Kapittel 6 Regnskapsanalyse

Presentasjon om: "Kapittel 6 Regnskapsanalyse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 6 Regnskapsanalyse
Læringsmål Hva som menes med regnskapsanalyse Analyse av lønnsomhet Analyse av likviditet Analyse av soliditet Skjulte reserver Kapittel 6

2 Trinn i arbeidet En regnskapsanalyse kan legges opp slik:
1. Korriger regnskapstall 2. Grupper tallene hensiktsmessig 3. Foreta beregninger 4. Analyse, konklusjon og presentasjon Kapittel 6

3 Tradisjonell regnskapsanalyse består av
Analyse av lønnsomhet Bedriftens evne til å forrente investert kapital Analyse av likviditet Bedriftens evne til å betale sine forpliktelser til rett tid Analyse av finansieringsstruktur og soliditet Hvordan bedriftens eiendeler er finansiert og evnen til å tåle tap Kapittel 6

4 Rentabilitetsanalyser
Med rentabilitet menes inntjeningen på investert kapital Kapittel 6

5 Ulike rentabilitetsmål
For å analysere virksomhetens lønnsomhet beregnes ofte følgende nøkkeltall: Totalkapitalens rentabilitet Kalles også totalavkastningen eller totalrentabiliteten Totalkapitalens omløpshastighet Resultatgraden Egenkapitalens rentabilitet Driftsmarginen Avkastningen på sysselsatt kapital Kapittel 6

6 Totalkapitalens rentabilitet
Viser rentabiliteten (avkastningen) på den totale kapitalen som er bundet i bedriften (sum eiendeler) Hvis for eksempel totalkapitalens rentabilitet er 10 %, har bedriften oppnådd en avkastning lik 10 % av bedriftens verdier (uttrykt som sum totalkapital i balansen) Kapittel 6

7 Totalkapitalens rentabilitet (RTK)
Balanse Resultatregnskap 2. Eierens andel av resultatet Kostnader ekskl. finanskostn. Egenkapital Eiendeler Inntekter RTK Resultat før finanskost. Gjeld 1. Långivernes andel av resultatet (rentekostnadene) Kapittel 6

8 Totalkapitalens rentabilitet
Totalkapitalrentabiliteten beregnes på følgende måte: Gjennomsnittlig totalkapital = (IB + UB)/2 Kapittel 6

9 Rentabilitet av totalkapitalen
Krav til totalrentabiliteten: Minst være lik den gjennomensnittlige lånerenten bedriften betaler for sine lån. Målsetningen for RTK ved normal risiko vil være 5-6 % høyere enn den avkastningen som en risikofri pengeplassering gir Kapittel 6

10 Eller gruppert på en annen måte
Kapitalens omløpshastighet Resultatgraden Kapittel 6

11 Sammenhengen mellom resultatgrad, kapitalens omløpshastighet og totalkapitalrentabilitet
15% grad 10% Totalkapitalrentabilitet 5% 15% 10% 0% 1 2 3 4 Kapitalens omløps- hastighet Kapittel 6

12 Egenkapitalens rentabilitet
Egenkapitalens rentabilitet før skatt: Kapittel 6

13 Rentabilitet av egenkapitalen etter skatt
Egenkapitalrentabiliteten (REK) etter skatt: Kapittel 6

14 Krav til egenkapitalrentabiliteten
Minst like høy som den avkastningen eierne kunne fått ved en alternativ plassering av kapitalen i andre prosjekter med tilsvarende risiko Egenkapitalen bærer en høyere risiko enn fremmedkapitalen, og avkastningskravet bør derfor settes noe høyere Kapittel 6

15 Driftsmarginen Driftsmarginen viser hvordan selve driften har gått uavhengig av hvordan bedriften er finansiert: Kapittel 6

16 Avkastning på sysselsatt kapital
Med sysselsatt kapital menes normalt totalkapitalen minus rentefri gjeld Et formål med avkastningen på sysselsatt kapital er å se om bedriftens drift genererer en avkastning som er større enn bedriftens kapitalkostnader Kapittel 6

