Forebygging av urinveisinfeksjoner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Innføring i hygiene.
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Komplikasjoner ved kreftsykdom Fysioterapeutiske hensyn
Helse og sykdomsbegrepet
Smittevern på legekontoret
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Livstruende infeksjoner
Postoperative infeksjoner hos levende givere av nyre
Ormebehandling av hund og katt
Prostataplager hos voksne menn
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Innleggelse, stell og komplikasjoner
Sølvi Lappegard Prosjektleder for intravenøsprosjektet i Buskerud
Pneumoni Hyppig årsak til infeksjon hos eldre grunnet:
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Diagnose, behandling og kontroll
Forebygging av akutt ukomplisert cystitt
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Spørreundersøkelse smittevernkontakter
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
NLVI- Nedre luftveisinfeksjon
Smittemåter og smitteforebygging
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Insekticider - toksikologi
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
Avdeling for infeksjonsovervåking
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Du er innkalt til gastroskopi ved
Utredning og behandling av urinveisinfeksjon i sykehjem Carl-Fredrik Bassøe Overlege, Professor Dr. med. Dr. polit. Spesialist i indremedisin og hematologi.
CAKE session no. 7 Skader på hender og fingrer. Siden sist … Vi har nylig avsluttet vår stille avvik-serie, og vi er fornøyde med både form og innhold.
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Infusjonsbehandling via veneport
Praktisk test, 6. – 9.desember 2005
HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Sentralt venekateter (SVK)
POSTOPERATIVE PASIENTER UTEN URINKATETER
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Urinveisinfeksjoner hos eldre HjerneRedusert størrelse og vektredusert mengde nevrotransmittere Senere ”varsling” til hjernen om full.
IV 1107 Urinveisinfeksjoner hos eldre Forslag til prosedyre for Norsk Geriatrisk Forening Inger Vandvik Ullevål Universitetssykehus.
INNFØRING I KIRURGISK HÅNDDESINFEKSJON 1 Arne Hansen 18/
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Trygg kirurgi – særlig vekt på forebyggelse av postoperative sårinfeksjoner Stig Harthug leder av fagrådet og kvalitetssjef/professor Haukeland universitetssykehus.
Urinveisinfeksjon Observasjoner, tiltak, prøvetakning.
Perifer venekanyle November 2011  Nødvendig utstyr  Forberedelse  Hygiene  Valg av vener og punksjonssted  Komplikasjoner  Flebitt.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Latent og aktiv tuberkulose
Er dine brukere/pasienter i trygge hender?
Professor Stig Harthug studentforelesning
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Professor Stig Harthug studentforelesning
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Forebygging av urinveisinfeksjoner Børre Johnsen Seksjon for smittevern Nordlandssykehuset HF

Urinveisinfeksjoner Forekommer hyppigst av alle sykehusinfeksjoner (35-40%) Mellom 3-4% av alle sykehus-pasienter får UVI Liggetid forlenges med 1-5 døgn >80% av nosokomiale UVI oppstår etter bruk av instrumenter i urinveiene, særlig etter kateterisering

Urinveisinfeksjoner (2) Kateterisering er en vanlig prosedyre i somatiske sykehus Ca. 10% av alle innlagte pasienter får innlagt kateter UVI som oppstår under kateterbruk har gjerne et godartet, asymptomatisk forløp hos ellers friske personer I 20-30% av tilfellene kan det opptre symptomgivende infeksjoner

Urinveisinfeksjoner (3) Infeksjonene kan spre seg i urinveiene , til prostata og bitestikler og til øvre urinveier Kan føre til bakteriemi og sepsis Er alvorlige komplikasjoner med betydelig dødelighet 1-4% av UVI-pas utvikler bakteriemi, og mellom 10-30% av disse dør Økt fare for UVI med graden av underliggende sykdom og alder

Hvordan urinveiene infiseres Normalt sterile Unntatt uretras ytre del Kateterisering bryter kroppens normale forsvarsmekanisme Ballongen på kateteret hindrer komplett tømming av blæren Residualurin gjør at mikrobene får gode vekstforhold Mikroorganismene kommer vanligvis inn som en oppadstigende infeksjon

Hvordan urinveiene infiseres(2) Mikrober i perineum kan spre seg til urinrøret Som regel mikrober fra pasientens egen tarm eller hudflora, men kan være overført fra omgivelsene via forurenset utstyr eller hender Hematogen/lymfogen spredning av mikrober til urinveiene er sjelden

