Geologisk nasjonalmonument - Leka - en verdig vinner Tore Prestvik

Hvor befinner vi oss og hvordan kommer vi dit? Leka er med sine knapt 600 innbyggere en av de minste kommunene i Nord-Trøndelag. Leka har fergeforbind-else mange ganger daglig med Gutvik på fastlandet (15 min.). Det er dessuten daglig hurtigbåtsamband sørover mot Rørvik og Namsos

Grenda Stein med den majestetiske Steinstind i midten

Personlig bakgrunn for forslaget Jeg arbeidet med geologien på Leka fra sommeren 1968, først som del av min hovedoppgave i geologi ved UiO (eksamen 1970) og kom fram til at Leka for en stor del bestod av ”alpin-type mafiske og ultramafiske bergarter” Etter at ofiolittbegrepet ble introdusert noe senere (stikkord: platetektonikk) innså jeg etter mer feltarbeid fra 1975 at vi på Leka hadde et ofiolittkompleks med omtrent alle typiske komponenter til stede. Dette ble først publisert i Geochemical Journal i 1978, men den ”store lanseringen” av Leka ofiolittkompleks for det nasjonale og internasjonale geomiljøet skjedde året etter under en stor internasjonal ofiolittkonferanse på Kypros.

Anerkjennelse: Tidlig på 1980-tallet startet en gruppe av kolleger fra Universitetet i Bergen et mangeårig forskningsarbeid på Leka, og det detaljeringsnivået om komplekset vi kjenner i dag, skyldes i stor grad dette grundige arbeidet. Aktuelle navn er: Harald Furnes, Rolf Birger Pedersen, Sven Maaløe m.fl.

Havbunnsskorpe dannes ved ulike typer spred- ningsrygger En ofiolitt represen- terer et snitt gjennom havbunnsskorpa og ned i øvre del av mantelen. Havbunnsskorpe dannes ved ulike typer spred- ningsrygger oppsmelting Ved passiv spredning - som ved en midthavsrygg - vil tidligere usmeltet plastisk peridotitt fra mantelen stige oppover uten å tape noe særlig varme (såkalt adiabatisk oppstigning), noe som fører til partiell oppsmelting og dannelse av basaltisk smelte. Disse smeltene størkner på ulike nivåer. Noen strømmer helt opp til overflaten før de størkner som lava (havbunnsbasalt), andre størkner som vertikale ganger på spredningsspalten og atter andre som gabbro på dypere nivå.

Smelter som blir liggende lenge i dypet, vil størkne svært langsomt med krystallisering av bare ett (eller to) mineraler samtidig. Først krystalliserer olivin og evt. kromitt, så pyroksen og endelig plagioklas-feltspat. Ved at disse mineralene synker til bunns eller flyter opp i magmakammeret, dannes det nederst i den nydannede skorpen lagdelte ultramafiske og gabbroide bergarter. Stadig påfyll av nye smelter fører til reversering av krystallisasjons-rekkefølgen, slik at denne lagdelte sekvensen kan bli ganske mektig. De mantelbergartene som smelter opp, gir fra seg de mest smeltekjære komponentene slik at restbergarten øverst i mantelen overveiende vil bestå av de mest ”gjenstridige” mineralene som olivin og ortopyroksen, representert ved bergarten harzburgitt.

Et ofiolittkompleks er som nevnt et snitt gjennom oseanisk litosfære (skorpe og øvre mantel). I Norge er ofiolittkomplekset på Leka det som best viser et slikt komplett snitt gjennom gammel havbunnslitosfære. Plagiogranitt på et høyt nivå i Lekaofiolitten inneholder zirkon som er datert til 497 Ma, slik at vi kan plassere dannelsen av komplekset til slutten av perioden Kambrium (overgangen Kambrium/ Ordovicium er ved 488 Ma).

Lagdelte ultramafiske bergarter nederst i havbunnsskorpa Petrologisk Moho

Mantelbergarter til venstre og lagdelte ultramafiske bergarter fra nedre skorpe i forgrunnen Vestre Leka sett mot nord

Lagdelt gabbro dypt i skorpa

Lenger oppover blir det mindre og mindre lagdeling i gabbroen, den blir homogen og etter hvert begynner man å finne sporadiske basaltganger. Videre oppover er det gangene som dominerer og danner et gangkompleks På dette nivået finnes også en del mer differensierte bergarter som dioritt og plagiogranitt

Gangkompleks med overgang til putelava Plagiogranitt Gang 1 Gang 2 Putelava på Madsøya

På havbunnen er det basaltisk putelava som dominerer På havbunnen er det basaltisk putelava som dominerer. Disse bildene er fra Leknesøyene

Til ettertanke: Hvorfor finner vi så lite ofiolitt når dyphav og havbunn er så dominerende på kloden? Havbunnsbergartene er tunge i forhold til kontinentale bergarter Ved lukking av dyphavsbasseng blir mesteparten av de tunge havbunnsbergartene ved subduksjon ført ned i mantelen der de ”resirkuleres” Unntaksvis blir noen havbunnsbergarter skjøvet opp ved platekollisjoner i det geologene kaller obduksjon, jfr. Wikipedia: Obduction is the overthrusting of continental crust by oceanic crust or mantle rocks at a convergent plate boundary. Kjente ofiolittkomplekser: Oman (størst i verden), Bay of Island (New Foundland), Troodos (Kypros), Ballantrae (Scotland)

Etter oppskyving på den Laurentiske marginen ble Leka-komplekset noe skråstilt og det ble kraftig erodert På den eroderte overflaten ble det så avsatt en mektig sedimentsekvens, som vi nå ser på den nordøstre delen av Leka og som vi kaller Skeigruppen Da Baltika senere tørnet mot Laurentia under den skandiske fasen av den kaledonske fjell-kjededannelsen, ble ofiolitt-komplekset og sedimentene brakt ned på 10-15 kilometers dyp, der de ble deformert og metamorfosert v/400-500°C Senere heving og erosjon har så brakt bergartene opp til dagens overflate Figur tatt fra Furnes et al. 1988

Eksempeler på tilrettelegging for publikum Fra Geologiløypa i ofiolittkomplekset, post G5 - petrologisk Moho (til venstre) og post G4 i de lagdelte ultramafiske bergartene (under)

Skeigruppens sedimenter Fra en av postene i geologiløypa i Skeigruppens sedimenter

Andre geologiske ”godbiter” fra Leka Solsemløva Marin grense

Anne Brit Normann og Jostein Hiller driver Leka Steinsenter og Leka motell og camping. De har vært interessert vertskap for de fleste geologer som i årenes løp har arbeidet på Leka og har fått faglig bistand som takk

Nordlige del av Leka med Himmelblå-landet (Vega og Ylvingen) i bakgrunnen

Harzburgitt fra øvre mantel Torghatten Harzburgitt fra øvre mantel Strandvoller Marin grense Klipp fra Namdalsavisa i forbindelse med kåringen. Denne unge mannen liker ikke at Leka ble geologisk nasjonalmonument, og vi kan snu et kjent ordtak til ”aldri så godt at det ikke blir galt for noen” Pyroksenrik lagdelt peridotitt

Leka er vel verdt et besøk! For de av dere som ikke har vært der ennå: Leka er vel verdt et besøk!