Bedriftsøkonomi for tannteknikere Dosent Ivar Bredesen
Hovedemner Regnskapet Kostnadslære og beslutninger Kalkulasjon Hva er det og hvorfor har vi det Resultatregnskap og balanse Regnskapsanalyse Kostnadslære og beslutninger Kalkulasjon
Definisjon av regnskap Regnskapet er et system for registrering av data (transaksjoner) verdivurdering kommunikasjon Informasjonen må være relevant for brukerne, foreligge på et tidspunkt med en hyppighet og i form som gjør den verdifull
Hvorfor utarbeide regnskap? Regnskapet er informasjonssystemet som... registrerer forretningsaktivitetene bearbeider data til rapporter, og kommuniserer resultater til beslutningstakere.
Brukerne av regnskapet Ledelsen Eiere Offentlige Bedriften Lånekreditorer Ansatte Kunder Leverandører Samfunnet
Hva er et regnskap ? Ressurser Finansiering AS Bedrift Bygning Varer Bank 300 250 150 Egenkapital Lån 200 500 700 Ressurser Finansiering Salgsinntekter 800 Varekostnader Lønninger Andre kostnader 350 200 150 Overskudd 100 Verdien av leverte varer og tjenester Varer og tjenester som er forbrukt til å skape inntektene Resultatet av driften i perioden – overskudd / underskudd
Finansregnskap og internregnskap Eksterne brukere Interne brukere
Balansen Balansen pr … Bygning Bank 600 300 Egenkapital Lån (gjeld) 400 500 Eiendeler 900 Egenkapital og gjeld Ressurser = Finansiering av ressursene Eiendeler = Egenkapital + gjeld
Egenkapitalen ”Med egenkapital menes i tradisjonell forstand den del av totalkapitalen som tilhører eierne”. Eiendeler Egenkapital Gjeld Totalkapital = Sum eiendeler = Sum egenkapital og gjeld Egenkapitalen kalles også bedriftens netto verdi eller netto formue
Innskudd av kapital Kari Tann er i ferd med å etablere sin egen Bedrift - Karis Tannteknikk. Hun har spart til sammen kr. 100.000 som skal brukes i driften av butikken. Pengene er satt inn på en konto i Sparebanken Din Bank. Åpningsdatoen var den 1. september 20x0. Oppgave: Utarbeid åpningsbalansen for Kari’s bedrift den 1.9.20x0 Hvor stor er egenkapitalen?
Økonomisk stilling Åpningsbalansen pr. 1.9.20x0 Eiendeler Debet Kredit Eiendeler Egenkapital og gjeld Bankinnskudd 100.000 Egenkapital Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld Ressurser / verdier Finansiering
Økonomisk stilling Kommentarer til åpningsbalansen Balansen er en oppstilling som viser hvilke eiendeler en bedrift har – og hvordan de er finansiert Venstresiden viser bedriftens økonomiske ressurser – eiendelene Høyresiden viser hvordan eiendelene er finansiert - egenkapital og gjeld Ordet balanse betyr like stor: Sum eiendeler = Summen av egenkapital og gjeld
Kjøp av utstyr med opptak av lån Kari anskaffer den 3.9.20x0 diverse utstyr til driften av butikken: Opptak av lån i bank på kr 250 000. Mottatt pengebeløp – kr 250 000 - brukes til å kjøpe nytt butikkinventar.
Kjøp av utstyr med opptak av lån Effekt på balansen Eiendeler Egenkapital og gjeld Kjøp av eiendel med opptak av lån Inventar (økning) Gjeld (økning) Eiendeler = Egenkapital + Gjeld 100.000 + 250.000 = Egenkapital + 250.000 Egenkapital = 350.000 – 250.000 = 100.000
Økonomisk stilling Balansen pr 3.9.20x0 Eiendeler Egenkapital og gjeld Debet Kredit Eiendeler Egenkapital og gjeld Butikkinventar Bankinnskudd 250.000 100.000 Egenkapital Lån i banken Sum eiendeler 350.000 Sum egenkapital og gjeld
Resultatregnskapet Driftsinntekter og kostnader Inntekter og kostnader knyttet til den ordinære aktiviteten i foretaket Finansinntekter og kostnader Inntekter og kostnader knyttet til finansielle eiendeler og gjeld i foretaket Ekstraordinære inntekter og kostnader Inntekter og kostnader som både er uvanlig, uregelmessig og vesentlige Skattekostnad Skatt knyttet til regnskapsmessig resultat i aksjeselskap. Årsoverskudd eller årsunderskudd
Resultatregnskapet Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Beholdningsendring egentilvirkede varer Beholdningsendring egentilvirkede eiendeler Varekostnader Lønnskostnader Avskrivninger Nedskrivning Annen driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat
Resultatregnskapet forts. Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Annen finanskostnad Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad ordinært resultat Ordinært resultat Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader Skattekostnad på ekstraordinært resultat Årsoverskudd eller årsunderskudd
Balansen Eiendeler Egenkapital og gjeld Anleggsmidler Egenkapital Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Langsiktig gjeld Avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Omløpsmidler Fordringer Investeringer Bankinnskudd Kortsiktig gjeld
Arbeidskapitalen = Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld Eiendeler Egenkapital og gjeld Anleggsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Arbeidskapital Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapitalen = Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld
Grensedragning mellom eiendeler og gjeld Hovedregel, jf. rskl. § 5-1: Anleggsmiddel Til varig eie eller bruk i virksomheten Omløpsmiddel Inngår i varekretsløpet Bestemmelsene ved klassifikasjon av eiendeler gjelder tilsvarende for gjeld, jf. rskl. § 5-13.
