Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd

Mye er bra - men noe kan bli bedre Mange elever med svake faglige resultater Svak gjennomføring av videregående opplæring Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn For lite tilpasset opplæring Svak kultur for læring

Tre forutsetninger for utvikling Kunnskap: Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem - nasjonale prøver - skoleporten.no Kompetanse: Lærerutdanning - skolelederutdanning - kompetanseutvikling - veiledning og støtte fra kommune/stat Kultur for læring: Lokal handlefrihet - kunnskapsspredning - ledelse

Rammer for grunnopplæringen Generell del beholdes "Broen" erstattes med 10 kvalitetskrav: "Skoleplakaten" Metodefrihet for lærerne Bedre sammenheng mellom barnehage og skole Grunnskolen inndeles i ett barnetrinn og ett ungdomstrinn Timetallet på barnetrinnet utvides: Tre timer i 2002, fem timer i 2004, fire timer i 2005 Nasjonalt minstetimetall, men stor fleksibilitet: 25 pst. kan omdisponeres lokalt

Rammer for grunnopplæringen Lese- og skriveopplæring fra 1.trinn Muligheter for fysisk aktivitet hver dag "Smaksprøver" fra videregående opplæring i ungdomsskolen 11 utdanningsprogrammer i videregående opplæring Nasjonale bestemmelser om friere skolevalg i vgo vurderes Partssamarbeidet i fagopplæringen fornyes Ansvarsdeling mellom hjem og skole klargjøres

Skoleplakaten Skolen og lærebedriften skal: 1. gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talenter 2. stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling, i å utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 7. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. fremme differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter 9. sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10. legge til rette for at foresatte og lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

Hjemmets og skolens roller De foresatte: – har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til opplæring etter evne og forutsetninger. – har ansvar for daglig omsorg. – har ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og egnet påkledning. – skal se til at barna gjør sine lekser, men skolen kan ikke forutsette at de foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp. – skal holde seg informert om sine barns skolesituasjon. – har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring. – skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekter dette. Skolen: – har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen. – skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har. – skal dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling. – skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. – skal støtte foresatte i deres oppdragelse av barna. – har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene. – skal lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet. – Lærere skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere foresatte om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling.

Eleven Ansvar vs. medansvar for egen læring Norske elever skårer høyt i demokratiforståelse Medvirkning omtales i Skoleplakaten Dagens regler videreføres: Bestemmelsene om elevråd i grunnskole og videregående opplæring Elevens rett til å være med på planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen Elevrepresentant i skolens arbeidsmiljøutvalg Vurdere ytterligere formell medinnflytelse i vgo

Kunnskap

Kunnskap Fem grunnleggende ferdigheter integreres i læreplanene i alle fag Nye læreplaner i alle fag: Enklere, klarere, mer forpliktende Styrking av norsk og realfag 2. fremmedspråk obligatorisk som praktisk fag på ungdomstrinnet kan innføres på barnetrinnet skal telle ved opptak til vgo Teknologi og design innarbeides i læreplanene for relevante fag

Kunnskap Forsøk med filosofi som eget fag i grunnskolen Programfag på ungdomstrinnet ("smaksprøver") Fag fra vgo i ungdomsskolen - fag fra høyere utdanning i vgo Tiltak for å styrke nynorsk som hovedmål og sidemål, bl.a. nasjonalt senter Matematikk obligatorisk i vg2 på studieforberedende retninger Program for digital kompetanse Kravene til generell studiekompetanse skjerpes

Fem grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Vurdering Grunnleggende ferdigheter integreres og vurderes i alle fag - på fagenes premisser Nasjonale prøver videreutvikles Vurdering iht faglige standarder Forsøk med mappevurdering Skriftlig sidemålseksamen i grunnskolen fjernes

Vurdering Skriftlig avgangsprøve i grunnskolen vurderes erstattet av nasjonale prøver Fortsatt muntlig avgangsprøve i grunnskolen Obligatorisk eksamen i vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer fjernes Skriftlig sidemålseksamen i studieforberedende utdanningsprogrammer gjøres til trekkfag

Mangfold

Mangfold Systemskifte i styringsideologi: Tillit, frihet, ansvar Metodefrihet for lærerne 25 pst. av timetallet kan tilpasses den enkelte elev, gruppe, skole Ett barnetrinn - timetall disponeres fritt Fordypning i lærefag fra vg1 (20 pst.)