Hvordan urinveiene infiseres(3) Mange forskjellige typer mikrober forekommer Tegn på at instrumenteringen og nedsatt vertsforsvar er viktigere i utviklingen av denne type UVI enn bakterienes virulens E.coli dominerer (ca. 50%) Proteus, Klebsiella, Pseudomonas og Enterobacter-arter er også vanlige

Hvordan urinveiene infiseres(4) Gram negative staver er også vanlige Gram positive mikrober (enterokokker, gule staph. koagulase neg. staph) og Candida forekommer også Ofte funn av blandingsflora Ofte mer resistente mikrober Viktig med bakt.us og resistens-bestemmelse

Hvordan urinveiene infiseres(5) Mikrobene ved kateterassosiert UVI kan komme inn gjennom kateterlumen (intraluminalt) eller langs kateterets ytre overflate eller mellom kateteret og uretralveggen (transuretralt) Personer med anatomiske eller funksjonelle forandringer i urinveiene har større tilbøyelighet til å få UVI enn de som har normale urinveier

Hvordan urinveiene infiseres (7) Insettingstidspunkt, stell og fjerningstidspunkt for kateter bør alltid dokumenteres Pas med UVI som skal gjennomgå operative inngrep i urinveiene bør behandles med antibakterielle midler før opr. Instrumenter, katetre, drenasje-systemer, skop og oppløsninger skal være sterile Aseptisk teknikk skal brukes Lukkede drenasjesystem

Hvordan urinveiene infiseres(8) Opprettholdelsen av et sterilt lukket drenasjesystem er den viktigste forutsetningen for å unngå UVI Selv med et lukket sterilt system vil de aller fleste pas med permanent blærekateter utvikle UVI i løpet av 20-30 dager Inneliggende katetre skiftes bare når det er tegn på obstruksjon

Vanlige symptomer: Feber Hyppig vannlating Smerter ved vannlating Smerter over symfysen Sterk trang til vannlating Eldre kan ofte ha UVI uten smerte eller feber * Viktig å observere urinens lukt og farge. Sterk lukt og/eller grumsete urin er ikke alene et sikkert tegn på UVI

Innleggelse av kateter Utføres bare av kvalifisert personale Så tynt kateter som mulig Aseptisk ”no touch” teknikk Ren arbeidsfrakk/sterile hansker Sterilt utstyr Vask med (desinfeksjonsmiddel/NaCl)?? Bruk tupfer/kompress en gang! Sterilt glidemiddel

Definisjoner RIK Ren Intermitterende Kateterisering Når terapien utføres av pasient/bruker SIK Steril Intermitterende Kateterisering Når terapien utføres av helsepersonell

Fordeler Mer behagelig/naturlig Færre infeksjoner Færre skader Mindre fare for stricturer Mindre sjanse for blæresteiner

Valg av drenasjesystem Sterilt, kontinuerlig lukket Kateteret har via en slange forbindelse med en urinpose med tappekran Lukket system unngår kontaminasjon utenfra dersom det er lukket og man har fri urinstrøm fra slange til samlepose Medvirker til å redusere infeksjonsfrekvensen

Hovedpunkter – urinkateter Innleggelse av kateter gjøres av utdannet personale Kateter skal kun brukes når det er nødvendig Håndhygiene Aseptisk teknikk/sterilt utstyr Feste kateteret ordentlig Lukket steril drenasje Prøver skal tas aseptisk Uhindret urinstrøm

Valg av drenasjesystem Sterilt, kontinuerlig lukket Kateteret har via en slange forbindelse med en urinpose med tappekran Lukket system unngår kontaminasjon utenfra dersom det er lukket og man har fri urinstrøm fra slange til samlepose Medvirker til å redusere infeksjonsfrekvensen

Forebyggende tiltak God underlivshygiene Rikelig drikke Surgjøring av urinen sitrusholdige drikker/vitamin C Metenamin (Hiprex) til pasienter som har hatt gjentatte UVI’er. Infeksjonen må være behandlet. Virker ved at stoffet spaltes til formaldehyd.

Forebyggende tiltak Gi C-vitamin samtidig med Hiprex for å få et surt miljø Hvis urinen inneholder urinstoffspaltende bakterier som bl.a. Proteus og Pseudomonas aeruginosa (motvirker surgjøring av urin) vil effekten av Metenamin hemmes Metenamin skal ikke gis ved bruk av kateter

Forebyggende tiltak Østrogen til kvinner som etter menopausen har gjentatte UVI? Tranebærsaft? Hos eldre: - hjelp til gode toalettrutiner. Ofte skifting hos inkontinente