1 Forelesning nr 7 Statisk dokumentasjon TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Vår 2005 Anders Christensen, IDI.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor stor er en fisk? Yggdrasil Hvor stor er en fisk?  Vanlige kundetyper og prosjekter  Faktorer som påvirker.
Advertisements

19 Leseproblemer, myter og misforståelser
Helgekurs Spill Bridge 1 på en helg Opplegg utviklet av: Sven-Olai Høyland.
Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Klikk Aktiver redigering i meldingsfeltet,
Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss
2 Leseferdigheter og lesevaner
Effektiv prosjektplanlegging
22 tips for den faglitterære forfatteren
Praktisk info til prosjektkunder
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Filbehandling (Kapittel 8)
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
1 21. mars 2006 TDT4285 Planl&drift IT-syst Forelesning nr 24: Logging TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren 2006 Anders Christensen, IDI.
Høgskolen i Oslo - GM Vær metodisk  Definer og forstå problemet  Spesifiser hva du har av hardware  Lag en prototyp av brukersnittet  Design.
Rammer/Frames HTML II IT og læring IT20 4. november 2004.
Teknologiledelse 1 Hvordan utvikle produkter med høy designfokus Kristine Holbø SINTEF Teknologiledelse.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 HOUSTON We have a problem.
Forskningsrapporten: Sjekkliste før innlevering (empirisk rapport)
Om smidig brukerkommunikasjon Smidig 2011 Johannes Brodwall Steria Norway.
31. januar 2002SIF8076 Planl&drift av IT-syst 1 Tjenester SIF8076 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
AP - Arbeidsplan Vi jobber med arbeidsplanen nesten hver dag.
PLO-meldinger v1.6 Planer fra RHF SamUT
Duo- en liten innføring
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
1 8. februar 2005 TDT4285 Planl&drift av IT-syst Forelesning nr 13 Skalerbarhet TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren 2005 Anders Christensen,
1 15. februar 2005 TDT4285 Planl&drift av IT-syst Forelesning nr 17 Sentralisering eller desentralisering TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren.
1 Nils Olsson Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU SINTEF Teknologi og Samfunn Ingrid Spjelkavik SINTEF Teknologi og Samfunn Oslo 25. Oktober 2007.
13. februar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst (M15)1 Automatisering TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
30. januar 2004SIF8076 Planl/drift IT-syst (M11)1 Tjenstekonvertering TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
23. januar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst1 Tjeneroppgraderinger TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
8. januar 2002SIF8076 Planl&drift av IT-syst 1 Navnerom SIF8076 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
Regneark II IN 102 Forelesning 4.
Hvordan skrive en god utredning?
Muntlige presentasjoner
Revisjon Enklere i bruk Bedre redigeringsmuligheter. Tilpassing til egne behov Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør et.
MTO diagram Avvik Hendelse- og årsaksanalyse Barrieresvikt Normalt:
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
1 19. januar 2006 TDT4285 Planl&drift IT-syst Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Forelesning nr 6: Dynamisk dokumentasjon.
23. januar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst (M08)1 Dynamisk dokumentasjon TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
1 14. februar 2006 TDT4285 Planl&drift IT-syst Forelesning nr 16: Sentralisering eller desentralisering TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren.
Mandag 8. November Powerpoint..
Nettverksmøte FUNNKe 18.juni 2012 Elektronisk meldingsutveksling Forberedelser.
1 Organisering av kode (Kapittel 5). 2 Mål ● Forstå inkludering er og hvilken gevinst det gir ● Lære å utvikle egne funksjoner ● Forstå variablenes virkemåte.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
7. februar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst (M14)1 Sentralisering eller desentralisering TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen.
Elektronisk meldingsutveksling
Page 1 WE MOVE THE INDUSTRY THAT MOVES THE WORLD RISK MANAGEMENT Fra operatørenes ståsted Solakonferansen 2014 Øivind Solberg, PhD.
Overvåking Feilhåndtering
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
1 21. februar 2006 TDT4285 Planl&drift IT-syst Forelesning nr 19: Revisjonskontroll TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren 2006 Anders Christensen,
1 Innfasing av Innsida Spørsmål vi skal besvare Når får webmastere tilgang til Innsida 2.0? Når får fakultetets ansatte og studenter tilgang? Hvem.
Prosjektleder Inger Svendsrud
1 26. januar 2006 TDT4285 Planl&drift IT-syst TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren 2006 Anders Christensen, IDI Forelesning nr 9: Tjenester.
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Forstudie Nå situasjonen: dagens situasjon med ulemper og fordeler
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Kurs for nye prøvenemndsmedlemmer perioden
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer
Arbeidsprosesser, roller og ansvar
Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning nr 7 Statisk dokumentasjon TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Vår 2005 Anders Christensen, IDI

2 Hva er dokumentasjon? 1.Forklaring av systemet? 2.Blueprint for systemet? 3.Infrastruktur for komm. mellom sysadmins? 4.Byråkratisk herk og evig stilskriving? System Dok Implementerer Forklarer

3 Målsetting •Formidle kunnskap mellom sysadmins (kommunikasjon) •Sette et utgangspunkt for systemet (endringshåndtering) •Felles referansepunkt for samarbeid (skalering)

4 Dokumentasjonsfeller •Read-write-forhold. •At alle dokumenterer på hvert sitt vis •Dårlig dok blir ansvarsfraskriving •Å tro at ”dette husker vi, dere...” •Å dokumentere uten en bruksplan •Å skrive dokumentasjonen etterpå.

