regjeringen og Stortinget styrke attføringsarbeidet? Mandag 27. mars 2006 Hvordan vil den nye regjeringen og Stortinget styrke attføringsarbeidet? APS-konferansen 2006, Tromsø Lise Christoffersen, Stortingets arbeids- og sosialkomité

Attføringsresultater i 2004: Attføringsbedriftene 100 medlemsbedrifter i bransjeforeningen Arbeidsmarkedsbedrift fase 1, 2 og 3 (AMB) - dekker 100% Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) – dekker 50% Arbeid med Bistand (AB) – dekker 50% Varig tilrettelagt arbeid (VTA) – dekker 12% Tilbud til om lag 25 000 personer med en yrkeshemming 3800 ansatte som betjener de ulike arbeidsmarkedstiltakene (ledere, attføringspersonell, formidlere, tilretteleggere i AB, ordinære produksjonsarbeidere, kontor/regnskap mv.) Behov for forenkling?

Personer fordelt på tiltak TILTAK PERSONER AMB 12850 APS 5572 AB 2332 VTA 776 AMO-kurs mv: 3531 Totalt antall deltakere 25061 Hvor mange kommer i jobb? Hva mener vi med jobb?

Verdiplattform for arbeids-, velferds- og inkluderingspolitikken Arbeid for alle er viktigst for materiell og sosial trygghet, velferd og fordeling Forebygge utestenging, utstøting og sosial marginalisering Trygghet for den enkelte gjennom felles sosialforsikrings- og velferdsordninger for alle innbyggere Redusere forskjeller gjennom inkludering, deltaking, aktivisering og omfordeling

Utviklingen på arbeidsmarkedet Norsk økonomi er solid, i orden og i oppgang Yrkesdeltakingen er høy og stabil. Ledigheten er lav og avtar litt Sykefraværet har gått ned med 10% siden 2001 Høy utdanning og yrkesdeltaking blant unge Unge, annen generasjons innvandrere har ikke vesentlig lavere utdanning og yrkesdeltaking enn unge uten innvandringsbakgrunn.

- Men utfordringene er store: Om lag 1/4 av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid – i utkanten av arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten er tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen som helhet Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lav og stabil Antall uføretrygdede er blant de høyeste i OECD, og tilgangen er fortsatt høy og stigende. Nedgangen i sykefraværet de siste årene se kan se ut til å stagnere? Sterk økning i antall personer på attføring og rehabilitering Men suksessraten er ganske lav: Ca 1/3 i arbeid 1 år etter Mange går i varige stønadsforløp rundt omkring og fram og tilbake Om lag 100 000 personer i Norge (ca 2 %) lever i varig fattigdom

Soria Moria Ny arbeids og velferdsforvaltning Regjeringen vil arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV), vil vi sørge for et helhetlig og samordnet tilbud til folk som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet. Mange er i dag ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid. Regjeringen anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene vi har. Regjeringen vil at både sykefravær, inkludering av uføre og yrkeshemmede og effekt av tiltak for å få flere til å stå lengre i jobb må registreres, jfr intensjonene i IA-avtalen.   Det må legges til rette for en mer individuell og tettere oppfølging av personer med særlige problemer på arbeidsmarkedet. Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid. Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling. Også lokal kunnskap om arbeidsliv og sysselsetting må bli en sentral del av den nye arbeids- og velferdsetatens servicetilbud.

Soria Moria om arbeidsliv: Omgjøre endringene i arbeidsmiljøloven Rette opp kuttene i dagpengeordningen Innføre ungdomsgaranti og garanti til langtidsledige Flere traineeplasser og opplæringsjobber i offentlig sektor Deltidsansatte med rett til utvidet stilling Lettere å kombinere arbeid og trygd Opprettholde sykelønnsordningen Forsterke samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv Aktiv seniorpolitikk Forsterket innsats mot sosial dumping