17 Likviditetsanalyser Omhandler bedriftens evne til å betale sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall og vurderinger av evt. tiltak som kan igangsettes for å forbedre bedriftens likvide stilling Skal drøfte Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 3 Arbeidskapital Selvfinansieringsevnen Omløpshastigheter og kredittider for kunder og leverandører Omløpshastigheter og lagringstider varebeholdninger Å sørge for tilfredsstilende likviditet til enhver tid er normalt jobb nr. 1 for en virksomhetsleder - Kapittel 6

18 Omløpsmidlene omgjøres gradvis til betalingsmidler (=likvider) som brukes til å betale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller skjer til ulike tidspunkter for de ulike eiendelene som utgjør omløpsmidlene Kapittel 6

19 Balansen ytterligere spesifisert
Anleggsmidler (AM) Egenkapital (EK) Langsiktig gjeld (LG) Minst likvide omløpsmidler (Minst LOM) Repetere Gjeldssiden: Gjeld som forfaller til betaling senere enn 12 måneder fra oppstiollingstidspunktet for balansen er LG: Ett unntak: Gjeld knyttet til varekretsløpet skal iht regnskapsloven som kortsiktig gjeld, selv om lengre enn 12 mnd. Men når vi analyserer må denne grupperes som langsiktig gjeld AM = alle eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk, mens andre eiendeler er omløpsmidler OM omfatter alle eiendeler som benyttes direkte til bedriftens driftssyklus eller varekretsløp, samt alle fordringer som forfaller innen 12 måneder. Når det gjelder skillet mellom AM og OM gjelder ettårs-regelen MinstLOM = eiendeler som omgjøres til kontanter I løpet av 3 – 12 måneder Kortsiktig gjeld (KG) Mest likvide omløpsmidler (MLOM) Kapittel 6

20 Mest likvide omløpsmidler
Omgjøres til betalingsmidler innen 3 måneder og omfatter: Betalingsmidlene Kontanter, bankinnskudd og kontantekvivalenter Kundefordringer Andre fordringer? Hva sier notene? Også kortsiktige aksjer og andre verdipapirer. Kapittel 6

21 Minst likvide omløpsmidler
Omgjøres til betalingsmidler i løpet av 3 – 12 måneder og omfatter: Andre fordringer Dersom notene ikke gir noen opplysninger om innholdet, er andre fordringer å betrakte som minst likvide omløpsmidler Varebeholdninger Sperrede kontantbeløp over 90 dager Dersom sperringen er mer enn 360 dager, skal beløpene tas med som anleggsmidler Kapittel 6

22 Likviditetsgrad 1 (”Current Ratio”)
Ubenyttet KK en del av likviditetsreserven, og skal etter vår oppfastning tas med (noe ulike praksis I lærebøker): LIMIT (KK), f.eks Opptrekk /benyttet (KG per balansetidspkt.) Ubenyttet Limit finnes i balanseoppsettet eller i notene (noen ganger kronglete å finne). L1 og L2 forutsetter at gjelden forfaller i takt med at eiendelene blir kontanter. Husk: De alminnelige kravene er kun retningsgivende!!! Konsernkonto (Hansa Borg): Felleskonto, hvor alle bedriftene foretar sine inn- og utbetalinger gjennom. God likvidtetsstyring bidrar til bedret resultat. Forklare Kapittel 6

23 Likviditetsgrad 2 (”Acid Test Ratio”)
Kapittel 6

24 Til tross for svakheter, likviditetsgradene er enkle å beregne og brukes
Dersom vi beregner likviditetsgradene ved IB og UB gir det mer pålitelig informasjon ved at vi ser likviditetsutviklingen Kapittel 6

25 Bedriftens arbeidskapital
Anleggsmidler AM Egenkapital EK Langsiktig gjeld LG Langsiktig kapital Omløpsmidler OM Arbeidskapital = OM - KG = LK - AM Kortsiktig gjeld KG Finansinstitusjoner legger stor vekt på at bedriften har tilfredsstillende arbeidskapital når de yter lån og garantier. Reduserer faren for alvorlige likviditetsproblemer dersom uventede avsetningsproblemer skulle oppstå. Hva er tilfredsstilende AK?: Neste lysbide. Kapittel 6

