Biofarma og helserelatert life science – status og muligheter Knut Haanæs Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008

Prosjektet hadde fire klare fokusområder 1 2 3 Dagens biopharma landskap i Norge Sammenlikninger med - og læring fra - andre land Beskrivelse av mulighetsrom for biopharma i Norge Diagnose av nåværende situasjon for biopharma i Norge Nåværende selskaper Verdiskaping Bransje attraktivitet Tilgang på kapital Nasjonale initiativer / virkemidler Idéer, resultater, patenter, IPR osv. Relevans og kvalitet på FoU Situasjonen for biopharma i andre, sammenliknbare land Nasjonale ambisjoner Samspill mellom universiteter, offentlige forsknings-institusjoner, investorer og myndigheter Viktighet av pharma selskaper Initiativer / virkemidler Koplinger til relaterte bransjer Læring for biopharma i Norge Områder hvor Norge har vekstpotensiale Hvilke fortrinn eksisterer? Hvilke tiltak kreves? Hva kan oppnås dersom potensialet blir fullt utnyttet? Direkte og indirekte effekter Timing: kort- vs. lang sikt Alternative ambisjonsnivåer for biopharma i Norge 4 Anbefalinger for realisering av potensial Industrielle og politiske prioriteringer Utviklingsinitiativer, virkemidler og støtteordninger FoU implikasjoner

Sluttleveranser fra prosjektet Struktur av hovedleveranser (begge på engelsk) BioPharma landscape in Norway: Legemiddelindustriforeningen Current status and opportunity space September 2007 Final Report Sluttpresentasjon A Rapport B Sammendrag av funn og anbefalinger Beskrivelse av den globale bioteknologiindustrien Norsk bioteknologibransje – oversikt og kartlegging Sammenlikning med andre land / regioner Viktigheten for Norge av å ha en fremgangsrik ”bioteknologi” bransje Forutsetninger for å realisere potensialet i Norge Bør understøttes av muntlig presentasjon / gjennomgang Endelige funn og anbefalinger fra prosjektet Mobiliseringsprosess Virkemidler Detaljer og forklaringer mht. gjennomført analyse Mer detaljert informasjon vedrørende norsk biopharma landskap Profiler på relevante land for sammenlikning (”benchmarking”) Identifikasjon av mulige konkurransefortrinn Helhetlig materiale med detaljert oversikt over analyse og grunnlag for anbefalinger (ca. 150 foiler – på engelsk) Rapport som oppsummerer funn og anbefalinger (64 sider – på engelsk)

Finansiering av nye biotech prosjekter fortsetter å øke Fortsatt vekst forventet innen global biopharma Solide produktporteføljer og betydelig finansiering av biotech selskaper Forskningsproduktivitet driver innovasjon i bioteknologi og biopharma(1) Finansiering av nye biotech prosjekter fortsetter å øke Totale komponenter under utvikling (antall) Total finansiering (BUSD) 10-år CAGR: 3,7% 5-år CAGR: 13% Fase III CAGR 2% Fase II CAGR 4% Fase I CAGR 5% 1. Data for 20 viktigste legemiddel og største 10 biotech selskaper. 2006 data estimert basert på ”year-to-date” tall fra og med juni. Kilder: Biotechnology Industry Organization, Ernst & Young, BCG Analyse

Internasjonale legemiddelselskaper benytter i økende grad bioteknologi selskaper som “innovasjonsmotorer” Biotech selskaper viktige for USA’s legemiddel innovasjon... ...på tross av at FoU investeringer er betydelig høyere i store legemiddelselskaper Antall nye produkter godkjent (av FDA) FoU investeringer (BUSD) Bioteknologi Store legemiddel selskaper Store legemiddelselsk. Biotechselskaper Bioteknologi nå en viktig innovasjonsmotor i legemiddelindustrien Note: Store legemiddelselskaper er avgrenset til de 15 største ut fra markedsverdi, 31. desember 2005 Kilde: Ernst & Young

