Innholdsanalyse Analyse av aviser Gunn Sara Enli gunn.enli@media.uio.no

Plan for forelesningen Avisen som nyhetsformidler Oversikt over norsk avismarked Strategier for innholdsanalyse Kommersielle nyhetsverdier

Avislesning Et daglig ritual Studie av avisstreik Jevn nedgang i avislesning Fortsatt et avislesende folk

Norsk avismarked Eierskap (største aktører i markedet) Tendenser i opplag (utvikling siste år) Markedssituasjon (inntekter, konkurranse) Statistikk: http://medienorge.uib.no

Tendenser i avismarkedet Fra avishus til multimediebedrifter, i 2001 ble Norske Avisers Landsforening omdøpt til Mediebedriftenes Landsforening. Monopolisering i byene, (Drammen, Molde, Narvik, Harstad, Mo i Rana og Kristiansand). Voksende aviskonserner. Tre eiere har til sammen ca. 2/3 av totalopplaget i pressen.

Opplagsutvikling for de 10 største avisene i 2006 VG Aftenposten Morgen Dagbladet Aftenposten Aften Bergens Tidende Adresseavisen Dagens Næringsliv Stavanger Aftenblad Fædrelandsvennen Drammens Tidende Opplag Endring i ant. eks. 315 549 -28 154 248 503 -4 213 146 512 -15 557 137 141 -4 471 87 076 -978 79 130 60 76 584 2 336 67 283 -903 42 642 -621 42 322 -922

Markedsorientering Publikumsmarkedet Abonnement Løssalg Oppmerksomhet Annonsemarkedet Opplag Konkurrenter Leserkrets

Innholdsanalyse Kvantitativ innholdsanalyse Definisjon: ”Dataregistrering og analyseteknikk som søker mot en systematisk, objektiv beskrivelse av innholdet i et budskap” (Østby m.fl. 1997: 204).

Kodebok Kodingsenhet: Avisartikkel Variabler: areal, sjanger, tema, kritisk vinkling, kilder (kjønn, anonymisert)

Representativitet Avistype Opplagsnivå Utgivelsesfrekvens Politisk tradisjon (riksavis, lokalavis) (antall solgte aviser) (antall aviser per uke) (verdisyn, orientering)

Utvalg, analyse av ti norske aviser VG Dagens Næringsliv Vårt Land Adresseavisen Haugesunds Avis Oppland Arbeiderblad Nordlands Framtid Nordlandsposten Riksdekkende avis Meningsbærende avis Storby- og regionsavis Stor lokalavis Lokalavis, ledende Lokalavis, nr. 2

Utvalg (2) Antall aviser: Hvor mange er nok? 6, 12, 18, 24, 48? ”Resultatene blir ikke mer holdbare ved å øke utvalget over 12 eksemplarer fra ett år” (Stempel 1952) Konstruert avisuke Redigeringsmal; avhengig av ukedag. Sesongvariasjoner Utvalgsstudier har feilkilder

Markedsorientering Publikumsmarkedet Abonnement Løssalg Oppmerksomhet Annonsemarkedet Opplag Konkurrenter Leserkrets

Andel redaksjonelt innhold og annonseplass Adresseavisen: VG: Dagens Næringsliv: Vårt land Gjennomsnitt: 46 % annonser 18 % annonser 17 % annonser 12 % annonser 30 % annonser

Annonseinntekt per opplagsenhet Aviser som er alene på sitt utgiversted genererer høye annonseinntekter (Adresseavisen). Riksdekkende aviser kan oppnå lav inntekt per årseksemplar grunnet spredt leserkrets (Vårt Land) Meningsbærende aviser som appellerer til attraktive målgrupper genererer høye inntekter (Dagens Næringsliv)

Redaksjonelle utgifter VG Aftenposten Bergens Tidende Dagsavisen Klassekampen 17.000 kr. sidepris 14.700 kr. 6.000 kr. 3.500 kr. 2.000 kr. (Kilde: NOU 2000)

Stoffområder Politikk og offentlig forvaltning (8 %) Helse, utdanning, miljø (14 %) Økonomi, næringsliv (18 %) Trafikk, ulykker (7 %) Kriminalitet, rettsvesen (7 % Internasjonale forhold (8 %) Kunst og kultur (12 %) Populærkultur, underholdning (6 %) Sport (19 %)

Oppgave: Forsideanalyse Registrer alle forsideoppslag. Forsøk å definere hvert oppslag i et stofformråde. Hvor mange oppslag er fellessaker?

