Deltakere: ®Alfonso ®Hernan ®Jacobo ®Juan ®Olé ®Victorio Tidsperiode: 15.mars-18.mars Temasang: Finland, Finland, Finland (på initiativ fra Hernan)

H 4

Etter en lett matbit og øl på veien passerte vi Plaza de la Catalunya der demonstrasjonen mot krig i Irak var i full gang. 50 meter nedenfor lå Hotel Toledano der vi ikke somlet med å dra ut øl av drikke- automaten. LØRDAG Etter en greitt gjennomført flyreise med lett konsum og preget av en hysterisk festlig spørre- konkurranse, sto bussturen igjen. Erik som veddet på raskest ankomst til Barcelona vant veddemålet og cashet inn EUR50 til brede smil fra Victorios blære.

Lett beduggede raste vi ned la Rambla og inn på torvet, Placa Reial(1) [vestsiden av Barri Gothic]. Betjening med glimt i øyet og hyggelige mål la en god ramme for resten av kvelden.Lett passiar ble etterhvert byttet ut med den noe enklere Barcelona- sangen til glede for betjening og øvrige gjester Ulike kjøttretter falt godt i smak før Hernan bestilte en kanin på delings - yum, yum. Herrene bestemte seg så for å oppsøke Mare Magnum der barene og diskotekene(1) lå på rekke og rad

Ved halv-to tiden var herrene, Alfonso, Hernan y Victorio klare for noe mildere audielle forhold og forlot Mare Magnum med retning for la Rambla. Juan og de andre syntes ikke det var spesielt gode grunner for å forlate stedet. Kvinnen bak Victorios anstrengte uttrykk gikk raskt under navnet ”Señorita Perfecto”

Hundre meter ned i gata fant vi en ny irsk pub(2) der alt stemte utmerket.Ved fire-tiden stengte lokalet og vi tuslet slitne hjem dog ikke verre enn at prinsip- ielle diskusjoner omkring anarkisme hevet temperaturen betraktelig. I mellomtiden hadde Olé y Juan funnet frem til hotellet v.h.a.bakveien. Søken etter irsk pub lyktes (2). Ølet var dog noe søtt og temperaturen noe i overkant.

SØNDAG I nattens mulm og mørke ble vi utsatt for en practical joke av den noe tvilsomme arten. Den skyldige vil muligens aldri bli funnet, men rukens form og konsistens vitner om tarm- struktur med noe mindre syre-gehalt enn hva som var tilfelle med gjengen fra Santa Fordia Mens Victorio tok på seg ansvaret for å fjerne ekskrementene, var Olé y Alfonso ute å så på maraton. Ved enden av la Rambla ved Columbus- statuen møtte vi dem heiende. Jacobo var dog stort sett borte hele dagen da gårsdagen hadde vært i overkant tøff.

Reiseleder Hillgaar foreslo så at vi skulle sette oss ned(2) for ett par flasker cava. En herlig start som sammen med Egg&bacon visket bort noe av gårsdagen.

En liten stroll langs havnen med vaffelmating på gresset og vi var i tre-tiden tilbake på Mare Magnum (3).

Hillgaar insisterte på at cava drikkingen måtte fortsette og med Tutti di Mare smilte solen til oss alle. Maten og drikke var helt Bueno og evt. problemer man måtte møte i en sådant setting lot seg enkelt løses av farmasi-industrien.

Da vi fikk 7. Flaske med Marques de Monistrol på huset (9.totalt) foreslo El Presidente at vi skulle gå for dusinet fullt…...

Etter å ha skremt bort en del nabobord dro klokka seg mot 8 og hyggelige belgiske trailersjåfører lot seg rive med i vår muntre og joviale stemning. Det formelig boblet ut av ørene - alt var i sannhet ”Herlig, herlig, farlig farlig”!

Psykesøster Hernan sto for nedkjøling av panner, mens kald San Miguel fungerte best for de øvrige. Siesta ble innvilget fra 21 til 23.

