Konsekvenser av klimaendring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Advertisements

Klimakampanje i 2010: Flaskepost for mer ambisiøse klimamål Inspirasjonssamling, Sunnvolden,
Å være eller å drite i været
Rapport av markedsundersøkelse
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
» Kvalitet og ledelse Helse Møre og Romsdal Emne – innføring av miljøledelse i Helse Møre og Romsdal 18.April 2013.
i lys av spørsmål knyttet til vann, konflikter og kvinners levekår.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Bærekraftig havbruksnæring – er oppdrettslaksen blitt “havets superkylling” Ole Torrissen Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Barna er de største taperne ……
Fasteaksjonen Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom og ekstreme værforhold. De som har minst rammes mest. Blir du med i kampen mot.
Hva hvis? Oljen plutselig ble borte. Scenario I 150 år har vi utvunnet den fra bakken. Et drøyt, allsidig drivstoff som har gjort vår moderne verden mulig.
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
Bærekraftig utvikling
Fremtidens matproduksjon
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Klimaet er i endring Pilotprosjekt - Bruk av forsikringsdata
1 FOU-prosjekt Bruk av forsikringsskadedata. 2 En typisk VA-kommune? 5000 innbyggere Sentrumsbebyggelsen: ett vannverk og ett avløpsrenseanlegg Grendesamfunn:
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
– På lag med framtiden i 100 år!
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
Fremtidens matproduksjon
FOKUS !.
Havet stiger – hva gjør kommunen med dette?
Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
FA Kvinners misjonsoffer 2015 Rent vann i Uganda.
Quiz om vann, klima og faste
Litt informasjon til deg som skal holde foredraget: Dette foredraget holdes beste gjennom også å vise fasteaksjonsfilmen som følger med. Filmen finnes.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
Vann anno 2015: Mindre sur nedbør, men nye utfordringer venter
Litt informasjon til deg som skal holde foredraget: Dette foredraget holdes beste gjennom også å vise fasteaksjonsfilmen som følger med. Filmen finnes.
Regnskog og klima.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
På de høyeste bredde-gadene
Velkommen til klimatoppmøte!
TEMA: VALG, ANSVAR, UTFORDRINGER LÆRINGSMÅL: -REFLEKTERE OVER ETISKE SPØRSMÅL KNYTTET TIL MELLOMMENNESKELIGE RELASJONER, FAMILIE OG VENNER -VITE HVA KONSEKVENSETIKK,
VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller.
HANDELSSPILLET med klimaforhandlinger. FNS HOVEDOPPGAVE: FORHINDRE KRIG OG KONFLIKT.
Lena Ringsbu Stokke Rådgiver med ansvar for kommunal sektor Stiftelsen Miljøfyrtårn
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Undervisningsoppgaver høst 2016
Noen tanker om klimautfordringen(e)
Norden som foregangsregion
Klima i endring Helge Drange
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
Perspektivet:. Klimasmart matproduksjon Finn Aasheim, Norges Bondelag Agderkontoret Bystranda,
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
KLIMA.
Undervisningsoppgaver høst 2016
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

Konsekvenser av klimaendring FNs klimapanel IPCC: Konsekvenser av klimaendring Rent vann: Tørke og flom blir vanligere og vil føre til store menneskelige og materielle skader. I tillegg kommer negative konsekvenser for verdens drikkevannskilder og matproduksjon. Verdens matsikkerhet: Jo varmere det blir desto mindre hvete, ris og mais produserer vi. Samtidig vokser verdens befolkning og behovet for mat. Fattigdomsbekjempelse: Mennesker vil miste sin økonomiske trygghet, sitt livsgrunnlag og sikker tilgang på mat og vann. Planter og dyr dør ut: Vi mennesker er helt avhengige av naturen rundt oss. Planter og dyr forsyner oss med goder og tjenester, som drikkevann, luft og mat samt pollinering av planter, trevirke vi kan bygge ting av, rensing av forurenset jord, og mye mer. Havforsuring: 1/3 av alle dyr som lever i havet kan forsvinne innen år 2100 på grunn av havforsuring. Oppvarming av havet vil også kunne føre til at fiskeressurser flytter på seg, eller dør ut, med store konsekvenser for matsikkerhet og arbeidsplasser. Havnivåstigning: Store deler av verdens folk bor langs kysten, også i Norge. Hvordan skal det gå om alle disse må flytte til et annet sted? Hva vil det bety for matproduksjonen når nye byer må bygges? Helse: Sykdommer vil kunne spres raskere og til nye områder når temperaturen stiger. For eksempel malariamyggen trives i varme områder. I tillegg kan hetebølger og ekstremvær være farlig for mennesker. Folkeforflytninger: Ødeleggelse av land, havnivåstigning, og mindre tilgang på vann og mat vil kunne føre til folkeforflytninger. Forflytningene skaper økt press på knappe ressurser på nye steder.

Hva er FNs klimapanel IPCC? IPCC ble etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og FNs Miljøprogram (UNEP), og har i dag 195 medlemsland. Om lag 800 vitenskapsfolk bidrar til den siste hovedrapporten. De tilhører ulike fagfelt, som meteorologi, oseanografi, biologi, hydrologi og samfunnsfag. Formålet med IPCC er å gi beslutningstakere regelmessige vurderinger av vitenskapsgrunnlaget for klimaendring, klimakonsekvensene og framtidig risiko, samt muligheter for tilpasning til og bekjempelse av klimaendring ved å redusere klimagassutslipp. Den femte hovedrapporten, som utgis i september 2014, er den største vitenskapelige vurderingen av ett spesifikt tema som noensinne er gjort. Den legger mer vekt på sosiale og økonomiske forhold, risikohåndtering, tilpasning og skadebegrensning enn tidligere rapporter. IPCCs vurderinger bidrar som vitenskapelig grunnlag for nasjonal og global klimapolitikk. Medlemmene i FNs klimakonvensjon UNFCCC skal i 2015 bli enige om en ambisiøs og rettferdig global klimaavtale. Målet er å begrense global oppvarming til 2ºC. IPCCs rapport gis ut i delrapporter. Del én om det naturvitenskapelige grunnlaget kom i september 2013 og slo fast at det er 95-100 prosent sikkert at dagens klimaendringer er menneskeskapte, og at temperaturene kan stige med mer enn 4°C fram mot 2100 dersom vi lar utslippene fortsette å øke. Del to om konsekvenser, tilpasning og sårbarhet kommer i mars 2014. Del 3 om bekjempelse av klimaendring kommer i april 2014. Synteserapporten, som samler all kunnskapen og konklusjonene, kommer i oktober 2014. Kilde: Rapport fra IPCC arbeidsgruppe 2 om klimakonsekvenser, tilpasning og sårbarhet. Fra 30. mars tilgjengelig på www.ipcc.ch WWFs kontaktperson Klimarådgiver Inga Fritzen Buan ifbuan@wwf.no 970 748 43 @BeijInga