Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner BOKMÅL Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner Elevene skal kunne   – drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse – gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse

Uro i industrisamfunnet på 1800-tallet - Enkelte historikere legger vekt på at noen få bygde seg opp enorme formuer og veltet seg i luksus, mens de mange ble hensynsløst utnyttet.   - Andre historikere hevder at industrialiseringen var av det gode for alle samfunnsgrupper, men i ulik grad for ulike grupper. - Et standpunkt det synes å være enighet om: Økt industriproduksjon og økt internasjonal handel førte til at levestandarden for underklassen i Vest-Europa gradvis ble høyere.

Liberalisme Det viktigste prinsippet i liberalismen var frihet.   - Den økonomiske liberalismen sa at staten skulle blande seg minst mulig inn i alt som hadde med arbeidsliv og økonomisk virksomhet å gjøre. - Den politiske liberalismen la vekt på frihet for enkeltmennesket – ytringsfrihet, religiøs toleranse og eiendomsrett.

Sosialisme Det viktigste prinsippet i sosialismen var rettferdighet.   - Privat eiendomsrett og et fritt marked med fri konkurranse førte til at noen ble rike på bekostning av de mange. - Arbeidernes solidariske kamp mot utbytting og undertrykkelse måtte til. - Maskiner og fabrikker burde eies av staten eller arbeiderne.

Sosiale spørsmål - Gjennom etablering av fagforeninger og bruk av demonstrasjoner og streiker presset arbeiderklassen fram politiske og sosiale reformer.   - En strategi som ble valgt av makthaverne for å dempe klassekampen og de økende motsetningene i samfunnet, var å åpne for sosiallovgivning, innføring av syke- og ulykkesforsikring og regulering av arbeidstid.

Sosiale spørsmål - Mot slutten av 1800-tallet begynte liberale politikere fra middelklassen å ta til orde for sosiale reformer, både fordi de var rystet over levekårene i arbeiderbydelene, og fordi de søkte støtte hos arbeiderne i den politiske kampen.   - Staten ble mer aktiv. - Etter 1870 økte statens og kommunens innsats i de vestlige industrilandene på en rekke områder som skole- og helsevesen, offentlig transport og elektrisitetsverk. Hvorfor?

Årsaker til reformer - Industrialisering og urbanisering skapte nye behov.   - Ny vitenskapelig og teknisk innsikt førte til nye løsninger. - Private foreninger tok initiativ til bygging av skoler og sykehus og presset det offentlige til å overta driften. - Økt offentlig engasjement i fordeling av omsorgsgoder.

Mot massedemokratiet Stemmeretten   - Mot slutten av 1800-tallet ble stemmeretten utvidet til å gjelde alle voksne menn. Årsaker - Press fra organisasjoner og politiske bevegelser med basis i brede lag av folket. - En middelklasse i kraftig vekst krevde demokratisering. - Økte lese- og skriveferdigheter undergravde argumenter for at den store massen skulle stå uten politisk innflytelse.

Parlamentarismen Ved inngangen til 1900-tallet ble parlamentarismen innført i en rekke stater. Det vil si at de folkevalgte nasjonalforsamlingene fikk rett til å utpeke regjeringene.

Rettigheter for kvinner - Industrialiseringen og moderniseringen av samfunnet bidro til å endre den tradisjonelle kvinnerollen.   - I en rekke land hardnet kampen for kvinnestemmeretten til i årene før første verdenskrig. - I USA fikk kvinner stemmerett i enkelte delstater i 1869. I New Zealand fikk kvinnene stemmerett i 1893.

Rettigheter for kvinner - I de fleste vestlige land fikk kvinner stemmerett like etter første verdenskrig, i 1919–1920, ofte som en anerkjennelse av det samfunnsansvaret de hadde tatt under krigen.   - I søreuropeiske land, der katolisismen var en bremse, og i land i andre verdensdeler, måtte de fleste kvinnene vente på stemmeretten til årene etter andre verdenskrig.

Én nasjon – én stat - Nasjonalismen i Tyskland var et forsøk på å finne fram til et kulturelt fellesskap - språk, skikker, historie - som en gang i framtida kanskje kunne bli grunnlaget for en samlet tysk stat.

Én nasjon – én stat I Frankrike ble nasjonen definert som de som bodde innenfor statsgrensene. Det kulturelle fellesskapet var en konsekvens av at alle innenfor de franske grensene tilhørte den samme staten.

Én nasjon – én stat - Både fransk og tysk nasjonalisme delte den oppfatning at et «folk» burde råde over sin egen skjebne.   - Kortversjonen av nasjonalismens program: Én nasjon – én stat!

Et lappeteppe av nasjonaliteter Store deler av Sentral- og Øst-Europa var dominert av store imperier eller dynastistater der ulike nasjonaliteter hørte inn under samme fyrstehus. Dersom nasjonalismens program, «én nasjon – én stat», ble virkeliggjort, ville stater av denne typen bli sprengt.

Et lappeteppe av nasjonaliteter I et belte i Sentral- og Sør-Europa var språklig og kulturelt enhetlige befolkninger derimot delt opp i flere stater. Skulle disse statene samles til større nasjonalstater, ville det føre med seg en fullstendig omkalfatring av det sentrale Europa.

Italias og Tysklands samling Likhetstrekk i samlingsprosessene   - Både i de italienske og de tyske statene hadde innbyggerne et felles språk. - Både italienere og tyskere dyrket historien om en gloriøs storhetstid. - I begge områder var det sterk vekst i industri og handel.

Italias og Tysklands samling - Både i det tyske og det italienske området var det sterke nasjonale bevegelser, og begge hadde lidd bitre nederlag i 1848.   - Både de italienske og de tyske statene ble samlet til enhetlige nasjonalstater basert på autoritært lederskap og på militærmakt. - Både det nye Tyskland og det nye Italia vokste fram gjennom kriger.

Den amerikanske borgerkrigen Et historisk vannskille   - En moderne og sterk nasjonalstat ble skapt med våpenmakt. - Nasjonen endret karakter fra å være en løs samling av stater til å bli en mer sentralstyrt enhet. - Politisk makt ble samlet i Washington. - Demokratiet ble styrket. - I navnet fikk den fargede befolkningen samme rettigheter som andre innbyggere.