Menneskerettigheter i teori og i praksis

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Midtøsten, Iran, Afghanistan
Advertisements

Barn og unges rett til deltakelse
15 En urolig verden.
Venstres sosialliberalisme
FN-konvensjonen vs Diskriminering- og tilgjengelighetsloven
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
7 Demokrati.
Den Amerikanske Revolusjon.
Konflikter som preget verden
Social Accountability
Innhold  Misjon, visjon, historie og struktur  Biennium mål og service prosjekter  Zonta Internasjonal (ZI) og ZIF (Zonta International Foundation)

Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo Jihad vs. McWorld.
Enevelde og opplysningstid
Genèveskolen Genèveskolen: Målet for kurset er: Økt kunnskap om internasjonalt samarbeide og internasjonalt regelverk, ILO og andre internasjonale.
Kapittel 19: Imperiene rakner
Kapittel 29. Midtøsten Elevene skal kunne
Kapittel 22. Andre verdenskrig
Opplysnings-filosofi, og den amerikanske revolusjonen
Opplevelsessenteret Hvite Busser
Kapittel 14 En verden i ubalanse
13 En verden uten grenser.
14 Samarbeid over grenser
Hvorfor jobber PRESS med asyl?
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
SHARIA Hva sier Sharia om kvinnens roller i samfunnet?
Torbjørn L. Knutsen Internasjonal politikk etter den kalde krigen: Nye konflikter, nye kriger?
Palestinakonflikten etter 1948
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
FN og kjønnslikestilling
Bør stater undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken virkning har.
xxx 1.
Fra Haag-kongressen til det Europeiske Kull- og Stålfellesskap
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning JUR 5700 v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 7. mars 2006.
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 13. oktober 2005.
Menneskerettighetene Historiske perspektiver Lars Gunnar Lingås, fil dr.
FN Forente Nasjoner.
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
2. verdenskrig Før krigen: 1933: Hitler blir diktator i Tyskland
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
1700-talet: Opplysningstiden Tro på fornuft, frihet og framtid
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Demand Dignity Fattigdom handler ikke om penger. Sørafrika: Treatment Action Campaign.
Retten til arbeide En presentasjon av Plog AS sitt arbeide for å gi de ikke-returnerbare flyktningene skattekortet tilbake.
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
1 Hvorfor skal jeg velge statsvitenskap? Studier, forskningsspørsmål og karrieremuligheter med utgangspunkt i statsvitenskap.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Utdanning.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Fattige og rike land Kapittel 6. Rike land  Vest-Europa, USA, Canada, Australia og Japan  Også mennesker som lever under fattigdomsgrensen i disse landene.
Demokrati som styreform
Den politiske styringskjeden
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
Viktige historiske hendingar i
North Atlantic Treaty Organisation
Kapittel 7 Demokrati.
Menneskerettighetene - et verdig liv for alle
Politiske ideologier 1800->.
Den internasjonale arenaen
Alle tiders historie Kapittel 8: Opplysningstid og revolusjoner
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
Menneskerettigheter og
The Harvard System of Referencing
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Diskuter formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid
Staters straffejurisdiksjon
Utskrift av presentasjonen:

Menneskerettigheter i teori og i praksis Torbjørn L. Knutsen

INNHOLD Menneskerettigheter i teorien Menneskerettigheter i praksis Opprinnelse Innhold Menneskerettigheter i praksis I folkeretten Kontrollapparatet

Teoretiske perspektiver Opprinnelse Religiøse røtter Kristendommen Kvekerne Sekulære røtter Opplysningstiden Kontraktfilosofien

Teoretiske perspektiver Kritikere Jeremy Bentham: ”nonsense on stilts” Karl Marx ”borgerlige ideologi”

Teoretiske perspektiver Menneskerettighetenes innhold USAs uavhengighetserklæring Declaration of Independence (1776) Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. Vi mener at regjeringer er innstiftet blant menneskene for å sikre disse rettighetene, og at de bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Sivile og politiske rettigheter Lover som vernet om rettighetene Høyesterett som garantist