Statsbudsjettet for 2006 240 mill kroner til økt barnetillegg til attføringspenger og rehabiliteringspenger. 100 mill kroner i økt integreringstilskudd, målrettet satsing på språk, utdanning og tiltak som bidrar til at flest mulig kommer ut i arbeid, totalt. Rett og plikt til introduksjonsprogram. 150 nye personer i LAR-ordningen. Tannhelsetjenesten for rusmisbrukere tilføres 37,5 mill. kroner. 217 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. 2000 flere ordinære plasser til 12 500 i gjennomsnitt for 2006. 1 484 mill. kroner totalt Ny vurdering i RNB 320 mill. kroner til gjennomføring av NAV-reformen St. prp. nr 40 (2005-2006): Ytterligere 376,5 mill kroner

Stortingets behandling Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak        Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, deler Regjeringens høye ambisjoner for å bekjempe arbeidsledighet og fattigdom, og støtter forslaget om en økning av de ordinære tiltaksplassene med 2000 plasser til en kostnad på 217 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).        Flertallet mener det er viktig at Regjeringen øker antallet plasser for arbeidsmarkedstiltak, og at de blant annet skal rettes mot ungdom. (…) Flertallet ser derfor et behov for å vurdere nærmere en mer systematisk tilnærming for å sikre at disse unge kan komme i arbeid.

Stortingets behandling Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak        Komiteen viser til at det framlagte forslaget innebærer en økning på antall plasser med 1.200. Komiteen ber imidlertid Regjeringen følge utviklingen og vurdere om det er behov for å tilføre flere plasser. Komiteen vil peke på problemet med varig utstøting fra arbeidslivet for unge yrkeshemmede.        Komiteen viser til at Regjeringen vil bedre attføringsarbeidet gjennom et samspill mellom ulike etater og tiltaksarrangører og gjennom styrking av attføringsbedriftenes evne til å levere gode attføringstjenester. (..) For yrkeshemmede med store bistandsbehov kan lengde og innretning på tilbudet være helt avgjørende for at vedkommende får og beholder jobb i ordinært arbeidsliv. Komiteen mener at innenfor rettighetsbaserte regler må tilbudet legges opp fleksibelt, slik at reelt bistandsbehov avgjør hvilket tilbud den enkelte får. Komiteen viser til betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i utarbeidelse av målrettede individuelle planer og tiltak rundt den enkelte (…). Komiteen legger til grunn at Regjeringen følger opp intensjonene om å gå gjennom regelverk og støttesystemer basert på bedriftsintern attføring, systemet med egne attføringsbedrifter, samt ved bruk av individuelle utdanningsopplegg.

- Arbeid er løsningen Fattigdom har ulike årsaker og konsekvenser, men én fellesnevner: Svak eller manglende tilknytning til arbeid. I løpet av året kommer regjeringen med: Stortingsmelding om arbeidsinkludering Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrere  Bjarne Håkon Hanssen, landsstyremøtet i Arbeiderpartiet 23.-24. mars 2006 

Det er folks verdiskapning som er formuen til Norge.

Mennesket i sentrum - ikke ordninger og etater Samfunnets behov Flere hender i arbeid for å opprettholde velferdstilbudene I dag: 3,3 yrkesaktive per pensjonist Prognose 2030: 2,3 Mange ønsker, kan og bør jobbe. Oppgaven er å koble disse med jobber som finnes og jobber som kommer Mennesket i sentrum - ikke ordninger og etater

Helhetlig politikk NAV-reformens struktur og innhold Hvor langt har vi kommet i gjennom-føringen?

Dagens forvaltning Forvaltningen av ytelser og tjenester innen arbeid, trygd og sosiale tjenester er i tre etater/ tjenester Aetat: arbeidsformidling, kvalifisering av og ytelser til ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede Trygdeetaten: arbeid og rehabilitering, familie og pensjon, helsetjenester Den kommunale sosialtjenesten: sikkerhetsnett, økonomisk sosialhjelp mm

Bakgrunn for reformen Alt for mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet og mottar offentlig støtte. Dagens organisering er ikke godt nok innrettet mot å hjelpe folk til arbeid Brukerne møter en oppsplittet forvaltning. Mange har behov for hjelp og bistand på tvers av organisatoriske skiller. Mange blir ”kasteballer” mellom de ulike etatene

Samordning av A-etat, trygdeetat og sosialtjeneste er ikke av ny dato Frikommuneprosjektene på 1970-tallet Virkemidler, personell, økonomi Vellykket, men ikke varig Kom igjen opp som tema i forbindelse med fattigdomsdiskusjonen i 2001

