Hvordan aktualisere kulturhistorien i Vg2? Tekster før og nå Hvordan aktualisere kulturhistorien i Vg2?

Emner i Vg2 Middelalder Renessanse Barokk Rokokko Klassisisme Romantikk «Kommer vi aldri til noe aktuelt og moderne, lærer?»

Hvordan aktualisere kulturhistorien i Vg2? Hovedidé: Gjennom før-nå-tenkning Gjennom lange linjer Gjennom rollespill

Læreren – hver dag en retoriker

Damplokomotivet: Like skremmende som en UFO

Mål i revidert læreplan sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning (kap. 4) beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster (kap. 3) lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold (kap. 1)

Hvorfor lese litteratur? Spørsmål til eksamen 2013: «Fordi det er kjekt» Aslak Sira Myhre Ulike svar fra litteraturforskningen: Litteratur viser allmennmenneskelige temaer: Aktuelle til enhver tid Litteratursosiologi: Litteraturen speiler en samtid og gir oss et dypere innblikk i en kulturhistorisk periode

Lesemåter: Ulike tradisjoner i litteraturvitenskapen Historiske biografisk Nykritikken Psykoanalytisk lesning I dag: Ny interesse for det biografiske Gir litteraturen uttrykk for evige allmenngyldige temaer? I noen perioder forutsetter det en tro på en platonsk, metafysisk verdensånd, på evige goder, prinsipper, verdier

The seven basic plots: Why we tell stories av Christopher Booker (2004) Overcoming the monster Rags to riches The Quest Voyage and return Comedy Tragedy Rebirth

Gamle fortellinger i nye forkledninger «Mange som studerer menneskets myter og fortellinger i et historisk perspektiv, hevder at det eksisterer et begrenset antall av det vi kan kalle grunnfortellinger, som fortelles gang på gang og i stadig nye forkledninger. De opptrer i antikkens myter og middelalderens eventyr og fram til vår egen tids tegneserier, filmer og såpeoperaer på tv.» Grip teksten Vg2, kap. 4 s. 160

Litteratursosiologi: Samhället i litteraturen Materialistisk oppfatning av litteraturen, litteraturen endrer seg ettersom materien, historien endrer seg «Här ligger fokus på hur skjönnlitteraturen skildrar samhället, hur den avbildar en igenkännbar verklighet, hur den skapar bilden av et samhället» Johan Svedjedal Speilingsteorien: Litteraturen speiler en samtid

Begge perspektiver viktige i undervisningen i Vg2 Tekster viser allmenngyldige temaer Litteratursosiologisk speilingsteori: Tekster speiler en samtid Ta utgangspunkt i egen samtid: Hva vil elever lære om vår tid om hundre år?

Yahya Hassan - dansk skandalepoet FEM BØRN PÅ RÆKKE OG EN FAR MED EN KØLLE FLERGRÆDERI OG EN PØL AF PIS VI STIKKER SKIFTEVIS EN HÅND FREM FOR FORUDSIGELIGHEDENS SKYLD DEN DER LYD NÅR SLAGENE RAMMER

Kjærlighet som grunntema «Tristram og Isond» versus «Oktober» av Frode Grytten Se skjema s. 167 i Grip teksten Vg2

«Såbebobler» av Gunnar Roalkvam Kjærlighet e luft, og kjærlighet e vann, kom nå og vis meg kossen det går an. Trekk pusten og kyss Og kjenn ka du kan. Ei bobla e klar, Den e te deg. Tar du imot, Ja, då sveve eg! Grip teksten Vg2 s. 425

Kamp, krig og brutalitet som motiv Dødslekene (The Hunger Games) av Susan Collins Brutal dystopi: Postapokalyptiske Panems. s. 440–444 Bilde av dødslekene, filmplakat

Dødslekene Kritikk av samtiden gjennom science fiction Kritikk av realityserier, hvor langt er vi villige til å gå for å skape underholdning? Kritikk av falsk selveksponering i sosiale medier Allusjoner til gladiatorkamper og romertiden Allusjoner til gresk mytologi Kan sammenlignes med sensur i undertrykkende regimer og slik vi ser preger bl.a. Holberg Kritikk av overvåkingssamfunnet

Dødslekene Interessant kjærlighetsmotiv og trekantdrama Svært utradisjonell kvinnelig hovedrolleinnehaver De to mennene: Storm (Gale): Bestevenn og barndomskamerat Peeta: Kjemper side om side og som ofrer seg for at hun skal komme videre. De spiller kjærester for å tekkes publikum