Teoretiske perspektiver Den franske menneske- og borgerrettighetserklæring (1789) Déclaration des droits de l’homme et du citoyen Sivile og politiske rettigheter

Teoretiske perspektiver Den russiske revolusjon og den sovjetiske grunnlov (1917) Politiske rettigheter (ytring, organisasjon, tro) Økonomiske og sosiale rettigheter Sosiale plikter Ingen lover som vernet rettighetene; Staten som garantist

Teoretiske perspektiver Den universelle menneskerettighetserklæring FN (Verdenserklæringen - 1948) Bakgrunnsarbeidet Kommisjon - Eleanor Roosevelt (USA) Jacques Maritain og René Cassin (Frankrike) Charles Malik (Libanon) P.C. Chang (Kina) … og mange fler

Teoretiske perspektiver Rene Cassin: MRE er et gresk tempel: Fundamentet (art 1 & 2): verdighet, frihet, likhet og brorskap Trappen: MREs hensikt Fire søyler: 1. (art 3-11): individets rettigheter – liv og eiendom 2. (art 12-17): individets rettigheter i samfunnet 3. (art 18-21): offentlige og åndelige friheter 4. (art 22-27): sosiale, øk. og kulturelle friheter Overbygning: Individets plikter til samfunnet

Inneholder både sivile og sosiale rettigheter Søyle 1-2 Søyle 4 Vanskelig å kombinere - særlig under Den kalde krigen…

Teoretiske perspektiver 16 desember 1966: To menneskerettighetsdokumenter: - The International Covenant on Civil and Political Rights (SR) - The International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (ØSK)

Menneskerettigheter i praksis Folkeretten Kontrollorganer

Praksis: Folkeretten Konteksten: Etter andre verdenskrig Etter holocaust

Praksis: Konteksten Grunnlaget for folkerettens menneskerettighetspraksis: FN Nürnbergdommene (november 1946) Folkemordkonvensjonen (09-12-1948) MRE: Den universelle menneske- rettighetserklæring (10-12-1948) Fire Genevekonvensjoner (mars 1949)

Praksis: Vedtaket FNs Generalforsamling 10-12-1948: 48 av FNs medlemsstater stemte for 0 stemte mot 8 avholdt seg fra å stemme: Sør-Afrika Saudi-Arabia Jugoslavia Sovjetunionen + 5 sovjetiske lyderiker (Hviterussland, Polen, Tsjekkoslovakia, Ukraina)

Praksis: Status Folkerettens kilder: Menneskerettighetserklæringen Traktater Sedvanerett Menneskerettighetserklæringen Et politisk (ikke juridisk) dokument En erklæring, ikke en traktat Retningsgivende Men: Innlemmet i folkerettens sedvane Kontrolleres: universelt, regionalt, frivillig

Praksis: Kontrollorganer Universelle kontrollorganer: FN MR-kommisjonen 1948 - ECOSOC Menneskerettighetsrådet 2006 – Generalforsamlingen Stående organ Kontroll Overvåkning Håndheving FN overvåker og håndehever

Praksis: Kontrollorganer Regionale kontrollorganer Amerika (OAS) Europa (CE) Afrika (AU) Asia Muslimske verden

Praksis: Overvåking Frivillige kontrollorganer Medlemsstatene Kontrollerer seg selv Kontrollerer hverandre MR som del av utenrikspolitikken MR-avdeling i UD Frivillige organisjoner Human Rights Watch Amnesty International

The End

Kilder: Nettkilder: Amnesty International Bøker: http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/utdanning Bøker: Andrew Clapham (2007) Human Rights: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press ”Internasjonale menneskerettigheter” kap. 13 i Morten Ruud & Geir Ulfstein (2006) Innføring i folkerett. Oslo: Universitetsforlaget