26 Hva er tilfredsstillende arbeidskapital?
Vanskelig å generalisere, men må være tilstrekkelig for at selskapets drift skal kunne foregå uten driftsforstyrrelser Et ønskelig nivå for arbeidskapitalen utgjør % av driftsinntektene Arbeidskapitalen kombinerer de postenen som er viktoge for bedriftens likviditsutvikling på kort sikt, og bør aldri være negativ. Ser for positive endringer!! Kapittel 6

27 Selvfinansieringsevnen
Resultat før skattekostnad - betalbar skatt - utbytte + av- og nedskrivninger = Periodens kontantstrøm fra driften (=Selvfinansieringsevnen) Spørre hvorfor av- og nedkrivninger legges til igjen. Selvfinansieringsevnen er en enkel form for det vi kaller strømningsanalyser – kapittel 9 Kapittel 6

28 Bedriftens kontantstrøm fra driften (selvfinansieringsevnen) er den beste indikatoren på bedriftens overlevelsesevne Hvorfor er det så viktig å vurdere varebeholdningenes andel av omløpsmidlene nåt det skal fastsettes et ønskelig mål for arbeidskapitalen? Hvorfor? AK bør være større enn Varebeholdningen (MinstLOM). Gir bedriften finansilet handlingsrom. Kapittel 6

29 Varelagerets omløpshastighet - handelsbedrifter
solgte varers inntakskost gj.snittlig varelager (til inntakskost) Gjennomsnittlig lagringstid = = 360 dager = Antall dager Med omløpshastigheter mener vi hvor mange ganger i løpet av året beholdningene fornyes og skiftes ut. Varebeholdninger og kundefordringene er interessante på eiendelssiden, mens leverandørgjelden er den interessante posten på gjeldssiden. Omløpshastighet Kapittel 6

30 Varelagerets omløpshastighet - industribedrifter
Forbruk av råvarer Gj. snittlig råvarebeholdning = Gjennomsnittlig lagringstid = Hva er godt og hva er dårlig? 360 dager Omløpshastigheten = Antall dager Kapittel 6

31 Ferdigvarelagerets omløpshastighet
Tilvirkningskost for året Gj.snittlig ferdigvarebeholdninger (til tilvirkningskost) = Gjennomsnittlig lagringstid = 360 dager omløpshastighet = antall dager Tilvirkningskostnaden er kun mulig å få fra bedriften selv (oppgis ikke i årsregnskapet) Varer i arbeid kan regnes ut for seg, men trenger intern informasjon. Se def. og forklaruing side 238 =Forbruk av råvarer + ½ prpduksjonslønn Gj.snittlig varer i arbeid Hva er godt og hva er dårlig? Varer i arbeid og ferdigvarer slås ofte sammen og danner ”ferdigvarebeholdningen” i den eksterne analysen Kapittel 6

32 Ferdigvarelagerets omløpshastighet
Feilkilder siden vi “måler” på gitte tidspunkter: Sesongsvingninger Krav til sikkerhetslager Omløpsmidlene omgjøres ikke i samme takt som kortsiktig gjeld Unormal oppbygnings/reduksjon av ferdigvarelagre før halvårs/årsskiftet Eksempler på tilvirkningsbedrifter som har store sesongssvinger: Tilvirker av sportsutstyr for sommeren. Regntøy. Bevisst høy servicegrad: Alltid kunne levere. Eksempel fra Protan. Kapittel 6

33 Kundefordringenes omløpshastighet
Bedriftens kunder har en gjennomsnittlig kredittid på: Salg på kreditt, inkl. mva Gjennomsnittlige kundefordringer = 360 dager Hvorfor må vi legge mva. Til salget? Hva er vanlig? Bransjeavhengig Kundenes innkjøpsstyrke Bealingsbetingelser som ledd i prisstrategien. = Antall dager Omløpshastighet Kapittel 6