Mangfold Friere skolevalg i vgo utredes Fleksibel 2 + 2-modell Forsøk med høyere utdanning på bakgrunn av relevant yrkeskompetanse Entreprenørskap i utdanningen Frihet til å organisere hjem/skole-samarbeidet

Likeverd

Likeverd Fortsatt rett til spesialundervisning Nasjonal satsing på tilpasset opplæring Plan for å styrke minoritetsspråklige elevers ferdigheter Programfag på ungdomstrinnet: Fordypning og praktiske aktiviteter Praktisk og teoretisk matematikk i vgo Praktisk 2.fremmedspråk

Likeverd Fleksibel bruk av timetall Fag fra vgo i ungdomsskolen - fag fra høyere utdanning i vgo Nasjonale prøver underveis, men mindre eksamenspress Forsøk med mappevurdering Fortsatt arbeid mot mobbing og for godt læringsmiljø Bedre rådgivning - regionale partnerskap

11 utdanningsprogrammer i vgo Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og næringsmiddelfag Helse- og sosialfag Design, medier og håndverksfag Service og samferdsel Naturbruk Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama

Kompetanseløft

Den gode lærer Historisk kompetanseløft for lærere og skoleledere, 2 - 3 milliarder kroner: videreutdanning reformrelatert kompetanseutvikling skolelederprogram Klargjøring av statens/kommunenes ansvar for kompetanseutvikling Økte kompetansekrav til førskolelærere i skolen Opptakskrav til lærerutdanningen

Kompetanseutvikling Videreutdanning: matematikk, naturfag, norsk/samisk, engelsk, 2. fremmedspråk, tilpasset opplæring Reformrelatert kompetanseutvikling: nye læreplaner, 2. fremmedspråk, bruk av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, bedre tilpasset opplæring, fysisk aktivitet, etterutdanning Skolelederprogram

Større lokal handlefrihet GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Tilpasset opplæring Lærerkompetanse Større lokal handlefrihet BARNETRINN: ett samlet trinn (1-7) økt timetall lese- og skriveopplæring fra 1.årstrinn fastere ramme rundt skoledagen; tid til felles måltid og mer fysisk aktivitet strengere krav til videreutdanning for førskolelærere GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Tilpasset opplæring Lærerkompetanse Lokal handlefrihet UNGDOMSTRINN: obligatorisk 2.fremmedspråk - praktisk innrettet programfag som "smaksprøve" fra vgo fagdeler fra vgo fornyet sidemålsopplæring i nynorsk teknologi og design flere forsøk med filosofi styrket rådgivning GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Tilpasset opplæring Lærerkompetanse Lokal handlefrihet VIDEREGÅENDE TRINN: forenklet struktur bredere innganger; 11 utdanningsprogram fordypning i lærefag fra vg1 praktisk og teoretisk matematikk vg1+vg2 fagdeler fra høyere utdanning skjerpede krav til generell studiekompetanse GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Kultur for læring?

Hva kjennetegner kunnskapssamfunnet? Kunnskap og ferdigheter er viktigste ressurs Kunnskap er ikke knapp ressurs Kunnskap må være mobil: Nye organisasjons- og arbeidsmåter Livslang læring: Lære å lære: Gode læringsteknikker Lære hele livet: Før og etter skolen Mer læring utenom skolen: Hva skal skolen konsentrere seg om? Nye læringsformer og -arenaer Realkompetanse

Kompetanseberetningen for Norge (2003) Kunnskapsintensiv virksomhet = mye læring i det daglige Læring i det daglige er viktigst, nyttigst og mest motiverende Svak motivasjon for livslang læring Størst muligheter/krav om læring i det daglige i sektorer med høy formell kompetanse To unntak: Helse/omsorg og undervisningssektoren Er skolen en lærende organisasjon?

Kultur for læring Målvurdering: Revisjon av mål? Ny adferd: Kultur for læring Nasjonale mål/ lokal handlefrihet Tiltak for utvikling - Samarbeid - Kunnskapsspredning - Kompetanseutvikling - Veiledning og støtte - Tilsyn Nasjonalt kvalitets- vurderingssystem Kultur for læring Vurdering av - Elever/foresatte - Skole - Kommune/skoleeier - Stat Kunnskap om resultater - Ressurser - Læringsmiljø - Læringsresultater

Gjennomføring av skolereformen Stortingsbehandling våren 2004 2004 og 2005: Kompetanseutvikling, nye læreplaner, timetallsutvidelse 2006, 2007 og 2008: Reformen gjennomføres

Stortingsmelding, kortversjon og presentasjon finnes på www.odin.dep.no/UFD

Kompetanseløft ”Regjeringen vil investere i et betydelig kompetanseløft for å realisere de sentrale målsettingene som er varslet i meldingen, herunder styrking av grunnleggende ferdigheter, realfag, 2. fremmedspråk, skoleledelse og bedre tilpasset opplæring. Dette vil over tid kreve tiltak i størrelsesorden 2-3 mrd. kroner. Prioritet vil bli gitt til direkte reformrelaterte tiltak. ”

Yrkesfaglige utdanningsprogrammer 100% bedrift 100% bedrift 7.1

Studieforberedende 7.3

Idrettsfag, musikk, dans, drama