Ulike forsider Lesermarkedet, ulike nyhetsverdier Lokalaviser: ”det geografiske filteret” Markedsposisjon: ”det sosiale filteret”

Journalistiske sjangre Nyhetsjournalistikk (53 %) Featurejournalistikk (11 %) Kommentarjournalistikk (9 %) Øvrig (tabeller, personalia etc.) (27 %)

Sjangerforventninger Paratekst: vignetter, logoer etc. Superstruktur; verbal/visuell oppbygging Sideredigering: faste sider, rekkefølge

Sideredigering Nyhetsjournalistikk Politisk journalistikk Kultur Sport Debattstoff Personaliastoff

Kritisk presse? Målbarhet? Myndigheter, makthavere, storkonsern Gjennomsnitt: 6 % (Allern, 2001) Forbruker-orienterte perspektiver

Felles nyhetssaker i prosent av alle nyhetssaker Felles nyhetssaker i prosent av alle nyhetssaker. Nordlandsposten/Nordlands Framtid 1998/99 Nyhetsområde Andel felles saker (N)   Innenriks og lokalnyheter 7 (589) Sport 7 (118) Kultur 10 (104) Utenriks 12 ( 61) Alle 8 (872)

Tabloid presse? Krimminalitet Sport Underholdning

Krim/ ulykker, sport og populærkultur i ti norske aviser Avis Andel (N: 1000 cm2)  1) VG 46 (297) 2) Oppland Arbeiderblad 30 (194) 3) Haugesunds Avis 25 (224) 3) Adresseavisen 25 (289) 5) Hordaland 22 (100 6) Nordlands Framtid 20 (256) 6) Nordlandsposten 20 (219) 8) Helgelands Blad 19 (102) 9) Vårt Land 12 (151) 10) Dagens Næringsliv 5 (196)   Alle 24 (2.029)

Krim/ulykker, sport og populærkultur i fire Oslo-aviser 1965 og 1995 Krim/ulykker, sport og populærkultur i fire Oslo-aviser 1965 og 1995. Prosent Avis 1965 1995 VG 3h7 44 Dagbladet 26 51 Aftenposten morgen 27 24 Aftenposten Aften 13 40 Arbeiderbladet 27 28 (Kilde: Hille 1995)

Nyhetsverdier (lærebokdefinisjoner) Vesentlighet Identifikasjon Sensasjon Aktualitet Konflikt (Øvrebø/Østlyngen: Journalistikk) Nærhet i tid Konsekvensnærhet Nærhet i geografi Kulturell nærhet Følelsesmessig nærhet (Olav Njaastad: TV-journalistikk)

Tradisjonelle nyhetskriterier (1) 1)   Jo nærmere en begivenhet er medienes publikum, desto større er sjansen for at begivenheten blir dekket som en nyhet.   2)   Jo flere lesere/lyttere/seere begivenheten får konsekvenser for, desto større er sjansen for at den dekkes som en nyhet. 3)   Jo flere mennesker som er innblandet i begivenheten, desto større sjanse har den for å bli til en nyhet. 4)   Jo flere mennesker en person representerer, desto større sjanse har han eller hun for å komme med sitt syn i nyhetene.

Tradisjonelle nyhetsverdier (2)  5)   Jo mer makt en person har, desto større sjanse har han (ikke så ofte hun) til å komme med sitt syn i nyhetene.   6)   Jo mer penger det er snakk om i en begivenhet, desto større sjanse er det for at den blir til en nyhet. 7)   Jo mer uvanlig en begivenhet er, desto større sjanse har den for å komme med i nyhetene. 8)   Jo nærmere økonomisk og kulturelt samkvem vi har med et land, desto større sjanse har begivenheter fra dette landet for å komme med i nyhetene her hjemme.

Kommersielle nyhetsverdier (1) 1)   Jo større ressurser i form av arbeidstid, personell og penger det koster å dekke en begivenhet, følge opp eller avsløre en sak, desto mindre sjanse er det for at den blir til en nyhet. 2)   Jo dyktigere kildeorganisasjonen (avsenderen) har tilrettelagt en sak journalistisk, og kan tilby den kostnadsfritt til redaksjonen, desto større sjanse er det for at den blir prioritert som en nyhet.

Kommersielle nyhetsverdier (2) 3)   Jo mer eksklusivt slike informasjonssubsidier tildeles, for eksempel gjennom at journalisten kan presentere den som sin egen nyhet, med egen byline, desto lettere blir det til en nyhet. 4)   Jo mer den redaksjonelle strategien bygger på å vekke sensasjon for å fange publikums oppmerksomhet, desto større er sjansen for en ”medievri” der underholdningselementer teller mer enn kriterier som relevans, saklighet og nøyaktighet.

Kommersialisering 1) Kommersialisering av mediebedriftene Fra politisk og kulturell kapital til krav om høyest mulig avkastning på investeringene 2) Kommersialisering av medienes innhold Lavkostnadsjournalistikk, sensasjonalisme, redaksjonelle miljøer som genererer reklame

Oppsummering Norsk avismarked i endring: multimediabedrifter, monopolisering Innholdsanalyse: utvalg, variabler, kodebok Kommersielle nyhetskriterier; kostnader, tilgjengelighet, eksklusivitet, sensasjon