Hva nå? Antall asylmottak og antall pasienter på forebyggende TB-behandling øker i Helse Nord TB-koordinator Ann-Cissel Furø UNN Harstad / Narvik SUSH-møte.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er migrasjon og hva gjør Røde Kors Ungdom?
Advertisements

Krigens konsekvenser Navn på skole/klasse Navn på foredragsholder(e) Måned, År.
Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
SMITTVERNSHÅNDTERING 2010/11
Nordnorsk Fagnettverk Hørsel Bodø 6. oktober 2011
Tuberkulose i Norge- Forekomst, lover, forskrift og meldingsplikt
De ‘papirløse’ g’ Hvem er de? Hva er deres situasjon?
Tuberkulose i Norge, ny forskrift, nye diagnostiske muligheter
Forebyggende arbeid satt i system
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Norsk sykepleierforbund Bodø
Mantoux-metoden for tuberkulinprøving
Analysering av Quantiferon
HVISK - Redd Barnas innsats i kampen mot handel med barn i Norge
1 1 Myter om integrering og innvandrere Innledning på Fagkonferansen INTRO 5 år 2. september 2009 Seniorforsker Lars Østby Statistisk sentralbyrå
Asylmottak – statlig oppgave på kommunal grunn
Tuberkulosebehandling ved nyresvikt og dialyse. En kasuistikk.
Gerd Gran Tuberkulosekoordinator NSF FLU Fagmøte 2011
Storskala utbredelse av elektronisk utveksling av helseopplysninger Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder.
SUSH-møte 27. nov Noen KORSN- prosjekter 2008 Trykking og distribusjon av –Smittevernplan Helse Nord –Tuberkulosekontrollprogram 2008-
Demensteam Lier Kommune
Veien videre for den slagrammede
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
Seksuelt overførbare infeksjoner Den epidemiologiske situasjonen i Norge Smitteverndagene 10. og 11. juni 2004 Rådgiver Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking.
Influensavaksinering Norge henger etter
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Kan nye blodtester erstatte tuberkulinprøven for påvisning av tuberkulosesmitte? Folkehelseinstituttets smitteverndager Oslo 31. mai og 1 juni 2006 Brita.
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Tuberkulosekoordinators erfaringer
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
De usynlige Hva vet vi om situasjonen i Oslo i dag? Noen inntrykk fra Kirkens Bymisjons virksomheter Sturla J. Stålsett Generalsekretær.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Hvorfor jobber PRESS med asyl?
Fysisk og psykisk helse hos beboere i mottak - vår utfordring Avdelingsdirektør Finn Aasheim, Avdeling for psykisk helse.
Koppeberedskap i Norge
Tuberkulosescreening av asylsøkere. Hvordan blir resultatene fulgt opp? Smitteverndagene juni 2009 Ved Ingunn Harstad, stipendiat, NTNU.
Kjønnsrelatert forfølgelse Vikram Kolmannskog, Juridiske Fakultet, UiO, 2010.
Tuberkulose – forekomst og rutineundersøkelse
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Barn – og kvinner som søker asyl Kjell Erik Øie Statssekretær i Barne og likestillingsdepartementet.
” Sola for alle ?” Sluttrapport pr Kommunesamarbeidet i Vestfold ” Sola for alle ?” Sluttrapport pr Kommunesamarbeidet i Vestfold (Tjøme,
Ny strategiplan mot hiv
IFNgamma baserte tester for TB: Hva vet vi nå ?
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Genital chlamydiainfeksjon Nye strategier for bekjemping av sykdommen Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
TUBERKULOSEKOORINATOR`S ROLLE OG FUNKSJON
Tuberkulosekontrollen i Stavanger
Tuberkulose Forekomst – Trender- Blodprøve
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver,
1 Nasjonale målsettinger ved bosetting og integrering av flyktninger Tromsø 11. mars 2004 Statssekretær Cathrin Bretzeg.
Smittevern og innvandrere Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernkonferanse Bodø mars 2015.
Nytt fra Folkehelseinstituttet
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune
Veiledning som ledd i videreutdanning til spesialist og litt til
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Flyktninghelsetjenesten Molde Kommune Marthe-Lise Riksfjord Flyktninghelsesøster.
Latent og aktiv tuberkulose
En god start for flyktningfamilier i Flekkefjord kommune.
Fokus på koordinerende enhet
Smitteoppsporing, tuberkulose
Meldte tuberkulosetilfeller blant norskfødte og utenlandsfødte i Norge
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Hva nå? Antall asylmottak og antall pasienter på forebyggende TB-behandling øker i Helse Nord TB-koordinator Ann-Cissel Furø UNN Harstad / Narvik SUSH-møte

