Det førindustrielle Norge Marius Vøllestad Bø vgs

Oversikt over undervisningen Befolkningsøkning Flytting Økonomi i det førindustrielle samfunnet Handel Fiske Skogbruk og trelast Norske stender

Befolkningsvekst Fra 1769 til 1890 økte folketallet i Norge fra 723.000 til 2.000.000 Hovedårsaken var at det døde langt færre mennesker enn før etter demografiske kriser Spesielt i 1742 og 1773 døde mange i Europa etter matmangel Også epidemier medførte store mennesketap Etter 1815 forsvant de demografiske krisene Årsakene var vaksinering mot ulike sykdommer og et bedre kosthold Poteten fikk stor betydning for kostholdet, fordi den gav energi og vitaminer Også sild var viktig med proteiner og vitamin A Befolkningsøkningen førte til mindre plass og færre jobber Folk flyktet fra fattigdom og matmangel eller søkte lykken andre steder Spesielt etter 1815 økte denne flyttingen

Flytting Flest mennesker dro fra bygdene til byene og tettstedene langs kysten I 1801 bodde kun 10% i byene I 1875 bodde 25% i byen Kristiania vokste fra 9.000 til 40.000 fra 1801 til 1850 Norge trengte ny administrasjon i union med Sverige og det ble bygget mange offentlige bygninger i denne perioden Dette gav folk på landsbygda jobb Nord-Norge opplevde derimot en stor tilflytning i denne perioden der det var ledig og billig land Mange storgårder ble delt opp i mindre for å sikre barna, og det ble ryddet mye nytt land Også forskjellen mellom fattig og rik økte

Økonomi i det førindustrielle samfunnet Det økende antallet mennesker førte til endringer i jordbrukssamfunnet Matproduksjonen økte sterkt og importen avtok Kornproduksjonen økte i tillegg til at potetdyrking ble vanlig Nye skogområder ble ryddet og jordbruksarealet økte med 20 % Bøndene tok i bruk nye redskaper og metoder Også andelen husdyr økte med 50 %

Handel Landbruket besto stort sett av selvforsyning Overskudd kunne derimot selges/byttes på markedet Kystbefolkningen og innlandsbefolkningen byttet/solgte varer til hverandre Økende etterspørsel i byene førte til en økt produksjon av landbruksprodukter Fisk og trelast var produkter Norge solgte til andre land i Europa Dette økte inntektene og skapte etterspørsel etter forbruksvarer Importen av luksusvarer som stoffer, tobakk, kaffe og sukker økte I Norge var det lite fattigdom på 1800-tallet

Fiske Etter landbruket var fisket den viktigste næringen Fiskebøndene drev vanligvis også med landbruk, da mye av fisket foregikk vinter og vår Det ble en økning av mennesker som måtte bearbeide og transportere fisken til byene Dette førte til at mange kvinner kom ut i arbeidslivet Fisk ble Norges viktigste eksportvare

Skogbruk og trelast I innlandet stod skogdrift sentralt Skogbruket gav levebrød for tusenvis gjennom hogst, fløting, sagbruk og transport Store mengder tømmer ble eksportert til Europa, og inntektene før 1807 var enorme Dette førte til en fremvekst i trelastpatrisiatet, som var velstående borgere som ble enormt rike på eksport av trevirke Collett og Anker er navn på slike familier, som også fikk betydelig politisk innflytelse Brå stopp i salget til Europa førte til krise i næringen mellom 1807 og 1830

Norske stender Frem til 1850 kan befolkningen i Norge deles i tre grupper eller stender: Embetsmenn, bondestand og borgerskapet Embetsmennene var en liten gruppe med stor makt og rikdom De hadde stort sett utdanning og var utnevnt av kongen Bøndene var den største gruppen og bestod av selveiende bønder og husmenn Den økonomiske forskjellen i denne gruppen var enorm Borgerskapet hadde ofte solid økonomi, men mindre status enn embetsmennene Handelsfolk og eiere av sagbruk, jernverk og bergverk tilhørte denne gruppen, som ofte hadde privilegier De kondisjonerte var folk fra de rikeste og mektigste verkseiere og handelsborgere, som tilhørte samme omgangskrets og ofte giftet seg med hverandre