Markedsadgang Russland Styremøte FHL industri og eksport, FHL havbruk og FHL Trond Davidsen

•Like før jul 2005: Begrensninger i handelen med fersk laks varslet grunnet påståtte funn av bly og kadmium. Førte til midlertdig stopp i import av fersk norsk laks. •I begynnelsen av april måned i år: Russiske veterinærer gjennomfører inspeksjoner av ved fire lakse- og ørretslakterier: To slakterier tilhørende Pan Fish og Marine Harvest ble godkjent. •Ny inspeksjonsrunde ble gjennomført i begynnelsen av august måned i år. Norsk forslag til bedrifter for inspeksjon ble ikke fulgt av russisk veterinærtjeneste. Som følge av inspeksjonen, er åtte lakse- og ørretslakterier nå godkjent for eksport til Russland. •Tidlig i september i år: Russisk veterinærtjeneste varslet at all eksport av sjømat til det russiske markedet – også pelagisk - måtte skje fra anlegg godkjent av russiske myndigheter. Det ble stilt krav om nye eksportattester, samt at russiske veterinærer skulle kunne ha mulighet til å kontrollere produkter og anlegg i Norge. Markedsadgang Russland – sentrale hendelser

•Gjennom et møte som fant sted i Moskva 21. september mellom russisk veterinærtjeneste og det norske Mattilsynet ble de nye hindrene avverget: Pelagisk eksport kunne eksporteres som før, eksport av fryst laks skulle kunne eksporteres som før og det ble enighet om nye sertifikater innen 16. oktober for varer som sendes med bil til Russland. Spørsmålet om inspektører tilstede i Norge ved skipning til Russland ble ikke tatt opp. •Nye sertifikater er tatt i bruk fra 16. oktober og det er iverksatt nye rutiner med bl a plombering av biler som tar last via tredjeland. •Tidlig i uke 43 ble det gjennom telefaks fra russisk veterinærtjeneste orientert om hvilke russiske selskaper som har fått tillatelse til å importere fersk og fryst oppdrettsfisk fra Norge. I media ble dette vinklet som importstopp, mens det egentlig dreier seg om en avklaring av hvilke importører som får importere sjømat. Listen over importører er ikke endelig og kan utvides, iflg russisk veterinærtjeneste. •På grunn av manglende protokoll fra møtet 21. september mellom russisk veterinærtjeneste og Mattilsynet har det vært uklarheter om eksport av fryst laks og ørret til Russland. Til tross for at norske myndigheter har en annen oppfatning, ga en melding som ble lagt ut på russisk landbruksministeriums hjemmeside allerede 22. september inntrykk av at det kun er de åtte godkjente norske selskapene som kan selge fryst laks og ørret til Russland. I protokollen som ble mottatt 23. oktober er dette presisert av russisk veterinærtjeneste. Dette bekrefter at det blir etablert en konkurransevridning, som både myndigheter og FHL vil kjempe mot. Markedsadgang Russland – sentrale hendelser

•FHL har hele tiden arbeidet for fri adgang til det russiske markedet. Dette har for øvrig vært både myndighetenes og næringens strategi frem til primo mai måned, hvor man på møte med bl a statsråd Helga Pedersen 2. mai i fellesskap ble enige om at det skulle jobbes på to fronter: 1) Fortsette arbeidet for å få fri adgang og 2) Legge tilrette for russiske veterinærinspeksjoner i Norge. •FHL ga i forkant av den siste inspeksjonsrunden føringer til myndighetene om hvilke sentrale premisser som burde ligge tilgrunn for inspeksjoner i Norge: a) Det var viktig å legge tilrette for at slakterier/pakkerier som kunne forsyne det russiske markedet med store volumer fersk laks ble godkjent b) Det var viktig å sørge for at slakterier/pakkerier som produserte ørret ble godkjent •Begrunnelsen for å prioritere slakterier/pakkerier som kunne levere store volumer fersk laks tredelt: Markedsadgang Russland – FHLs arbeide