Legemiddelutviklingsportefølje: Februar 2003 Forskningsintensive SMB vekstselskaper viktige motorer for verdiskaping innen biopharma Legemiddelutviklingsportefølje: Februar 2003 Fase I Fase II Fase III Arkivert Total Topp 10 legemiddelselskaper 11 – 20 legemiddelselskaper Andre pharma(1) Topp 10 bioteknologi Mindre bioteknologi Total 83 57 76 21 510 747 101 72 154 28 798 1,153 41 35 46 7 259 388 17 8 38 4 83 150 242 172 314 60 1,650 2,438 1. Totalt 70 ledende selskaper som ikke er ”topp 20” i markedsverdi Kilde: Pharma Projects Feb 2003, BCG Analyse

Biopharma skiller seg fra andre bransjer i Norge Direkte sammenheng mellom forskningskvalitet og kommersiell suksess Forskningskvalitet nødvendig men ikke tilstrekkelig. Kommersialiseringsevne avgjørende for verdiskaping! Biopharma er en global industri – ikke rom for lokale løsninger Med legemiddelindustriens økende bruk av bioteknologi som “innovasjonsmotor” blir åpne innovasjonsmodeller og immaterielle rettigheter (”IPR”) avgjørende for kommersiell suksess Små, forskningsintensive vekstselskaper helt sentrale for total verdiskapning 1 2 3 4 5

Biopharma bransjen fortsatt relativt ubetydelig i Norge... Norge marginale innen den globale bioteknologi bransjen... ...og bioteknologi en marginal bransje i Norge Det er få norske foretak i bransjen Det er 53 kjente ”bioklynger” i verden... ...hvorav ingen enda er norske3 Det er over 150 noterte bioteknologi selskaper i Europa... ...kun 7 av disse er norske Men Norge har vist evne til å skape spennende kommersielle muligheter! M USD 606 1,067 Total omsetning per land, 20051 B NOK Verdiskaping i Norge 0,7 2 1. Asia-Pacific inkluderer kun noterte selskaper, de gjenværende tallene er total industri 2. Antatt at biopharma består av 5% av Farma/Bio verdiskaping 3. BioExecutive International, BDK ThinkTank, Scotland Executive, World Economic Forum Kilde: Ernst & Young, Innovasjon Norge, NFR, BCG Analyse

...men kvaliteten på norsk ”life science” forskning høy Kvaliteten på norsk forskning økt siste 30 årene... ...og nesten 60% av alle publikasjonene innen ”life science” Siteringsindeks1 (%) Andel av total (%) Danmark Norge Sverige Finland Verdens- gjennomsnitt ”Life science” Fysikk Ingeniørvitenskap og matematikk Sosiologi 1. Siteringer brukes her som indikator på forskningskvalitet Kilde: NIFU STEP

Norge har høy andel siteringer på flere hovedområder Vurdering av forskningskvalitet basert på andel siteringer innen områder med spesifikk fokus på bioteknologi – ”life science” i Norden Andel Nordiske siteringer 2006-071 (%) Sverige Norge Danmark Finland 1. Alle siteringer fra tidsperioden 1. juli 2006 – 31. juni 2007, unntatt neurologi som er fra perioden 1. juli 2004 – 31. juni 2007 for å få et mer signifikant utvalg Note: Viser andel siteringer innen de forskjellige områdene i Norden unntatt Island. Utvalget forskningsområder er basert på ekspertise, dvs. her fra Sentre for Fremragende Forkning (SFF) Kilde: PubMed, BCG Analyse

Dog gap relatert til kommersialisering av biopharma i Norge Miljøet for risikovillig kapital og ”private equity” i Norge er fortsatt begrenset... ...og begrenset tilgang til relevant ledererfaring og entreprenørskap Antall bioteknologi oppstarter2 PE og VC kapital investeringer som andel av BNP (%, 2006) 1 1 Kun fem ”venture capital” selskaper innen bioteknologi/”life science” i Norge Det er færre enn 6000 ansatte i norsk biopharma 1. Tall fra 2005 2. Ujevne tidsintervaller Kilde: UiO – The biotechnological business in Norway (2007), MENON Business Economics, Brønnøysundregistrene, Norsk Venture