Formål med anskaffelsen Industribedrift Bilforretning Er bilen et omløpsmiddel eller et anleggsmiddel?
Regnskapsanalyse Praktisk regnskapsanalyse Lønnsomhet Likviditet Evne til å skape overskudd Rentabilitetsmålinger Likviditet Betalingssituasjonen Soliditet Evne til å tåle tap - egenkapitalsituasjonen
Lønnsomhet Vanlige nøkkeltall Fortjenestemargin Bruttofortjeneste Driftsmargin Rentabilitetsmålinger (avkastning av investert kapital) Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet
(Driftsresultat + avskrivninger) x 100 % Driftsmargin Beregnes som: = Netto driftsmargin Driftsinntekter Driftsresultat x 100 % = Brutto driftsmargin Driftsinntekter (Driftsresultat + avskrivninger) x 100 % Viser hvor mye en bedrift har tjent på driften før det tas hensyn til finansielle inntekter og kostnader.
Bruttofortjeneste Beregnes som: = Bruttofortjeneste i % Salgsinntekter Bruttofortjeneste i beløp = Salgsinntekter - varekostnad = Bruttofortjeneste i % Salgsinntekter Bruttofortjeneste x 100 % Viser hvor mye en handelsbedrift har tjent på sitt salg før det tas hensyn til bedriftens øvrige kostnader.
Vest Dental AS
Vest Dental AS
Totalkapitalrentabilitet Generelt: Viser avkastningen av den samlede kapitalen i bedriften uavhengig av finansieringen Måler effektiviteten i bedriften Som resultatstørrelse brukes ordinært resultat før rentekostnader og skatt
Totalkapitalrentabilitet Resultat før rentekostnader Rentekostnader Eiendeler Gjeld Egenkapital Skatt Årsresultat
Totalkapitalrentabilitet Beregnes som: Gjennomsnittlig sum eiendeler (Driftsresultat + finansinntekter) x 100 % Eller: Gjennomsnittlig sum eiendeler (Ordinært resultat før skatt + finanskostnader) x 100 %
Egenkapitalrentabilitet Generelt: Viser avkastningen av eiernes investering i bedriften Viser utviklingen i tidligere investeringer Kan brukes til å rangere ulike bedrifter og ulike investeringer Som resultatstørrelse brukes ordinært resultat (før eller etter skatt)
Avkastning av kapital Totalkapitalrentabilitet Driftsresultat + finansinntekter - Finanskostnader Eiendeler Egenkapital = Ordinært resultat Egenkapital- rentabilitet Gjeld
Egenkapitalrentabilitet Beregnes som: = Egenkapitalrentabilitet før skatt Gjennomsnittlig egenkapital Ordinært resultat før skatt x 100 % = Egenkapitalrentabilitet etter skatt Gjennomsnittlig egenkapital Ordinært resultat x 100 %
Vest Dental AS
Vest Dental AS
Kapitalavkastning
Avkastning på kapital Kommentarer Totalkapitalrentabiliteten er meget bra, men det skyldes kapitalgevinster Egenkapitalrentabiliteten er meget god, men det skyldes igjen spesielle forhold Mest interessant er det kanskje at driftsmarginen er betydelig svekket
A Pluss B Dental AS
A Pluss B og Vest Dental
Likviditet Evne til å betale for seg Viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld Arbeidskapitalen Likviditetsgrad 1
Likviditet Eiendeler Egenkapital og gjeld Anleggsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Omløpsmidler Arbeidskapital Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1
Likviditet Beregning av nøkkeltall: = Likviditetsgrad 1 Kortsiktig gjeld Omløpsmidler Omløpsmidler – kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Likviditetsgrad 1 viser i hvor stor grad omløpsmidlene er finansiert med kortsiktig gjeld. Nøkkeltallet bør være større enn 2. Dersom nøkkeltallet er større enn 1 er arbeidskapitalen positiv.
