbeltarbeid og målkonflikter/motsetninger i arbeidet Fremme samhandling KOMMUNESTYRET ER ANSVARLIG FOR KOMMUNEPLANLEGGINGEN HUSK at de fleste av oss planlegger nesten hele tida – ubevisst? Bl.a familiens tidsbruk/aktiviteter/ferier, pengebruk Kamp om ressurser i kommunene – vi planlegger og posisjonerer oss ift ressursene – det lønner seg å planlegge – selv om det tar tid – i sum vil en sparer tid og penger på grundig (nok) planlegging. Hva er ressurser Investering medfører driftsutgifter Samhandling gir de beste resultater – tror jeg f.Eks er vel alle kommunens tjenesteområder et ledd i forebyggende helsearbeid – brøyting/utbygging/ressursforvaltning(mat, friluftsliv--), kultur, skole/barnehage, helsetilbud-- Kommunestyret har ansvar Der har vel vi som skal være samtalepartnere en utfordring også KOMMUNESTYRET er i førersertet – utfordring: sats på å gjøre planmyndigheten kompetent

- opplegg for deltakelse/ medvirkning og politiske vedtak. KOMMUNENS OPPGAVER 1. innfri rettigheter egne rettighetslover generell tilrettelegging for gode livsvilkår /lokal politikkutforming plan- og bygningsloven(PBL) kommuneloven (KL) Planlegg - Prioriter - Gjennomfør - opplegg for deltakelse/ medvirkning og politiske vedtak. - sammenheng i planer. PLANLEGG: PBL PRIORITERING/GJ.FØRING: KL METODE Kommunens oppgaver favner vidt: innbyggernes rettigheter ,utvikling/ta vare på, RESSURSBRUK hvordan få mest mulig ut av ressursene, hva er måoppgaver Planlegge ressursbruk – prosess Gjennomføring – planlagt bruk av ressurser

OVERORDNA KOMMUNAL STYRING FASTSATT GJENNOM: kommuneplanens samfunnsdel og arealdel med handlingsdel KOMMUNELOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Økonomiplan/års-budsjett med oversikt over pri-oriterte oppgaver Ulikt DSPERSPEKTIV: langsiktig, 4.år, ett år, valgperioden TO LOVER ivaretar at kommunen skal bruke ressursene balansert/bærekraftig. Helhetlig vurdering. (jfr kamp om ressursene) Ressurser :penger, eiendeler/eiendommer, ansatte/kompetanse, innbyggere/næringsliv/organisasjoner ---. Kommuneloven og PBL støtter hverandre gjensidig og virker sammen med ulike sektorlover. (Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens / fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. ) Poengterer at forslag til ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov også setter krav til planlegging og viser til kommunelov/PBL. PBL og KL gir klare føringer for kommunestyrets rolle, prosess for deltakelse og medvirkning – Ut fra kommuneplan skal det utarbeides handlingsprogram med sikte på gjennomføring/langtidsbudsjett/årsbudsjett. § 5. i kommuneloven

Bærekraftig utvikling PBL: Formål §1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Legge til rette for funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling Kommuneloven Formål §1 BÆREKRATIG UTVIKLING Bærekraftig utvikling imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov Bærekraftbegrepet går igjen i kommunelov og PBL– omfatter : RESSURSER: mennesker/sosiale nettverk/samfunn omgivelser/miljø økonomi Begrepet ”Bærekraftig utvikling” handler om balansen mellom økonomisk og sosial utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. EKSEMPLER Dersom økonomisk tenking lå bak alle beslutninger – hva da med kvalitet/opplevelse osv – hv amed neste generasjon Dersom våre ønsker til livskvalitet alene bestemmer – går vi da konk og hva med naturressurser? Dersom hensyn til naturmangfold /klimatrussel alene skulle bestemme utviklinge, hva kan skje da? Vi må også ha et intensiv til å berge jorda uten at vi må tilbake til før-industriell tid, VHA teknologi? BALANSE Økonomiplan handler om hvordan penger skal fordeles og bruk og spar PBL handler om hva vi skal bruke øvrige ressursene til, bruk og vern Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk

