Det radiografiske bilde
Bildekvalitet kan inndeles i Teknisk bilde-kvalitet Kontrast oppløsning Diagnostisk bildekvalitet ROC
Kontrast
Kontrast Kontrast påvirkes av: kVp Pasientvolum og projeksjon Bruk av raster Air-gap Kontrast: Kont.=I1/I2 Radiografisk kontrast (RK): RK=OD1/OD2
Kontrast DI DI Intensitet scatter Lav kontrast Høy kontrast
Spektralfordeling og filterering: bruk av filtrering medfører ‘beam- hardening’, samt lavere dose. benyttes for å øke kontrast
Spektralfordeling og filterering: Ulike kombinasjoner av materiale gir ønsket filtrering. Filter kan benyttes for å endre fluens-profilen, jfr. ‘heel-effect’
Spredt stråling påvirkes av: Feltstørrelse Pasientvolum Projeksjon strålekvalitet
Raster: Reduserer spredt stråling og øker dermed konstrast Medfører økt dose til pasienten Beskrives av grid-ratio
Raster: Reduserer spredt stråling ved at fotoner med annen vinkel enn primærfluensen absorberers.
Raster: Fokuserte rastere medfører mindre økning stråledose for samme grad av konstrast-forbedring sammenlignet med ikke-fokuserte Forutsetter fast divergens
Raster: Ikke-fokuserte rastere er mest anvendelig ved stor fokus-film-avstand da beam-vinkel er minst
Air-gap: Teknikk hvor spredt stråling ‘unnslipper’ detektor p.g.a. spredningsvinkel. Økende avstand gir høyere kontrast, men lavere svertning.
Penumbra: Øker med fokusstørrele Reduerer geometrisk opløsning
Oppbygging av radiografisk film
Densitometri: Sammenhengen mellom dose og svertning – målt i OD – er ikke lineær Densitometrikurven påvirkes av fremkalling (pH, temp.) og varierer mellom ulike film-batcher
Densitometrikurven etableres ved å avbilde trappe-fantomer, og benyttes i konstanskontroll av filmkvalitet.
Densitometri: optimal bilde-oppløsning og representasjon oppnås bare dersom svertning ligger I det semi-lineære område (område ‘A’ i motstående figur).
Bildeforsterker: øker signalintensitet gjennom: minification gain electronic gain