Menneskerettigheter i teori og i praksis Torbjørn L. Knutsen
INNHOLD Menneskerettigheter i teorien Menneskerettigheter i praksis Opprinnelse Innhold Menneskerettigheter i praksis I folkeretten Kontrollapparatet
Teoretiske perspektiver Opprinnelse Religiøse røtter Kristendommen Kvekerne Sekulære røtter Opplysningstiden Kontraktfilosofien
Teoretiske perspektiver Kritikere Jeremy Bentham: ”nonsense on stilts” Karl Marx ”borgerlige ideologi”
Teoretiske perspektiver Menneskerettighetenes innhold USAs uavhengighetserklæring Declaration of Independence (1776) Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. Vi mener at regjeringer er innstiftet blant menneskene for å sikre disse rettighetene, og at de bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over. Sivile og politiske rettigheter Lover som vernet om rettighetene Høyesterett som garantist
Teoretiske perspektiver Den franske menneske- og borgerrettighetserklæring (1789) Déclaration des droits de l’homme et du citoyen Sivile og politiske rettigheter
Teoretiske perspektiver Den russiske revolusjon og den sovjetiske grunnlov (1917) Politiske rettigheter (ytring, organisasjon, tro) Økonomiske og sosiale rettigheter Sosiale plikter Ingen lover som vernet rettighetene; Staten som garantist
Teoretiske perspektiver Den universelle menneskerettighetserklæring FN (Verdenserklæringen - 1948) Bakgrunnsarbeidet Kommisjon - Eleanor Roosevelt (USA) Jacques Maritain og René Cassin (Frankrike) Charles Malik (Libanon) P.C. Chang (Kina) … og mange fler
Teoretiske perspektiver Rene Cassin: MRE er et gresk tempel: Fundamentet (art 1 & 2): verdighet, frihet, likhet og brorskap Trappen: MREs hensikt Fire søyler: 1. (art 3-11): individets rettigheter – liv og eiendom 2. (art 12-17): individets rettigheter i samfunnet 3. (art 18-21): offentlige og åndelige friheter 4. (art 22-27): sosiale, øk. og kulturelle friheter Overbygning: Individets plikter til samfunnet
Inneholder både sivile og sosiale rettigheter Søyle 1-2 Søyle 4 Vanskelig å kombinere - særlig under Den kalde krigen…
Teoretiske perspektiver 16 desember 1966: To menneskerettighetsdokumenter: - The International Covenant on Civil and Political Rights (SR) - The International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (ØSK)
Menneskerettigheter i praksis Folkeretten Kontrollorganer
Praksis: Folkeretten Konteksten: Etter andre verdenskrig Etter holocaust
Praksis: Konteksten Grunnlaget for folkerettens menneskerettighetspraksis: FN Nürnbergdommene (november 1946) Folkemordkonvensjonen (09-12-1948) MRE: Den universelle menneske- rettighetserklæring (10-12-1948) Fire Genevekonvensjoner (mars 1949)
Praksis: Vedtaket FNs Generalforsamling 10-12-1948: 48 av FNs medlemsstater stemte for 0 stemte mot 8 avholdt seg fra å stemme: Sør-Afrika Saudi-Arabia Jugoslavia Sovjetunionen + 5 sovjetiske lyderiker (Hviterussland, Polen, Tsjekkoslovakia, Ukraina)
Praksis: Status Folkerettens kilder: Menneskerettighetserklæringen Traktater Sedvanerett Menneskerettighetserklæringen Et politisk (ikke juridisk) dokument En erklæring, ikke en traktat Retningsgivende Men: Innlemmet i folkerettens sedvane Kontrolleres: universelt, regionalt, frivillig
Praksis: Kontrollorganer Universelle kontrollorganer: FN MR-kommisjonen 1948 - ECOSOC Menneskerettighetsrådet 2006 – Generalforsamlingen Stående organ Kontroll Overvåkning Håndheving FN overvåker og håndehever
Praksis: Kontrollorganer Regionale kontrollorganer Amerika (OAS) Europa (CE) Afrika (AU) Asia Muslimske verden
Praksis: Overvåking Frivillige kontrollorganer Medlemsstatene Kontrollerer seg selv Kontrollerer hverandre MR som del av utenrikspolitikken MR-avdeling i UD Frivillige organisjoner Human Rights Watch Amnesty International
The End
Kilder: Nettkilder: Amnesty International Bøker: http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/utdanning Bøker: Andrew Clapham (2007) Human Rights: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press ”Internasjonale menneskerettigheter” kap. 13 i Morten Ruud & Geir Ulfstein (2006) Innføring i folkerett. Oslo: Universitetsforlaget