Aktualisering via samtidstekster: Intertekstualitet og allusjoner Renessanseallusjon s. 80

Barokkallusjon s. 81

Utvikling av et moderne jeg fra renessansen til i dag «På mange måter kan man si at grunnlaget for individualismen som er karakteristisk for det moderne mennesket ble lagt i overgangen mellom middelalder og renessanse» Grip teksten Vg2 s. 55 - Jobb med en oppgave over tid, elever er interessert i synet på et jeg - Oppgave på Lokus: 10 perspektiver på renessansen

Talkshow med emner fra middelalderen s. 51 1 Programledere 2 Munker 3 Innsamlere av eddadikt, (Codex Regius) 4 Snorre Sturlason og co. 5 Frans av Assisi 6 Riddere 7 Francesco Petrarca, Giovanni Boccaccio, Geoffrey Chaucer 8 Arkitekter gotisk vs. gamle romansk stilen

Forestillinger om det norske

Rollespill om den norske nasjonens kultur og språk Fiktivt møte i Christiania studentersamfunn 1840 Wergeland, Welhaven Henrik Steffens, Asbjørnsen, Munch m.fl. Fagstoff: kap. 3 og kap. 6

Hvordan skapes forestillingen om det norske i dag? Filmer basert på historiske begivenheter, idrett Karl Ove Knausgård: Norge, Mitt Norge, s. 450

Knausgård om 17.mai (...) Man skulle kunna tro att man vände sig från detta firande av det nationella allteftersom man blev äldre och började studera på universitetet, för var inte nationalstaten en konstruktion, nationalism något farligt, exkluderande och högerradikalt, och 17 maj kulmen på en enda stor och närapå 100 år gammal hjärntvättsprocess? Om nu inte ett drastiskt avståndstagande, kunde man inte förvänta sig att studenterna åtminstone skulle förhålla sig lika ironiska till den här dagen som till allt annat? Men nej, ingen ironi, bara respekt (...). (Utdrag fra «Norge, mitt Norge», publisert i Helsingborg Dagblad 17. mai 2013.) Grip teksten Vg2 s. 450

Rolf Groven s. 138 Kabler i Hardanger 2011 Oljeferden i Hardanger 1975

Oppgave om patriotisme Patriotisme. Hva mener du utfordrer norsk patriotisme i dag? Sammenlikn gjerne med patriotismen på 1800-tallet. Bruk tekstutdragene fra Wergeland og Welhaven (på sidene 119–122), og sammenlikn med tekstutdraget av Thomas Hylland Eriksen på side 123. Ta stilling og vær subjektiv. Grip teksten s. 156

Ny variant av janteloven av Jan Erik Vold Amelie-loven 1 Du skal ikke tro du er noe, bare fordi du kan norsk. 2 Du skal ikke tro du er like meget som oss, bare fordi du har tatt artium. 3 Du skal ikke tro du er klokere enn oss, bare fordi du har en mastergrad. 4 Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss, bare fordi du har holdt foredrag på Nansenskolen. 5 Du skal ikke tro du vet mer enn oss, bare fordi du er arrestert og kledd naken av norsk politi. 6 Du skal ikke tro du er mer enn oss, bare fordi du har bodd i flere land. 7 Du skal ikke tro at du duger til noe, bare fordi du har skrevet en bok. 8 Du skal ikke le av oss, bare fordi vi sier at loven er lik for alle. 9 Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg, bare fordi folk går i fakkeltog. 10 Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Eventyrmotiv i ny form «Myrsnipa» av Jan Eggum sammenlignet med eventyret om myrsnipa, «Hver synes best om sine barn» Grip teksten Vg2 s. 375

Aktualisering Aktualiser gjennom før–nå–perspektivet Lære at mennesker har noen av de samme utfordringer til alle tider – det allmenngyldige Litteraturhistorien speiler en samtid Kanskje oppleves en del av kulturhistorien aktuell og interessant likevel

Kilder Booker, Christopher: The seven basic plots, why we tell stories (2004) Kittang, Atle: «Tre forståingsformer i litteraturforskninga» I: Litteraturkritiske problem. Teori og analyse. Universitetsforlaget 1975 Svedjedal, Johan: Det litteratursociologiska perspektivet. Om en forskningstradition og dess grundandtagen», I: (Red.) Furuland, L. &Svedjedal, J. Litteratursociologi. Tekster om litteratur og samhälle Farsethås, Ane: Herfra til virkeligheten. Lesninger i 00-tallets litteratur (Cappelen Damm 2012) Melberg, Arne: Selvskrevet. Om selvframstilling i litteraturen (Spartacus 2007)