FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans Petter Graver

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS-rammene •Forbud mot forskjellsbehandling pga nasjonalitet •Forbud mot restriksjoner på markedsadgang •Likebehandling av offentlige og private aktører i markedet

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Drivkreftene •Nedbygging av favorisering av nasjonale kommersielle aktører •Oppbygging av markeder som ikke fungerer konkurransevridende •Ideologiske faktorer: New Public Managment: –Konkurranse øker effektiviteten –Markedsøkonomiske virkemidler styrker økonomistyringen i offentlig sektor

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Virkemidler i EU/EØS •Objektive, gjennomsiktige og overprøvbare prosedyrer –Gjelder offentlige tiltak som berører markedsaktører –Rettspraksis, anskaffelsesregler •Åpning av markedsadgang –Begrensninger må begrunnes og ikke gå lengre enn formålet –Rettspraksis og tjenestedirektivet

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Handlingsrommet •Skille mellom –Tjenester som det offentlige selv forbruker i sine aktiviteter –Tjenester som tilbys private •Egenregi •Tjenester av offentlig interesse

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Egenregi •Anskaffelsesreglene og egenregi: –Anskaffelsesreglene regulerer opptreden når det offentlige velger å opptre i markedet, men pålegger ikke det offentlige å gjøre det •Egenregi: tjenester som utøves under det offentlige organets kontroll og som i det vesentlige leverer til det offentlige –Kjerne: det skal ikke være en kommersiell aktør, og aktøren skal ikke opptre i markedet –Felles kontroll (IKS) er ok

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Utfordringer ved egenregi •NPM: tjenesteytende organer organiseres ut som selvstendige rettssubjekter –Er kontrollen sammenlignbar med kontrollen over egne enheter? –Er private aktører involvert på eiersiden? –Opptrer aktøren i markedet som tjenesteleverandør? •Konklusjon: Fristilling er vanskelig å forene med egenregi og fører som regel til at anskaffelsesregelverket kommer fullt til anvendelse

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Tjenester av offentlig interesse •Tjenester av offentlig økonomisk interesse –”kollektive goder” dvs. tjenester som vanskelig produseres av markedet pga for høye transaksjonskostnader (havne- og transportanlegg, renovasjon) mangelfull informasjon (helse- og utdanning) og stordriftsfordeler/monopolisering •Ikke-økonomiske tjenester av offentlig interesse –Utdanning, helse, sosiale tjenester, kultur

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Direktivet og tjenester av allmenn økonomisk interesse •Slike tjenester er unntatt fra kravet til fri bevegelighet –Men mange er regulert i egne direktiver •MS bestemmer hva som er av ”almen økonomisk interesse innenfor rammene av artikkel 36 i EØS-avtalen –Dvs. krav til ”tvingende alment hensyn” og forholdsmessighet •”Overdragelsen af en sådan opgave bør ske ved en eller flere retsakter, hvis udformning bør fastsættes af den pågældende medlemsstat, og hvori den særlige opgaves nøjagtige karakter er angivet” –Dvs. kommunene er avhengig av statens politikk på området

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Særlige utfordringer •Hva som er i ”allmenn interesse” har store innslag av politikk –Tjenestepensjoner: fra individuell til allmenn interesse –Radio/TV: fra allmenn til individuell/kommersiell interesse •Teknisk/økonomisk utvikling påvirker graden av markedssvikt –Utvikling i betalingssystemer kan minske transaksjonskonstnader –Ny og billigere teknologi og endret regulering kan svekke monopolfare •Konklusjon: feltet ligger ikke fast

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Ikke-økonomiske tjenester av offentlig interesse •Unntatt fra tjenestedirektivet •Utfordringer: –Mangler en klar definisjon på hva det er –Avgrensning mellom økonomisk og ”ikke- økonomisk” kan være vanskelig •Helsetjenester •Pensjoner og forsikringsordninger •Pleie- og omsorg •Barnevern

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Oppsummering •EØS respekterer handlingsrommet for at det offentlige selv utfører tjenester uten konkurranse ved: –Egenregi –Kollektive goder og markedssvikt –Ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse •Staten øver med sin politikk stor innflytelse på –Graden av NPM –Hva som defineres som offentlig oppgave og allmenn interesse •Feltet ligger ikke fast pga endringer i økonomiske, teknologiske, sosiale og politiske forhold hjemme og i EU