Helse Nord •En landstrakt landsdel •88 kommuner •4 helseforetak med et stort geografisk område •6 tuberkulosekoordinatorer •4 har 50 % stilling, der en i tillegg har 50 % stilling som regional TB-koordinator i KORSN •2 TB-koordinatorer, der stillingen er lagt inn under hygienesykepleierstillingen – tilsvarer ca 35 % stilling

Målet for tuberkulosekontroll i Helse Nord •”Å diagnostisere, forebygge og behandle tuberkulose effektivt i landsdelen og sikre at myndighetskrav følges” •Viktig å kartlegge den faktiske situasjonen i Nord-Norge •Definere utfordringer og satsingsområder slik at tuberkulosekontrollprogrammet er tilpasset forholdene i helseregionen.

Tuberkulosekoordinators oppgaver •Tilrettelegge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle sine ledd, herunder at meldinger sendes som pålagt •Koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med behandlende spesialist og kommunehelsetjenesten •Etablere behandlingsplan for pasienten i samarbeid med behandlende spesialist, pasienten og kommunelegen

•Overvåke forekomsten av tuberkulose i helseregionen. •Koordinere forebyggende behandling av smittede personer i samråd med spesialisthelsetjenesten og kom.helsetj •Være aktiv pådriver for ”direkte observert terapi – DOT •Samarbeide med andre koordinatorer i helseregionen

•Undervisning og opplæring av helsepersonell ved helseforetaket •Informasjon til befolkningen generelt om tuberkulose. Undervisning av helsefagstudenter og kommunehelsepersonell •Kunne sikre kompetanse om tuberkulose, diagnostikk som Mantoux og IGRA, forebygging som BCG vaksinasjon og praktisk veiledning rundt smitteoppsporing og DOT

•Tuberkulosekoordinatorprogrammet for 2003 anslo behovet for TB-koordinatorer til et årsverk per 10 nye tilfeller av tuberkulose pr.år. •I denne beregningen er det tatt hensyn til de geografiske forholdene i landsdelen. •Det er også tatt hensyn til anbefaling om økt implementering av forebyggende behandling

Meldte tilfeller tuberkulose i Norge , etter opprinnelse 2008: 323 meldte tilfeller, 268 utenlandsfødte (83%)

Forekomst av tuberkulose i Norge i 2007 og 2008 Land med flest meldte tilfeller i 2008: Somalia (72), Filippinene (21) Pakistan (19), Eritrea (12), Russland (12), Myanmar (11), Etiopia (10), Thailand (10) og Vietnam (10)

Meldte tilfeller tuberkulose i Norge i 2008 (N=323) fordelt etter aldersgruppe og opprinnelse

Meldte tilfeller tuberkulose i Norge i 2008, fordelt etter organ og opprinnelse

Utenlandsfødte pasienter og botid i Norge før diagnose Informasjon om botid i Norge foreligger for 81% (217/268) Av 91 utenlandsfødte oppdaget med tuberkulose innen første året etter ankomst ble: •60% oppdaget ved ankomstundersøkelsen (55) •30% oppdaget på grunn av symptomer/tegn (27)

Meldte tilfeller med forebyggende behandling i Norge, fordelt etter opprinnelse

Trender i forekomst av tuberkulose i Norge Utenlandsfødte pasienter –økende andel (83 %) –median alder 30 år –noe flere kvinner enn menn –noe resistens –de fleste smittet i hjemlandet før ankomst til Norge Norskfødte pasienter –synkende andel og forekomst –median alder 68 år (synkende?) –flest menn –lite resistens –Smitte: •de fleste i Norge for mange år siden i Norge, •ved langvarige reiser til land med høyforekomst land, eller •av nærkontakter tilhørende i risikogrupper Lite nysmitte, lite tuberkulose hos barn og helsepersonell Lite smitte fra innvandrere til den generelle befolkningen Referanse: Dahle UR, Eldholm V, Winje BA, Mannsaker T, Heldal E. Impact of immigration on the molecular epidemiology of Mycobacterium tuberculosis in a low-incidence country. Am J Respir Crit Care Med 2007;176:930

