Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp

ECONs oppdrag Gjennomgå og vurdere Statens landbruksforvaltnings beregning av TINEs kapitalkostnader SLFs bruk av ECONs modell fra 2003 Innvendinger mot SLFs beregninger

Konkurranse på like vilkår fordrer prisregulering TINE samler inn over 95 prosent av melken fra bøndene TINE bearbeider mer enn 80 prosent av melken Konkurranse i bearbeidingsleddet forutsetter konkurranse på like vilkår Prisen til frittstående aktører må reguleres

Hvordan fastsettes prisen på rå melk fra TINE? Pris på TINEs sluttprodukt - TINEs kostnader til innsatsfaktorer, arbeidskraft mv. - TINEs kapitalkostnader = Pris rå melk fra TINE

Beregnede kapitalkostnader har falt betydelig Beregnede kapitalkostnader har gått ned med 51 prosent fra 2003-2005

De 5 elementene i TINEs kapitalkostnader

Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE

Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE Beregningen i dagens modell er ikke god nok Benchmark-modellen som i dag brukes vil alltid gi usikkerhet Utvalget sammenlignbare selskaper er mangelfullt Vi støtter myndighetenes initiativ til å taksere TINEs kapital

Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital

Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital Avkastningskravet i dagens modell har mangler Fanger ikke opp sammenhengen mellom rentenedgang og kapitalgrunnlag Inkluderer ikke tapstillegg på tross av anbefaling fra både eksperter og Landbruksdepartementet ECON anbefaler at tapstillegg og mer langsiktig rentesats innføres

Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE

Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE Dagens modell nedskalerer kapitalgrunnlaget i TINE med nesten 20 prosent på grunn av antatt lavere utnyttelsesgrad i TINE enn i andre meierier Justeringen gir ingen mening i etterkontrollen (det er TINEs kostnader som skal trekkes fra i pris-minus-modellen) Det er også faglig uenighet om TINE har lavere utnyttelsesgrad ECON anbefaler at justeringen fjernes

Korrigering for investeringer i immateriell kapital

Korrigering for investeringer i immateriell kapital Korrigeringen gjøres i dag kun for markedsføringskostnadene Andre driftskostnader, som også er investeringer i merverdier, justeres det ikke for ECON anbefaler at korrigeringen enten fjernes eller at den også omfatter investeringer i fysiske merverdier

Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper

Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper Fordelingen av kapitalkostnadene på de forskjellige pris- og biproduktgruppene skjer i dag dels tilfeldig og dels etter unøyaktige fordelingsnøkler ECON anbefaler at fordelingen av kapitalkostnadene i størst mulig grad baseres direkte henføring av kostnader

Oppsummering – ECONs gjennomgang

Alternative forutsetninger Høyere merverdier jf. Bjørnenaks beregninger Innføring av tapstillegg på 2 prosent Fjerne justeringen for lavere utnyttelsesgrad i TINE Fjerne korrigeringen av driftskostnader Lavere rentefølsomhet i avkastningskravet (snitt av 3mnd effektiv NIBOR siste 10 år)

Betydningen av å feilberegne kapitalkostnaden

Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for modnet ost til dagligvarehandelen?

Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for modnet ost til industrien?

Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for ikke-smakstilsatte produkter til dagligvare?

Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for tørrmelk til industrien?

Hva har konsekvensene vært for uavhengige meierier dersom de alternative forutsetningene er riktige Synnøve Finden ville fått tilbakebetalt 63 millioner kroner mer for kjøp av rå melk til faste oster dagligvare og industri Q-meieriene ville fått tilbakebetalt 26 millioner kroner mer for bruk av rå melk til produksjon av industriost og konsummelk Normilk ville fått tilbakebetalt 15 millioner kroner for kjøp av rå melk til tørrmelkproduksjon

ECON - kontaktinformasjon Oslo, hovedkontor Postboks 5, 0051 Oslo Biskop Gunnerus’ gate 14A, 0185 OSLO Telefon: +47 45 40 50 00 Telefaks: +47 22 42 00 40 e-post: oslo@econ.no Stockholm Artillerigatan 42, 5 tr S-114 45 STOCKHOLM Sverige Telefon: +46 8 528 01 200 Telefax: +46 8 528 01 220 e-post: stockholm@econ.se Stavanger Kirkegaten 3 4006 STAVANGER Telefon: +47 45 40 50 00 e-post: stavanger@econ.no København Nansensgade 19, 6. sal DK-1366 KØBENHAVN K Danmark Telefon: +45 33 91 40 45 Telefax: +45 33 91 40 46 e-post: copenhagen@econ.dk www.econ.no www.econ.se www.econdenmark.dk