Likviditet – Vest Dental AS
A Pluss B og Vest Dental
Likviditet Konklusjon: Likviditeten kan være noe presset, men det er mulig bedriften kan ha tilgang til kortsiktig finansiering Hva kunne man ha gjort for å bedre likviditeten?
Kredittid og omløpshastighet Generelt Omløpshastighet og kredittid på eiendeler og gjeld påvirker lønnsomhet og likviditet. Høy omløpshastighet og kort kredittid betyr at pengene sirkulerer raskere i bedriften Omløpshastighet på varelageret Kredittid til kunder Kredittid hos leverandører
Kredittid og omløpshastighet Beregning av nøkkeltall: = Lagringstid varelager Varekostnaden Gjennomsnittlig varelager x 365 dager = Kredittid kunder Kredittsalg x 1,25 Gjennomsnittlig kunder x 365 dager = Kredittid leverandører Varekjøp på kreditt x 1,25 Gjennomsnittlig leverandørgjeld x 365 dager
Vest Dental AS
Soliditet Generelt Knyttet til finansieringen og skal si noe om bedriftens evne til å tåle tap Egenkapitalprosent Gjeldsgrad
Soliditet Beregning av nøkkeltall: = Egenkapitalprosent Totalkapital Egenkapital x 100 % = Gjeldsgrad Egenkapital Gjeld Egenkapitalprosenten viser i hvor stor grad eiendelene er finansiert med egne midler. Den viser også hvor mye bedriften kan tape før fremmedkapitalen (gjelden) blir påført et tap.
Vest Dental AS Hvorfor går egenkapitalandelen ikke opp selv om bedriften har tjent mye penger i 2011?
A Pluss B og Vest Dental
Resultatanalyse – vertikal analyse Vest Dental AS og A Pluss B Dental
Resultat Resultat=Inntekter - Kostnader Resultat er ikke: Inntekter - Utgifter Innbetalinger - Utbetalinger Inntekter oppstår ved salgstidspunktet Kostnader er forbruk av produksjonsmidler for å oppnå inntektene Utgifter oppstår ved ”anskaffelse” og gir betalingsforpliktelse Egne notater: ----------------------------------------------------------------------------------
Kort om kostnader, klassifisering Resultat=Inntekter - Kostnader Kostnader variable kostnader proporsjonale, overproporsjonale, underproporsjonale faste kostnader driftsavhengige/driftsuavhengige sprangvise irreversible/reversible indirekte/direkte kostnader Egne notater: ----------------------------------------------------------------------------------
forts. Totale kostnader/enhetskostnader Marginalkostnader (grensekostnader) Periodekostnader/produktkostnader Alternativkostnader (offersynspunktet) Relevante/irrelevante kostnader Sunk cost Egne notater: ----------------------------------------------------------------------------------
Beslutninger På kort sikt: På lang sikt innenfor eksisterende kapasitet, for eksempel: prioritering mellom ulike produkter fastsettelse av laveste pris på tilleggsordre På lang sikt ny kapasitet eller erstatning av gammel, for eksempel: kjøp av ny maskin leie av nye lokaler Egne notater: ----------------------------------------------------------------------------------
Relevante kostnader Ved alternative beslutninger: Bare fremtidige kostnader som påløper på grunn av et bestemt forslag er relevante kostnader for sammenligningen Kostnader som allerede har oppstått og som verken kan endres nå eller i fremtiden er irrelevante: Sunk Costs: ”Gjort er gjort”, ”Spist er spist” ”Man skal ikke gråte over spilt melk” Egne notater: ----------------------------------------------------------------------------------
Resultatanalyse etter bidragsmetoden Definisjoner Faste kostnader Kostnader som er konstante innefor et gitt kapasitetsgrense Variable kostnader Kostnader som varierer med aktivitetsnivået Totalkostnader = Faste kostnader + variable kostnader
Bedriftens totale kostnader Variable kostnader Faste kostnader Produsert mengde
Resultatanalyse etter bidragsmetoden Resultatregnskap – hovedgrupper: Salgsinntekter - Variable kostnader = Dekningsbidrag - Faste kostnader = Ordinært resultat før skatt - Skattekostnad = Ordinært resultat
Resultatanalyse etter bidragsmetoden Beregning av nøkkeltall: Dekningsbidrag pr. enhet = Salgspris – variabel enhetskostnad Totalt dekningsbidrag = Salginntekter – variable kostnader Dekningsgrad = Dekningsbidrag Salgsinntekter Dekningsbidraget per enhet forteller hvor mye som blir igjen i bedriften til dekning av faste kostnader og fortjeneste ved salg av en enhet. Dekningsgraden forteller hvor stor del av salgsinntektene som blir igjen til dekning av faste kostnader og eventuell fortjeneste.