Begreper •Flyktning Juridisk: Overføringsflyktninger eller asylsøkere som har fått innvilget asyl Dagligtale: Person på flukt fra krig, uroligheter, menneskerettighetsovergrep eller miljøkatastrofer •Asylsøker Personer som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning

•Overføringsflyktninger Flyktninger som kommer til Norge etter et organisert vedtak (vanligvis i samarbeid med FN`s høykommisær for flyktninger). Stortinget vedtar hvor mange flyktninger Norge kan ta imot hvert år •Familiegjenforening Oppholds- og arbeidstillatelse som innvilges til nære familiemedlemmer av norske statsborgere eller utenlandsk statsborger med oppholdstillatelse i Norge

Asylmottak i Helse Nord. År: Antall Mottak: 1047 Mottaksplasser: Flyktninger i Norge pr : ca

Hva påvirker antall asylmottak i Helse Nord •Internasjonale konflikter •Politiske føringer på asyl – og innvandringsfronten •UDI vurderer behovet for asylmottak ut fra tilstrømmingen -”Mottakssystemet i Norge skal være fleksibelt”, avd.direktør Anne Siri Rustad - Mottaksdrift er konkurranseutsatt: - UDI får tilbud fra potensiell driftsoperatører - UDI informerer kommunen om at det er mottatt et tilbud om mottaksvirksomhet - UDI forhandler med driftsoperatør og aksepterer evt.tilbudet.

Hvordan påvirker antall asylmottak pasienttilstrømmingen til spesialisthelsetjenesten? •Ca 50 % av asylantene vil ha positiv Mantoux test •Ca 1/3 vil ha positiv Quantiferon TB •Konsekvens: 1/3 – ½ av alle asylsøkere må følges opp av spesialisthelsetjenesten

Tuberkulosebehandling ved sykehusene i Helse Nord

Tuberkulosebehandling ved sykehusene i Helse Nord i perioden Antall tilfelle År

Tuberkulosebehandling ved sykehusene i Helse Nord i perioden År Antall tilfelle

TB-behandling ved alle sykehus i Helse Nord i ÅrTb-behandlingForeb TB

Personer på forebyggende behandling – Unn Harstad /Narvik fra • personer (derav 5 asylsøkere/ og 2 norske) • personer (derav 34 asylsøkere/ flyktninger og 8 norske) • personer (derav 62 asylsøkere/ flyktninger og 2 norske)

Hvordan preger dette hverdagen til TB-koordinatorer •Økt arbeidsmengde •Behandlingsplanmøter har ikke blitt gjennomført i Finnmark pga økt arbeidsmengde •Mer reising ut i kommunene på behandlingsplanmøter •Mindre tid til undervisning / veiledning •Samtidig kreves det mer undervisning i forhold til nye mottak – opplæring i kommunen

•Økt henvendelser fra kommunehelsetjenesten •Vi er tilknyttet flere ulike avdelinger •Lang avstand til samarbeidspartnere •Mangel på lungespesialister i Helse Nord, mange vikarleger – krever mye og god opplæring/veiledning fra spesialistene som er der

Hvilke ressurser er nødvendig for å håndtere den nye situasjonen •Økt stillings brøk •Tilrettelagt arbeidssituasjon – tilgang på jobb-mobil, bærbar pc, ordnede kontorforhold, oppdatert kontorutstyr •Avsatt tid til å kunne delta på møter med kommunehelsetjenesten; hj.spl, kom.leger, helsesøstre, samt apotek, andre foretak, asylmottak, fengsel og hjemmebesøk

- Faglig oppdatering – reise på kurs, møter, TB- samlinger, evt.hospitering - Felles møter i Helse Nord x 2 pr.år - Eget reisebudsjett - Felles arbeidsprosedyrer - Felles undervisningsprogram til kommunene

Takk for mæ 