•1) Det ville bidra til at ferskmarkedet i Russland ble videreført - og derigjennom mindre risiko for at fryst chilensk laks fikk fotfeste. •2) Det ville bidra til mindre press i andre markeder: Én fersk laks til Russland er én mindre til andre markeder; til beste for en samlet næring - også de selskaper som ikke selger til Russland. Dette ble ansett som særlig viktig ikke minst for å unngå å få problemer med minsteprisnivået i EU-markedet. •3) De største slakteriene/pakkeriene er en ventil for en samlet næring; de sourcer fisk fra frittstående oppdrettere (og er ofte avhengig av dette) og svært ofte skjer eksporten av produktene gjennom andre eksportører selv om det i utgangspunktet er helintegrerte virksomheter - med andre ord kommer en godkjenning både andre oppdrettere og eksportører tilgode. •FHL ga sine føringer vel vitende om at dette i en periode ville kunne gi konkurransevridning. Det har hele tiden ligget en forutsetning om at flere slakterier/pakkereier ville bli godkjent underveis, og at konkurransevridningen ville bli mindre etterhvert. Markedsadgang Russland – FHLs arbeide

•Det kan vanskelig ses at verken myndighetene eller FHL kunne gjort så mye annet enn det som er gjort i saken: - Man har felles gått sammen om et todelt løp, hvor det er agert både politisk og faglig. - Man har fulgt akkurat det samme reaksjonsmønster som svært mange andre land som har vært utsatt for sanksjoner fra Russland. •Eksemplene i de siste månedene er mange på at andre land og produsenter også blir utsatte for russiske tiltak, hvor vinklingene stort sett er de samme som Norge er utsatt for (falske sertifikater, kjemisk forurensning mv), bl a: - Danmark (planter og kjøttprodukter) - Finland (svinekjøtt) - Georgia (vin og mineralvann) - Polen (kjøtt-, plante- og meieriprodukter) - Sveits (sjokolade) - Frankrike (gåselever) - Tyrkia (frukt og grønnsaker) - Tyskland (planter) - Nederland (blomster og grønnsaker) - Latvia (hermetisk fisk) Markedsadgang Russland – FHLs arbeide

•Det kan synes som om to parter på russisk side med i utgangspunktet to helt forskjellige motiver har funnet hverandre i et felles mål: Russisk veterinærtjeneste (og evt tollvesen) har et legitimt ønske om å føre kontroll med matvareimporten, mens russiske importører har et ønske om å ta mest mulig kontroll med handelsstrømmene for å skaffe seg posisjon i markedet. Dette har så langt medført begrensninger i adgangen til det russiske markedet - og det kan gi nye begrensninger for andre sektorer fremover. •For næringen er det viktig å fortsatt arbeide med få klarhet i grunnleggende spørsmål: - Står de godkjente slakteriene/pakkeriene fritt til å la f eks tradere håndtere sin produksjon – eller må denne selges gjennom eget salgsselskap? (All handel kan uansett kun skje med russisk importør som er godkjent og som er oppgitt til russiske veterinærmyndigheter). - Når vil formell aksept av utbedringene av de påtalte mangler hos noen av selskapene foreligge? - Når vil en få gjennomført nye inspeksjonsrunder? - Hvordan skal en håndtere et nylig bebudet krav om tilstedeværelse av russiske inspektører i Norge og dekning av kostnadene for slike opphold? Markedsadgang Russland – det videre arbeidet

•Norske myndigheter og norsk næring har gjort det som er mulig for å få en trygg adgang til det russiske markedet. En todelt strategi, hvor det jobbes både politisk og faglig gjennom veterinærmyndighetene er den riktige måten å håndtere denne saken på. •Til tross for at det – forhåpentligvis bare midlertidig – har bidratt til konkurransevridning i Norge, har det vært riktig å legge tilrette for at i første rekke slakterier/pakkerier som kunne forsyne det russiske markedet med store volumer fersk laks ble godkjent, samt at slakterier/pakkerier som produserte ørret ble godkjent. •Det er fortsatt en betydelig risiko knyttet til adgangen til det russiske markedet, og det kan uten forvarsel bli iverksatt nye tiltak som medfører økte kostnader eller på andre måter er begrensende for norsk eksport til Russland. •Det vil bli vurdert snarlig å iverksette et arbeide for å bygge nettverk med russiske importører. Administrasjonen vil undersøke mulighetene for et samarbeide med EFF om en slik aktivitet. •Administrasjonen er fortløpende en pådriver for at nye inspeksjoner av norske slakterier skal skje snarest mulig. Markedsadgang Russland – oppsummering