NASJONALE MÅL – KOMMUNALT SELVSTYRE Det lokale selvstyret er viktig – men ikke uten grenser Det lokale selvstyret innebærer ikke retten til å sette egne mål på områder der det finnes nasjonale mål, men retten til å gjennomføre de nasjonale mål på en skredder-sydd måte Hvor ligger den kommunale handlefrihet!!!!! Det er ikke meningen å provosere – men heller å forklare intensjonen i plansystemet. Og hvor langt en skal tøye strikken – DET ER POLITISK TAUTREKKING mellom nivåene. SKREDDERSØMMEN = KOMMUNEPLAN/HANDLINGSPROGRAM/ØK.PLAN

§ 3–1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven – noen punkter a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

Kommunal planlegging den overordna og sektorovergripende planleggingen KOMMUNAL PLANSTRATEGI utviklingstrekk – utfordringer BEHOV FOR PLANER Kommuneplanens AREALDEL Kommuneplanens SAMFUNNSDEL (temaplaner) KOMMUNELOV OG PBL Styringssystemet bygger på en analytisk tilnærming med utgangspunkt i ressurssituasjonen (penger, sykehjem/boliger, ansatte/ kompetanse--) og framtidige behov /framtidige ressurssituasjon. Kommunens hovedutfordringer belyses i planstrategien – hva er det som truer kommunen (innbyggernes behov) – arbeidsplasser, kommunikasjoner, tjenstetilbud, opplevelser, boliger, miljø-helserelatret. Råd til komm.administrasjon: Lag et utfordringsdok. – som også kan brukes i den lokale valgkampen? Kommunens planstrategi kan både være en opplæringsarena og en arena for utforming av politikk i valgperioden. NB folkehelsestatistikk foreslås å være obligatorisk grunnlag i utfordringsdok. Råd til politikere: sett dere inn i utfordringsdokumentet, og let etter begrunnelse for hjertesakene – eller endre hjertesak. For en politiker som driver valgkamp vil det ofte være enkeltsaker/enkeltområder som inspirerer - (utålmodige) politikere kan synes at veien fram mot iverksetting er unødig lang – det er resultatene som teller Reguleringsplan Handlingsprogram økonomiplan/budsjett IVERKSETTING

Ulempen ved å sette seg mål er at man taper meningen av synet temaplan for fysisk aktivitetet -idrett og friluftsliv bygger på kommuneplanens samfunnsdel Den skal gi oversikt og være et grunnlag for prioritering av ressurser i handlingsdel / økonomiplan eksempel kommuneplan - Kultur og fritid - Videreutvikle kulturlivet og aktiviteten i frivillige lag og organisasjoner. - Utvikle moderne anlegg for fritidsaktiviteter . - Tilrettelegge og markedsføre våre muligheter for et variert friluftsliv. - Videreutvikle Buvatnet som friluftsområde. - Utvikle samarbeid med andre kommuner om kulturtilbud. Ulempen ved å sette seg mål er at man taper meningen av synet

Viktige spørsmål ved oppstart av plan for idrett og fysisk aktivitet Har kommunen en samfunnsdel – og er temaet omtalt der – på hvilken måte? Har kommunen vedtatt plan for idrett og fysisk aktivitet som kommunedelplan/sektorplan Evaluering av planen - behov for revisjon Diskuter med kommuneledelsen – de er alfa og omega for at prosessene skal bli bra

HVA OPPNÅS VED Å LEGGE PBL TIL GRUNN FOR PLANARBEIDET Planen er automatisk med i kommuneplanfamilien Medvirkning er lovpålagt. Kommunestyret har ansvaret. Planprosessen er i stor grad regulert i PBL.