34 Når bedriften også eksporterer
= Salg på kreditt innenlands, inkl. mva + salg på kreditt utenlands Gjennomsnittlige kundefordringer Bedriftens kunder har en gjennomsnittlig kredittid på: Hvorfor deler vi opp? Tar som forutsetning at andelene av innlandssalg og eksportsalg er de samme i kundefordringene som i salget 360 dager = Antall dager Omløpshastighet Kapittel 6

35 Leverandørgjeldens omløpshastighet
Varekjøp på kreditt, inkl. mva Gjennomsnittlig leverandørgjeld = Bedriftens gjennomsnittlige kredittid: 360 dager = Antall dager Omløpshastighet Hvorfor må vi legge mva. til varekjøpet? Kapittel 6

36 Leverandørgjeldens omløpshastighet (2)
Hvordan finne varekjøpet? ”Lagerloven” IB + varekjøp = UB + vareforbruk IB og UB for råvarer finnes i balansen eller notene Hva er godt og hva er dårlig? Også bransjerelatert, etc. Fotelle litt om forhlaingskreditt. Eksemple fra skotsk kunde. Morarenter = forsinkelsesrenter per = 10,5 %. Nå høyere. Beregnes fra første dagen etter forfall. Dyr ekstrakreditt! Kapittel 6

37 Lagrings- og kredittidenes virkning på likviditeten kan illustreres slik (handelsbedrift):
Betyr her at leverandøren finansierer 45/75-del av lagrings- og kredittiden, dvs. 60% av hver krone som bindes I disse postene. Bedriften må selv finansiere 40% eller 30 dager. Eksempel balanse: Varelager Leverandørgjeld Kundefordr Annen finansiering 30 Kapittel 6

38 Årsaker til dårlig likviditet
Dårlig lønnsomhet Driftskapital brukt til investeringer Uheldig finansieringsstruktur Dårlige faktureringsrutiner Dårlige inkassorutiner Dårlig lagerstyring For lav kassekreditt Investeringer i maskiner og utstyr med lav utnyttelse Produksjon for lager ved avsetningsvansker Ugunstig forhold mellom kredittid for kunder og kredittid for leverandører Dårlig lønnsomhet: Den onde finansielle sirkel – Over tid (kap 11) Kapittel 6

39 Bedriften kan bedre likviditeten ved å
Redusere kredittiden til kundene Bedre lagerstyringen (få ned lagringstiden) Utvide leverandørkredittene Bedre finansieringsstrukturen Kapittel 6

40 Det er i gode tider bedriften skal bygge opp sine likviditetsreserver!
HUSK!! Det er i gode tider bedriften skal bygge opp sine likviditetsreserver! Kapittel 6

41 Finansierings- og soliditetsanalyser
Finansieringsstruktur Viser sammensetningen av bedriftens kapitalkilder (anskaffelse av kapital) og hvordan eiendelene (kapitalanvendelsen) er finansiert Soliditet Hvor stor støtpute mot fremtidige tap gir finansieringsstrukturen? Kapittel 6

42 Korreksjon for skjulte reserver
Oppstår på grunn av at Balansetall er basert på historisk kost De verdier som vises i balansen er derfor ofte undervurdert Regnskapet viser ikke alle bedriftens eiendeler Det må korrigeres for dette for å få fram mest mulig riktige verdier Kapittel 6

43 Effekten av skjulte reserver i balansen
Dersom en skjult reserve oppløses, f.eks. gjennom et salg, blir resultatet for det året oppløsningen eller salget skjer, forbedret med et beløp til-svarende reserven eller merverdien Kapittel 6

44 Effekten av skjulte reserver i balansen
Balanse per en gitt dato Skjulte reserver Virkelig verdi av egenkapitalen Egenkapital (Nominell) Eiendeler (bokførte verdier) Gjeld Kapittel 6

45 Eksempel – skjulte reserver
En bedrift hadde en skjult reserve på kr i sitt varelager den X0. Bokført resultat ble Den X1 var den skjulte reserven i varelageret Hva er det virkelige resultatet? Reserven er oppløst med , dvs. at reelt resultat er dårligere enn bokført, dvs Hvor mye undervurdert er egenkapitalen? den X0, og den X1 Kapittel 6