Staters straffejurisdiksjon

Presentasjon om: "Staters straffejurisdiksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Staters straffejurisdiksjon
Jo Stigen, Oslo, 30. april 2019

2 STATERS STRAFFEJURISDIKSJON
Forutsetning for straffeforfølgning En funksjon av statens suverenitet Skille mellom: Straffejurisdiksjon Utøvende jurisdiksjon

3 Det kreves positiv hjemmel i folkeretten for å straffeforfølge
Straffeprosessloven og straffeloven gjelder med de begrensningene som følger av folkeretten 1902-lovens § 12 gikk langt; 2005-loven § 5 snevrer inn området for universaljurisdiksjon

4 Hvilke handlinger tillater folkeretten at våre domstoler straffeforfølger?
Manglende jurisdiksjon = suverenitetskrenkelse Utgangspunkt: En stat må kunne beskytte sitt territorium, sine borgere og andre vitale interesser

5 Folkerettens fem jurisdiksjonsprinsipper:
Territorialprinsippet Personalprinsippet Det passive personalprinsippet Beskyttelsesprinsippet Universalprinsippet

6 Territorialprinsippet
Ukontroversielt Statens territorialhøyhet Klar legitim interesse for staten i å styre

7 Personalprinsippet Statens personalhøyhet Ukontroversielt Eldre prinsipp enn territorialprinsippet Ulemper med prinsippet? (Leipzigsakene)

8 Det passive personalprinsippet
Var tidligere kontroversielt 1886: Cuttingsaken i USA (”a citizen of the United States [cannot be prosecuted in Mexico] for an offence committed ... In his own country, merely because the person offended happened to be a Mexican

9 1986: USAs Omnibus Diplomatic Security and Anti-Terrorism Act
Ulemper med prinsippet? Sml. Eichmannsaken

10 Beskyttelsesprinsippet
Beskytte statens vitale interesser Ukontroversielt i dag Men skal staten selv avgjøre når statens «vitale interesser» er truet? Gonzalessaken: Angikk ”drug trafficing” statens sikkerhet?

11 Universalprinsippet Menneskerettighetsforkjempere hevder det gjelder for alle ”internasjonale forbrytelser” Folkemordkonvensjonen (1948) Genevekonvensjonene (1949) Torturkonvensjonen (1984)

12 Folkerettslig sedvane?
Staters lovgivning Staters rettspraksis Stadig mer praksis Nevnt i Repaksaken (men norsk borger)

13 En folkerettslig sedvane er under utvikling
De norske jurisdiksjonsreglene er ganske progressive Legitimt for stater å søke å ekspandere folkeretten

14 Hvordan kan spørsmålet om manglende jurisdiksjon reises?
- Domstolen av eget tiltak - En annen stat for ICJ - Kan tiltalte selv reise spørsmålet? - MR-domstoler