Stemningen økte stadig og man brølte ut sin kjærlighet til ” Finland, Finland, Finland, the Country where I want to be - so close to Russia…..” Vi hadde vår liberale kelner fra gårsdagen hvilket betydde at de kunne sende evt. bestilt underholdning hjem igjen Rett over elleve var vi igjen på restauranten ved Placa Reial og da selvfølgelig ett par cava for å komme i balanse.

Etter at Alfonso hadde klemt ihjel sin portvinsnese v.h.a. Tutti di Mare, veltet vi ut av restauranten og fant den første irske pubben fra gårsdagen. Vi skrålte ut irske drikkesanger til vekslende mottakelse, men gruelig gildt var det endog. Rosene gjorde nok et inntog sammen med perverse skåler fra Oxbridge. Bak oss satt 1.årsstudenter fra Sambandsstatene. Minnene fra deres intense latter hver gang vi uttrykte mer vrøvl på grensen til det schizofrene sitter spikret i hypofysen

Bybilde var i stor grad preget av Gaudìs arkitektur. MANDAG Etter en mindre god frokost, satt vi oss på nordgående turistbuss fra Plaza de la Catalunya (se svarte piler på kartet).

Vel fremme ved målet, Gaudis La Sagrada Familia. Et fantastisk byggverk der midttårnet rekker 170 meter opp. Størrelsen er likevel ikke det mest imponerende, men Gaudis alternative katedral-arkitektur.

Alfonso var fylt med uro og nåde den gringo som trakk pistol.

Cavastund er knall i grunn. 2 flasker for å ta knekken på de verste nervene(4). Enkelte ville videre med bussen da vi så langt hadde betalt 100 kroner for 10 minutters tur. Men da det kom inn en pressemelding fra Douglas Travels om turens lengde og mangel på store severdigheter, ville gutta gå mot havna. ToyBoyz

Igjennom en trekkfull park var det kun 2 km igjen til nytt spisested(6)på restaurantsiden av Mare Magnum. 2 km mot havna og kreftene begynt å ta slutt. Cerveza por favor!!!!!(5) Juan misforsto prinsippet med dører og farte inn i restaurantens glassdør, så det ljomet i hele kvartalet. Betjeningen etter- kontrollerte døren og vi fikk gå uten å bli krevd erstatning.

Da enkelte var i ferd med å gå kaputt, ble det lagt inn siesta mellom kl. 19 og 21 Jacobo ble dog rastløs og farte ut på byen. Snes er også en milepæl, og da vi så langt på søndag og mandag hadde drukket 16 flasker cava, var det ikke mulig å si nei til en bøtte med 4 til - Arriba! Kvaliteten på maten var vel ikke all verden og ”alt fra havet” ble byttet ut med ”alt fra vannkanten”.

KFC for å balansere systemet. Neste stopp; hvitduks- restaurant i Barri Gothic (7). Før de fleste rakk å reagere, bestilte Don Hernan to porsjoner ande- lever slik at alle kunne prøve denne delikatessen. - Selvfølgelig da med 6 flasker rosé. Denne kulinariske spøken ble kun godt mottatt av Alfonso. -Alfonso fikk så bedt hyggepianisten om ”The Entertainer” ved bruk av nynning. -Juan på sin side høstet stor medfølelse fra forbipasserende på vei til Mare Magnum da han utga seg som blind. Der nede ble Olé konfrontert med at han var ”one of them” - godt gjort i en millionby. -Juan måtte så ut med 5 Euro for at et ludder skulle vise han veien hjem.

Returen ble en tøff batalje, og bildene er naturligvis også av de mest medtatte. Dog var der en liten oppmuntring på Stansted.Ved innsjekk knallet vi til med siste forsøk på ”Finland, Finland, Finland, the Country where I want to be, so close to Russia…. Vi stopper og som lyn fra klar himmel klinker innsjekks- damen til med ”so far from Japan”.