800 000 utenfor arbeidslivet 300 000 uføre 120 000 sykemeldte 72 000 arbeidsledige 68 000 attføring 47 000 rehabilitering 65 000 AFP/tidligpensjonister 135 000 sosialhjelp 37.000 på AFP 37.000 på fødselspenger 30.000 med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 26.000 på overgangsstønad ved aleneomsorg for barn 19.000 på tidsbegrenset uførestønad 14.000 på andre ytelser ved arbeidsledighet  

Antall personer i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet, og som mottar offentlig stønad

Reformens hovedmål Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Får konsekvenser for måten å jobbe på Kompetansebehov Krav til ledere og medarbeidere Nye verdier, holdninger og en ny felles kultur Nye digitale tjenester og kanaler

Reformen innebærer Ny etat fra 01.07.2006 Aetat og trygdeetaten legges ned Dagens ordning med trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor forsvinner Ett arbeids- og velferdskontor i hver kommune Kommunen beholder ansvaret for sosialtjenesten etter lov om sosiale tjenester Arbeids- og velferdskontorene baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler Avtalene forankres i lov Rammeavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og KS som utgangspunkt for lokale avtaler

Brukernes opplevelse av reformen Arbeids – og velferdskontoret blir brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og som et minimum økonomisk sosialhjelp Arbeids – og velferdskontoret er et samarbeid mellom stat og kommune, men brukeren skal oppleve det som ett kontor Felles førstelinje Komme i aktivitet!

Tankemodell

Føringer Alle brukere skal oppleve et samordnet tjenestetilbud Beslutningsmyndighet nær brukeren Fast kontaktperson for brukere med behov for tjenester over lang tid Respekt for enkeltmennesket Visjon: ”Vi gir mennesker muligheter” Verdier: Tilstede. Tydelig. Løsningsdyktig. Fornøyde brukere og medarbeidere Gode relasjoner til samarbeidspartnere

Nytt fokus Fokus på mestring og muligheter – ikke sykdom. Gjensidig forpliktelse bruker og etat. Friere virkemiddelbruk. Forenkling av ytelsene. Arbeid og aktivitet må lønne seg økonomisk

Saksbehandlerens hverdag

Fra dagens situasjon til ønsket framtidsbilde

En historisk reform Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning er den største forvaltningsreformen i norsk historie Reformen omfatter 16 000 årsverk Den forvalter 265 milliarder kroner av statsbudsjettet Den berører halvparten av befolkningen

Forsøk - evaluering Flere i arbeid og færre på trygd og sosialhjelp? Hvor tilfredse er brukerne? Færre kasteballer? Mulighetene for å "kaste ball" mellom etatene er redusert. Ingen å skyve "krevende" brukere over til - må finne en løsning. Brukerne fornøyd med tilgjengelighet og service

Framdrift Lovforslag i tilknytning til reformen skal vedtas våren 2006 Den nye statsetaten skal etableres 1. juli 2006 De lokal arbeids- og velferdskontorene skal etableres fra 1. januar 2007 til 31. desember 2009, det innebærer tre kontorer per uke i tre år.

Hvor langt er vi kommet? Vedtak i Stortinget 2001 om felles etat St. meld. nr. 14 (2002-2003) SATS Mai 2003: Sendt i retur NOU 2004: 13 i juni 2004 St.prp. nr. 46 (2004-2005) i mars 2004 Stortingsbehandling mai 2005 NAV interim opprettet august 2005 Felles grunnlagsdokument KS/ASD 12 regionkonferanser med kommunene avholdt Omstillingsavtale med statsansatte inngått Lovendring mars 2006 Formell etablering 1.7.2006 Arbeids- og velferdskontorer innen 2010

Oppgaver Plan for etablering av den nye etaten Plan for etablering av velferdskontor samarbeid med kommunene Plan for kompetanseutvikling i samarbeid med kommunene Plan for etablering av IKT-systemer for en samordnet forvaltning Opphører når statsetaten er formelt etablert.