5 Dimensjoner å måle dok etter •Endringsrate (ggr pr tidsenhet) •Endringsvolum (% pr endring) •Lokalitet (% lokal info) •Spesifiserthet (rutineliste vs oversikt) •Brukshyppighet (daglig vs aldri) •Automatiseringgrad (manuell vs auto) •Omfang (alt vs sporadiske områder)

6 Sammenhenger Fordelaktig •Høy lokalitet •Lavt volum •Lav endringsrate •Indireksjon av hyppige endringer Ufordelaktig •Generaliseringer utover lokal fokus •Manglende struktur •Monotolittisk •Ikke tilpasset lesers kompetansenivå

7 Hva kjennertegner god dok? •Forventninger til format •Forventninger til plassering •Forventninger til fokus •Forventninger til innhold •Forventninger til tilgjengelighet •Forventninger til oppdaterthet

8 Tommelfingerregler for dok •Skap en struktur •Jevnlige reviews og audits •Skap tilgjengelighet •La dok være en del av ”loop’en” •Oppdater! (helst før endring) •Eliminer det som ikke vil bli brukt eller oppdatert.

9 Andre tips... •Visualiser en målgruppe når du skriver •Ha peer review på all dok •Bruk maler og sjablonger •La en disposisjon først

10 Dok-typer: Systemdokumentasjon Format: manualer Innhold: referansedokumentasjon Når: for alle leverte systemer Fare: for mye og for generelt Skriver: leverandør Bruker: alle

11 Dok-typer: Brukerdokumentasjon Format: how-tos, FAQ og guider Innhold: hvordan få ting til Når: for alle tjenester som er levert Fare: rett fokus, nivå og vanskelighetsgrad Skriver: alle Bruker: brukerne

12 Dok-typer Systembeskrivelse Format: tekstlig Innhold: overordnet beskrivelse Når: felles for hele systemet Fare: gjentaking av info fra subdok. Skriver: 3.linje Bruker: alle

13 Dok-typer Systemoversikt Format: diagram, skisser, tabeller Innhold: lokal referanseinformasjon Når: for alle delsystemer Fare: manuell oppdatering Skriver: automatisert av 3.linje Bruker: alle

14 Dok-type : Subsystembeskrivelse Format: tekstdokument Innhold: gjennomgang av alt for et subsys Når: ett dokument for hvert subsys Fare: gjenfortelling av systemdok Skriver: 3.linje Bruker: fortrinnsvis 3. og 2.linje

15 Dok-type: Standard operasjonsrutine Format: trinnvis liste Innhold: fremgangsmåte/prosedyre Når: alle rutineoppgaver Fare: forsøke å håndtere for mange feil Skriver: 3.linje Bruker: 1.linje

16 Dok-type: Test-rutine Format: skrittvis prosedyre med fasit Innhold: testing av funksjonalitet Når: alt som kan slutte å virke Fare: vag fasit eller for omfattende Skriver: 3.linje Bruker: 1.linje og all feilsøking

17 Dok-type: HW-logg Format: historisk dagbok, loggføring Innhold: løpende info om endringer Når: hver gang noe hw-messig skjer Fare: for detaljert nivå Skriver: alle, spesielt 1. og 2.linje Bruker: alle

18 Dok-type: Kommentarer i konfig-filer/prog Format: innbakt som kommentarer Innhold: overordnede forklaringer Når: ved endring av standardverdier Fare: platte selvfølgeligheter Skriver: fortrinnsvis 2. og 3.linje Bruker: alle

19 Dok-type: Hjernemessig ’coredump’ Format: oppramsing i fritt format Innhold: alt som en person kan om noe. Når: ved liten tid Fare: ikke top-down og bredde-først Skriver: hvem-som-helst Bruker: hvem-som-helst

20 Sammenheng mellom dok-typer Systembeskrivelse Systemoversikt Subsystembeskrivelse SOP Testrutiner Systemdokumentasjon HW- logg

21 Rammer for dokumentasjon •En ferdighet som må læres, så sørg for trening for de ansatte. •Skap belønning for å arbeide med systemet og skrive god dok. •Arbeid aktivt med å endre vanene til de som ikke dokumenterer •Lag revisjonsplan for dok

22 Sideeffekter av dokumentering •Lettere å dokumentere et godt enn et stort og kaotisk system. •Vanskeligere å anta – må sjekke •Senker hastigheten i arbeidet :-) •Lettere for flere å arbeide sammen •Muliggjør audit og review

23 Dok er nødvendig for å: •Anonymisere arbeidsoppgaver •Muliggjøre peer review •Spesifisere en normaltilstand •Identifisere forbedringsområder •Angir basis for endringer.