Resultatanalyse etter bidragsmetoden Beregning av nøkkeltall: Nullpunktomsetning = Faste kostnader Dekningsgrad Sikkerhetsmargin = Salgsinntekter – nullpunktomsetning Sikkerhetsgrad = Sikkerhetsmargin x 100 % Nåværende salgsinntekt Sikkerhetsgraden forteller hvor mye salgsinntektene kan reduseres før resultatet når nullpunktet dvs. når inntekter og kostnader er like store.
Resultatanalyse etter bidragsmetoden Oppgave Foreta en resultatanalyse etter bidragsmetoden for A Pluss B dental for årene 2011 og 2010 Dekningsgrad Nullpunktomsetning Sikkerhetsgrad Du kan forutsette at varekostnaden er variabel – de øvrige kostnadene er faste
A Pluss B Dental AS
A Pluss B Dental AS
Analyse av en handelsbedrift Nullpunktanalyse Forutsetninger Prisene er gitt Faste kostnader er virkelig faste Variable kostnader er proporsjonale Konstant produktsammensetning (produktmiks)
Formålet med produktkalkyler Hva koster produktet, tjenesten, ordren? (Kostnadsbæreren) Utgangspunkt for: Fastsettelse av pris Gir salgsprisen full kostnadsdekning og ønsket fortjeneste? (Kostnadsbasert prisfastsettelse) Lønnsomhetsvurderinger Lagervurderinger og resultatberegninger Egne notater: __________________________________________________
For- og etterkalkyler Forkalkyler Etterkalkyler Formålet er å beregne hva et produkt eller en ordre forventes å koste før tilbud gis eller produksjon settes i gang Etterkalkyler Formålet er å vise hva som virkelig skjedde Egne notater: __________________________________________________
Divisjonskalkulasjon Alle kostnader betraktes som direkte i forhold til produksjonsmengden, dvs. i forhold til antall produkter produsert eller antall timer fakturert i en gitt periode Enhetskostnader = Totale kostnader Total produksjonsmengde Egne notater: __________________________________________________
Tilleggskalkyle- selvkost Direkte materialer VK Direkte lønn VK Indirekte tilvirkningskostnader VK + FK = Tilvirkningskost Salgskostnader (indirekte/direkte) VK + FK Administrasjonskostnader (indirekte) VK + FK = Selvkost + Fortjeneste = Salgspris Egne notater: __________________________________________________
Fordeling av kostnader De fleste industribedrifter tilvirker mange ulike produkter (=kostnadsbærer) av ulik foredlingsgrad De direkte kostnader kan relativt enkelt knyttes til kostnadsbæreren De indirekte kostnadene er felleskostnader og må fordeles på de enkelte kostnadsbærere med hjelp av tilleggssatser Egne notater: __________________________________________________
Tilleggskalkulasjon- bidrag Direkte materialer (VK) Direkte lønn (VK) Indirekte var. tilvirkningskostn. (VK) = Tilvirkningsmerkost (VK) Variable salgs- og adm.kostnader (VK) = Salgsmerkost (VK) + Dekningsbidrag = Salgspris Egne notater: __________________________________________________
Tjenesteytende bedrifter Ofte er timer kostnadsbærer Lønnet tid 52 uker - ferier 5 uker - bevegelige helligdager 2 uker Brutto arbeidstid 46 uker Lønnet fravær: - kurs/etterutdannelse 2 uker - Kortids sykefravær/ korte velferdspermisjoner 1 uke Salgbar tid 43 uker 43 • 5 arbeidsdager = 215 arbeidsdager årlig. Utnyttelse Daglig salgbar tid Årlig salgbar tid 100% 7,5 timer 1 612,5 timer 80% 6,0 timer 1 290 timer 60% 6,5 timer 967,5 timer Egne notater: __________________________________________________
Eksempel: Egne notater: __________________________________________________