5 hovedprosjekter Etablere ny arbeids- og velferdsetat Etablere felles 1. linjetjeneste Eget IKT-prosjekt Informasjon og kommunikasjon intert og eksternt Bemanning: Strategi for valg av nye ledere, ansattes rettigheter, reformens mål

Oppgaver Plan for etablering av den nye etaten Plan for etablering av velferdskontor samarbeid med kommunene Plan for kompetanseutvikling i samarbeid med kommunene Plan for etablering av IKT-systemer for en samordnet forvaltning Opphører når statsetaten er formelt etablert.

Lovutkast har vært på høring Arbeids- og velferdsforvaltningen defineres Arbeids- og velferdsetatens hovedoppgaver defineres Samarbeidet i kontorene reguleres Hjemmel for å utføre myndighetsoppgaver for hverandre Hjemmel for interkommunalt samarbeid om sosialtjeneste Hjemmel for oppgavedifferensiering Personvern/taushetsplikt Individuell plan lovfestes Brukermedvirkning lovfestes

Budsjett Totalkostnad anslått i St. prp. nr. 46 (2004-2005) Budsjett 2005 7 mill. kr. Budsjett 2006: 320 mill. kr. Ny vurdering i revidert budsjett 2006 – framskyndet 376,5 mill. kr. Kommunenes utgifter tilføres gjennom økte rammer Nivå og fordeling på den enkelte kommune 2007-2009 drøftes med KS

Alle er ikke like effektive, alltid Velferdskontrakt ?

Sosial kontrakt – individuell plan Økt bruk av individuelle planer, som vil fungere som en velferdskontrakt/en sosial kontrakt mellom bruker og samfunn som balanserer rettigheter og plikter Soria Moria: Skal gi økte sosialhjelpsytelser Arbeidsrelaterte stønader følges av tydelige krav, samtidig som mottakerne sikres helhetlig oppfølging og aktive tiltak Skal også gjelde dem med sammensatte problemer

”130 000 skiller arbeid og lediggang” Gunnar Syvertsen (63), Leif Strand (59) og Hans Kristian Nerli (57) DT 22. desember 2000

Vinn-vinn - solskinnshistorie Spleiselag aetat, sosialavdeling og naturforvaltning Ledige siden 1988, 1991 og 1993 Lyspunkt i tilværelsen, styrket selvbilde, mer å rutte med Moro på jobben - håp om å stå til fylte 67 Trives storartet med arbeidet Trives godt sammen Gled fint inn blant de fast ansatte i skogvesenet Arbeidsgiverne godt fornøyd

”Gagns arbeid for skogvesen og idrettsseksjon” Restaurerte gamlestua på Kinnerud gård Steinsatte demningen på Stegla Snekret nye tribuner på Marienlyst Ryddet kratt Bygde lavvo for barna i Strøtvet barnehage Plantet og ryddet skog Rettet opp turveier Reparerte flomskadde bruer Produserte 4000 sekker og 30 favner ved Hvem tok ansvar for dette regnestykket?

Regneeksempel I dag: 45 % av de som avslutter attføring kommer i arbeid Økt andel med 1 prosentpoeng hvert år i 10 år: 3,7 milliarder kroner Redusert attføringsforløp med 1 måned pr. bruker: 2,9 milliarder kroner

Videreutvikle IA-arbeidet – ny intensjonsavtale 2006-2009 Overordnede mål for samarbeidet er Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre utstøting fra arbeidslivet Å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold Konkretisere delmål 2 og 3.

Røde tråder i meldinga om arbeid, velferd og inkludering Flere fra ”utkanten” av arbeidsmarkedet inn i inntektsgivende arbeid Gode og hensiktsmessige forløp mellom stønader, tiltak, tjenester og arbeid. Økonomisk trygghet og sosial fordeling Helhet, sammenheng, brukermedvirkning og forenkling av virkemiddelapparatet

Piloter i NAV

Framtidig samarbeid Hvem skal piloter og NAV-kontorer samarbeide med? Nettverket – hvem er det? Attføringsbedriftenes rolle Avvente eller være proaktive? Kontakt sentralt? Kontakt lokalt? Hvilke mål er realistiske? Hvordan skal oppnådde resultater måles? Attføringsbedriftenes erfaring vesentlig Huske hvem vi er til for Huske at alle har rett og plikt til å bidra med det de kan

Veien til suksess?