Plan- og bygningsloven er en demokratisk lov og bygger på forutsigbarhet åpenhet medvirkning samordning og skal være en kontrakt mellom involverte parter PRINSIPPET: Definer begrepene – hva betyr de i praksis. Er f.eks forutsigbarhet farlig??? Det betyr at en ikke kan endre mening på impuls

Samordning og medvirkning Formål §1-1 Samordning og medvirkning Mer demokratisk lov Brukere – velgere rett til å delta – medvirkning fokus på særlige grupper (barn og unge, eldre ---) KOMMUNEN ER ANSVARLIG PLANMYNDIGHET demokratisk prosess høring PLANVEDTAK I KOMM.STYRET kan gi faglige råd Statlig fagmyndighet Fylkeskommune PRINSIPPET Grønn pil symboliserer planprosessen der kommunestyret sitter i førersetet. Medvirkning/deltakelse og opplegge for høring underveis bidrar til å forme planen. Partene i prosessen forutsigbarhet – åpenhet – medvirkning

TENK GJENNOM HVA MEDVIRKNING KAN GI AV MERVERDI – BEDRE PLAN Tilfører det kunnskap ? Bedrer det eierforhold i viktige fora/miljøer ? Letter det gjennomføringen ? Skaper det unødig støy i ubetydelige saker ? Tilføres læring blant viktige samarbeidspartnere ? Medvirning er ressurskrevende og resultatet bør stå i forhold til innsatsen – mao. legg til rette for medvirkning når det legges opp til viktige endringer. Utvidet medvirkning

Tommelfingerregel ved planlegging Hva er hovedutfordringen – definer behov ut fra dagens befolkningssammensetning og framskrevet befolkningssammensetning: Hvordan er ressurssituasjonen; økonomi, personell/bruk av frivillige Hvordan kan behovet løses – i samarbeid med: andre offentlig/private/ interkommunalt samarbeid. (Skisser alternative løsninger) Valg ut fra tilgjengelige ressurser – mest mulig igjen for innsatsen HUSK AT NÅR DET INVESTERES, ØKER DRIFTSUTGIFTENE

Orkdal som inkluderende samfunn Musikk, kunst, teater og kino Idrett Det er ulike utfordringer som preger de forskjellige hovedområdene innenfor kultur-, fritid- og frivillighetssektoren. En del av disse utfordringene er knyttet til befolkningsvekst, noen er knyttet til teknologisk utvikling, andre igjen til praktiske problemstillinger. Orkdal kommune vil i kommende planperiode ha hovedfokus på følgende områder Orkdal som inkluderende samfunn Musikk, kunst, teater og kino Idrett Bibliotek Museum, Kulturvern og Kulturarv Forebyggende Ungdomsarbeid Frivillighetssentralen

Strategier i forhold til utfordringer Et aktivt og rikt kulturliv er avgjørende for at Orkdal kommune skal ha en fortsatt positiv utvikling både mht vekst i folketall og livskvalitet hos innbyggerne. Som grunnforutsetning for kulturlivet så kreves det at Orkdal kommune har: 1. Profesjonalisert tjenestetilbud innenfor kultursegmentet 2. Økonomisk forutsigbarhet for området 3. Fokus på tilrettelegging slik at frivilligheten kan fokusere på primæroppgaver 4. God og balansert tilgang på profesjonell kunst og kultur 5. Gode støtteordninger som stimulerer det lokale kulturliv til innsats og aktivitet 6. God teknisk infrastruktur for aktiviteter innenfor kultursegmentet

HOVEDMÅL IDRETT Vurdere ulike samarbeidsformer med idrettslagene mht eierskap, drift og utvikling av idrettsanlegg, herunder kommunalt eierskap av anlegg. Orkdal kommune ønsker å utvikle Idrettsparken, Orklahallen og Gammelosen til et unikt sentrumsområde der idrett, kultur og næring smelter sammen. Idretts- og friluftsanlegget skal gi et så bredt og godt tilbud at det tiltrekker seg brukere fra hele regionen, og følgelig virker stimulerende både på idrettsliv og næringsliv. Kommunen ønsker at idrettslagene skal være aktive medspillere i utviklingen av både nye og eksisterende anlegg i Orkdal.

Enighet om målet ! Enighet om vegen fram mot målet!