Noen positive tegn mht. biopharma i Norge de siste årene ...og universiteter fokuserer på økt kommersialisering (f.eks. ”technology transfer offices” TTOer) Generell oppfatning av bioteknologi er betydelig forbedret... ...myndighetene har signalisert prioritering av bioteknologi... Opinion balanse for bioteknologi, Norge (pos. – neg. %) Antall Norske TTOer Nye prioriteter i Norsk forskningspolitikk “Vilje til Forskning” – 2004/2005 Internasjonalisering Strukturell Grunnleggende forskning (fokus på kvalitet i vitenskap) Forskningsbasert innovasjon Tematisk Energi & Miljø Hav Mat Helse Teknologisk ICT Nye materialer nanoteknologi Bioteknologi Note: Positive = ”de som tror at teknologi vil forbedre livsstilen vår”, Negative = ”de som tror at teknologi vil forverre livsstilen vår” Kilde: Statistisk sentralbyrå – Flere ser mere positivt på bioteknologi (Torben Hviid Nielsen: 2007), UiO – Strategy for medical faculty 2005-2009, NTNU nettside, Innovest, Stortingsmelding nr 20 “Vilje til forskning”

Tross positive tegn er ikke Norge i ferd med å dramatisk endre kurs mht. kommersialisering av biopharma Få produkter når klinisk fase sammenliknet med resten av Norden... ...og ressurser til kommersialisering er begrensede, tross økt fokus ~1B NOK allokert til finansiering av offentlig FoU innen bioteknologi i 2005 Med ytterligere ~1B NOK i privat finansiering To tredeler av offentlig finansiering av kommersialisering av bioteknologi kanalisert gjennom Forskningsrådet Mesteparten av finansieringen er for forskningsaktiviteter fra programmer som FUGE og BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena) Forskningsrådet allokerer omtrent 75M NOK til kommersialisering av bioteknologi hvert år Tilsvarende 13.5% av total finansiering i 2006 -- 12% i 2005 Spredt over omtrent 50 prosjekter Gjennomsnitt på 1.5M NOK i midler til hvert prosjekt Fire av de nye Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) lansert av Forskningsrådet i 2006 bioteknologi relaterte Bioteknologi komponenter (2006) Note: FUGE = Funksjonell Genomforskning; SFI: Sentre for forskningsdrevet innovasjon Kilde: Norges forskningsråd, NIFU STEP, Ernst & Young

Kommersialiseringsstrukturen i Norge meget kompleks Synes ikke å være optimal for et spesialisert (og lite) område som biopharma Region Universitet * Norinnova TTO Nord UiTø Leiv Erikson Nyskapning NTNU TTO Ansvarlig for alle forskningsfelt ved universitetet Ansvarlig for alle forskningsfelt innen regionen * Sarsia innovation BTO UiB Forskningsparken Birkeland UiO * Prekubator Bioparken UMB Sørlandets teknologisenter Institutt Forskningsfelt Sinvent AS * BMI Medinnova * Spiller rollen som forvalter av fond Radiumhospitalets forskningsstiftelse Simula Campus Kjeller Kilder: Forskningsrådet, TTO nettsider, Innovasjon Norge Ikke involvert i Biotek

Manchester/Liverpool Vi har sett på biopharma klynger spredt over hele verden Totalt over 150, seks bioklynger studert Irland Cambridge Medicon Valley Manchester/Liverpool Helsinki Uppsala Scotland Montreal Sasktoon Toronto Biovalley BioAlps Minneapolis Paris Brussels Hokkaido New York Munich BioCon Valley Tokyo Los Angeles Philadelphia Sophia-Antipolis BioRhine San Francisco Baltimore Seattle Shanghai Kansai San Diego Research Triangle NC Israel Taipei Hong Kong West Havana New Delhi Hsinchu Austin Hyderabad Bangalore California Dengkil Singapore Rio de Janeiro Sao Paulo Brisbane Cape Town Sydney Melbourne Dunedin Frankrike (region) Massachusetts Kilde: BioExecutive International (November 2006) 14

Seks internasjonale bioklynger og regioner analysert Kategori Rasjonale for valg “Beste praksis” eksempler Komplementær industri / kapital Selskaper i alle faser Solide forskningsmiljøer / ledende universitetsmiljøer Likhetstrekk med norsk struktur Tidlig fase av bioteknologi utvikling Uferdig industrielt fundament Begrenset hjemmemarked Kulturelle likheter Land som satser på biotech – og som har vist langsiktighet Omtalt som “suksess historier” / ofte studert / populære “myter” Biopharma klynger Biopharma klynger i verdensklasse Sammenliknbare biopharma klynger Andre biopharma klynger Cambridge (UK) California (USA) Massachusetts (USA) Medicon Valley (Sverige/Danmark) Frankrike Irland

