Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie” MOSKVA SEPT.2010 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”

HVORFOR KUNNSKAPSLØFTET (2006)?

FLERE ÅRSAKER 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt 2: Politisk kamp 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanning 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt

GROVSKISSE FOR SKOLEUTVIKLINGEN 1945-2010 Grunnskole (9/10 år) Videregående skole(YF/AF) 1969 1974 Folkeskole Gymnas/yrkeskole - Framhaldskole Realskole Kunnskapsløftet (2005), 06,07,08,09,10……….. Grunnopplæringen =13 år Utdanning betraktes som verktøy i nasjonsbygging og velferd. Kunnskapens verdi= opplysning= fornuft=velferd Utdanningspolitikken gir skolen nye utfordringer og dermed oppgaver.

LÆREPLANER Læreplaner Grunnskolen Læreplanen av 1997 (L97) Læreplaner for Grunnopplæringen (Gr.sk + Vgs) Kunnskapsløftet 2006 Læreplaner Videregående skole Reform 94 Læreplan av 1976 Læreplaner Grunnskolen Læreplanen av 1997 (L97) Mønsterplanen av 1987 (Mø87) Mønsterplanen av 1974 (Mø74)

BEHOV FOR REORGANISERING AV GRUNN- OG VIDEREGÅENDE SKOLE NOEN ÅRSAKER: Krav om sosial utjevning. Hele av populasjonen (7-19) i skolen. Nye fag/skolemodeller/organisasjoner Sammenslåing av skoleslag i felles bygg Nye yrkesgrupper og funksjoner inn i skolen Nye arbeidsmetoder, yrkesroller, ny metodikk, differensiering og tverrfaglighet Krav til økt kontakt med nærmiljø/foresatte

2: Politisk kamp 1960-1994: Samordning av skoleverket. Opposisjon (konservative)ønsket friere ordninger 1994-2005: Sterk kritikk fra de konservative og ønske om endringer i skolepolitikk (Nyliberalismen). Internasjonale undersøkelser

2: Politisk kamp Konservativ minister (K 2: Politisk kamp Konservativ minister (K.Clemet fra 2001-2005) med krav om fagkunnskap, disiplin, desentralisering, og konkurranse med frie (private alternativer). Endringer i hele utdanningssystemet. (fra barnehage via skole til universitet ”Kvalitetsreformen”

2: Politisk kamp Gjennom flere vedtak i Stortinget ble grunnskole og videregående skole slått sammen til Grunnopplæring med en felles læreplan. Kunnskapsløftet Den sosialdemokratiske enhetsskolen ble politisk lagt død og fellesskolen oppsto.

2: Politisk kamp Ny regjering i Norge (Rød/grønn) med minister fra ”SV (sosialdemokrater) endret ikke reformen. Kunnskapsløftet ble redigert noe, men hovedtankene er faste.

3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer.

3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. Bolognaerklæring Høyere utdanning PISA (Programme for International Student Assessment(OECD) Nasjonale prøver Elevundersøkelser Brukerundersøkelser etc.

3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. http://en.wikipedia.org/wiki/Programme_for_International_Student_Assessment

3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. Land OECD Andre PISA 2000 (lese) 28 4 PISA 2003 (matematikk) 30 11 PISA 2006 (naturfag) 30 27 PISA 2009 (lese) 30 33

Resultater i naturfag

Lesing

Matematikk

Prestasjoner i et nordisk perspektiv over eller under OECD-gjennomsnittet

Kjønnsforskjeller (positive verdier betyr her i guttenes favør)

2006: Læreplanverket for kunnskapsløftet (K06) Felles plan for hele det 13-årige løpet 3-årsplaner – ganske generelle Sterk vekt på individualisering/tilpasset opplæring ”Læringstrykk” Vekt på Norge som et pluralistisk samfunn Uklarere sammenheng mellom generell del og fagplandel? Programfag Byråkratisering (planen + forskrifter til opplæringslova)

4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Mål: * En fellesskole fra 1-13. klasse * Felles læreplan med klare kompetansemål * Staten skal styre via ”skoleeiere” * Lærerne har metodefrihet (profesjonalitet) * Gode kunnskaper i fag * Sikre grunnleggende ferdigheter * Garantere tilpasset opplæring * Effektiv skole (utnyttelse av skoledagen) * Konkurranse mellom skoler

4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater * Vektlegge likeverd (tilpasset opplæring, læringsstrategier) * Grunnleggende ferdigheter i alle fag i læreplanen for 13.år * Garantere godt faglig kvalifisert personell (metodefrihet) * Ny lærerutdanning (Lektorprogram, ny grunnskoleutdanning) * Etterutdanning og videreutdanning av lærere.

4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Resultater foreløpig: * Fremdeles svake resultater på PISA/andre internasjonale undersøkelser. Meget god i demokratiforståelse/medvirkning. * Gjennomføringsprosent stabil, frafall stabilt, mer fag. * Etterutdanning av lærere i mindre grad. Skolebyråkrater prioritert. Målinger/tester tar tid * Metodefrihet for lærere skaper usikkerhet og ny tilstramming fra staten * Skolen klart mer byråkratisert og lærerne mindre tid til undervisning

Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene 2004-2005 og 2005-2006. Norsk, matematikk og engelsk. SSB 2007:22 Bakgrunnsfaktorer Gj.sn. karakter Alle 3,84 Jenter 3,97 Gutter 3,72 Foreldre har bare grunnskole 3,16 Foreldre har vg. utdanning 3,67 Foreldre har høy utdanning 4,63 Fattige foreldre 3,25 Rike foreldre 4,36 Minst én forelder har vært arbeidsledig 3,52 Foreldre uten arbeidsledighetshistorie 4,00 Minst én forelder har mottatt uføretrygd 3,47 Foreldre har ikke mottatt uføretrygd 3,90

Alle eksemplene fra Selma Therese Lyng (2004) Være eller lære Alle eksemplene fra Selma Therese Lyng (2004) Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen.

Gjennomstrømming etter Reform 94 - III Start grunnkurs 1997, situasjonen i 2002. Variabel: Bakgrunn. Prosent Elever Fullført Forts. i v.g.oppl Av-brudd Foreldre utd. Tal Normert tid Over normert t. Lang høgre utd. 5 063 81 10 1 8 Kort høgre utd. 13 307 75 11 3 12 Vidareg. utd. 29 781 57 13 5 21 Grunnskole 3 241 37 7 44 Ikke oppgitt 1 476 34 48 Σ og Mean* 52 868 62 * 12* 4* 26* Konklusjon: Klar sammenheng mellom foreldreutdanning og gjennomstrømming Ingen nevneverdig forskjell mellom 1994- og 1997-kulla

Takk for meg