Sammenlikning identifiserte flere generelle suksessfaktorer California Massachusetts Cambridge Medicon Valley Frankrike Irland Verdensklasse FoU Tilgang til privat kapital Tilgang på relevant talent Samarbeid (“triple-helix”) Skatteordninger og virkemidler Internasjonale nettverk “Life science” infrastruktur Offentlig engasjement Oppstarts- miljø Innenfor mange felt Alle typer Dynamisk konkurranse Stimulerende Flere felt Sterk og attraktiv Flere kvalitets nettverk Visse felt Koordinert Strategiske allianser Legemiddel-industri Noen områder Sterk pharma tilstedeværelse Meget attraktivt Lite Attraktive skatteincentiver Nettverks- bygging Tiltrekker int. selskaper Identifisert som nøkkelfaktor ifm. suksess i relevante biopharma klynge Kilde: “Benchmarking” / analyse av internasjonale biopharma klynger, BCG Analyse

Viktig for Norge å tiltrekke internasjonale FoU investeringer ~80% av internasjonal FoU kom fra de 26 mest FoU intensive selskapene, hvorav fire er fra legemiddel/pharma og bioteknologi Andel av totale inngående FoU investeringer (2005, %) 81 % 12% 19% 19% 31% Offshore/energi Prossess industri ICT Pharma og Biotech Kilder: FoU-statistikken, MENON Business Economics, NIFU/STEP, NFR

Norge kan ta et skritt videre i kommersialisering Utviklingsnivå Global biopharma klynge Kommersiell biopharma klynge Tidlig biopharma kommersialisering Karakteristika Verdensklasse FoU og universiteter / sykehus Spesialisering innen flere felt Industriell aktivitet i stor , internasjonal skala Sterke koplinger mellom universiteter, industri og “venture capital” Intens rivalisering mellom selskaper Betydelig oppstartsvirksomhet Eksempel Cambridge Karakteristika Verdensklasse FoU og universiteter Stor tilgang på risikokapital Betydelig tilgang på management / entreprenører Tiltrekker hovedkontorer / kjerneaktivitet Multinasjonale selskaper Venture capital og andre investorer Komplementære kompetanser og spesialister Intens rivalisering mellom selskapene Global fokus Eksempler California / Boston FoU-basert biopharma system Karakteristika FoU innen spesialiserte felt / nisjer Fokus på overføring fra vitenskap til kommersielle produkter / tjenester Tiltrekker utenlandske investeringer og eksport av idèer/produkter Eksempler Medicon Valley Frankrike Karakteristika FoU av høy kvalitet innen spesialiserte områder Forskningsmessig og klinisk samarbeid mellom universiteter og sykehus Eksport av idéer for kommersialisering Eksempel Norge Tid Fremvoksende biopharma klynger Etablerte biopharma klynger Kilde: BCG Analyse

Norge bør kunne utnytte kommersialiseringspotensialet ... og utnyttelse av FoU potensialet fornuftig første steg Potensialet mht. biopharma avhenger av ambisjonsnivå... Utnyttelse av FoU potensialet innebærer å kommersialisere FoU resultater på lik linje med konkurenter, dette krever; Fokus på oversettelse av vitenskap til kommersielle produkter Fortsatt fokus på FoU innen spesialiserte felt Når dette steget er tatt, kan en mer ambisiøs strategi formuleres for å lukke gapet til de ledende bioteknologi landene i Europa Økt FoU innsats Økende kommersialisering ved å bygge aktiviteter langs hele verdikjeden Ansatte 2007E “Business as usual” (2015E) Utnyttelse av FoU potenialet (2015E) Lukke totalgapet mot EU (2015E) Total inntekt [BNOK] 6 22 83 153 Note: Ansatte og inntekt 2007 kalkulert ved å bruke vekst 2001-2005 for bioteknologi. For “business as usual” er vekst siste 5 år fremført til 2015. Ved å “utnytte FoU potensialtet” er antall ansatte og inntekt i 2015 kalkulert ut fra en forutsetning om at Norges kommersialisering av FoU er på lik linje med Sverige, Finland, UK og Irland i perioden fra 2008. Videre vekst er kalkulert ut fra vekst for perioden fra 2001-2005. Å “lukke EU gapet” innebærer å ha FoU og kommersialiseringseffektivitet per capita i forhold til samme land. Alle tall kalkulert for bioteknologi og biopharma. Kilde: MENON Business Economics, Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, EuropaBio, BCG Analysis

Flere gap må adresseres for mer effektiv kommersialisering Identifisert gap Observasjon i Norge Illustrasjoner fra analyser av biopharma klynger Felles ambisjoner om kommersialisering Begrenset enighet om ambisjoner for alle hovedaktører, offentlige og private, for en felles mobilisering. Flere agendaer og uklar forståelse av potensalet i Norge Felles industrielle interesseorganisasjon for private og offentlige aktører identifisert i alle bioklynger, spesielt i Boston og Medicon Valley Kommersialiserings- infrastruktur For fragmentert offentlig/inustriell infrastruktur for kommersialisering av biopharma (e.g. TTO’er), som begrenser nettverksbygging, profilering og internasjonal synlighet Benchmark analyser viser at effektiv kommersialiserings- infrastruktur er avhengig av skala, som tillater utvikling av kompetanse, nettverksbygging, profilering og synlighet incentiver for kommersialiseringen Manglende generelle incentiver/virkemidler for raskt voksende FoU-baserte bedrifter, samt gap relatert til “seed funding” og patenter Mange incentiver identifisert, som skattefordeler for nyetablerte FoU bedrifter i Frankrike. Massachusetts og Irland benytter skatteincentiver aktivt Samarbeid (“triple helix initiativer”) Begrenset samarbeid mellom universiteter/sykehus og næringsliv mht. kommersialisering, innovasjon og etablering av nye selskaper Triple-Helix modeller identifisert i ledende biopharma klynger, dvs. formalisert samarbeid mellom sykehus, universiteter og næringsliv (Medicon Valley og Frankrike) Privat / kompetent kapital Vanskelig å få tak på kompetent kapital for biopharma bedrifter. Mangel på synlighet hos investorer og bedrifter utenfor Norge Offentlig investerings struktur for å dele risiko innen forskjellige utviklingstrinn (Danmark). Irland tar en bred tilnærming på tvers av flere kunnskapsområder Tilgang på kommersielle talenter Mangel på ledere og entrepenører med ekspertise fra bioteknologi og legemiddelbedrifter Danmark bygger nettverk med svensk pharma-industri og tilbyr skattelettelse for å tiltrekke flere internasjonale ledere Etablerte industrielle aktører Begrenset legemiddelaktivitet i Norge. Mangel på en tydelig forståelse av viktigheten av legemiddelindustri i Norge for FoU og innovasjon innen biopharma Irland tiltrekker stor legemiddelselskaper gjennom skatteincentiver. Alle studerte biopharma klynger har initiativer for å attrahere internasjonale legemiddelselskaper

En mobiliseringsprosess for å utnytte det kommersielle potensialet nødevendig Løpende oppgradering Tiltrekke internasjonale ressurser 3 Forpliktelse fra myndig-hetene 2 Gradvis sette høyere ambisjoner Opprettholde innsats og gradvis å øke momentum Fortsette å oppmuntre investeringer i grunnleggende forskning Videreutvikle områder hvor man ser kommersielt potensiale Etablere en felles visjon 1 Inkludere internasjonale aktører i mobilisering Tiltrekke både legemiddel og “venture capital” tilstedeværelse og aktivitet Tiltrekke relevant kommersiell ekspertise, dvs. ledere med erfaring og grundere også fra utenfor Norge Bygge nettverk og brukergrensesnitt (“Invest in Norway” enhet) Utløse mer privat FoU Inkludere myndigheter i en forpliktende handlingsplan for biopharma Initiere samarbeid med industrielle aktører Strukturelle forbedringer Relevante skatteincentiver og kommersialiserings- virkemidler Utvikle en bedre samarbeidsmodell mellom sykehus / universitet / næringsliv Skape felles visjon, dvs. at sentrale aktører “snakker med en felles stemme” og har felles ståsted og ambisjoner for næringen Skape oppmerksomhet for å “selge” den norske biopharma muligheten til investorer og myndigheter Norge har store muligheter innen biopharma – men det vil kreve langsiktig satsing