Kap 17 Temperatur og varme

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Advertisements

MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Varmepumper Av Snorre Nordal Seksjon for læring og lærerutdanning
CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
ENERGIOMSETNINGEN.
Kapittel 4 – Trykk.
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Astrofysikk & Strålingslovene
Wiens forskyvningslov og Stefan-Boltzmanns lov
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Astrofysikk & Strålingslovene
Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.
Kapittel E Termokjemi.
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Termisk balanse 1 Kort oversikt over de viktige faktorene
Kapittel C Støkiometri.
Stoffers byggesteiner og modeller.
Dannelse og anvendelse
Kapittel D Gasslovene.
Kap 6. Gasser Avogadros lov p er trykk og måles i Pa, pV=nRT
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Trykk i væsker Enheter Pascal (1 Pa = 1 N/m2)
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Naturens former – og formler
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi
Avfall og avfallsbehandling
Kap 15 Mekaniske bølger.
Strøm / Resistans / EMS.
Kap 19 Termodynamikkens første lov
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Lecture Notes for GEOF110 Chapter 10 (3 hours)
Fossilt brensel. Anvendelse
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra:
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
Temperaturforhold Molles kapittel 4.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Produktion og udbud 4. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
- Kjeder av karbonatomer
Varme, uorden og spontanitet
Spørretime TMT4110 – Vår 2015 Presentasjon basert på spørsmål som har kommet på epost eller itslearning.
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Hva er kulde og hva er varme.
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kjemisk likevekt.
Støkiometri.
Varmepumpe på Newtonrommet 90 minutter, Naturfag Vg1
Arbeid, energi og effekt
Utskrift av presentasjonen:

Kap 17 Temperatur og varme Kort repetisjon av enheter og vektorer.

Temperatur og varme Definisjon av temperatur Varme (Heat) : Energi-overføring pga temperatur-differenser T1 Energi-overføring T2 T1 > T2

Temperatur Varm - Kald Varm Kald Makroskopisk T1 T2 Mikroskopisk 0 0C 40 0C 10 0C 30 0C Varm Kald

Temperatur Def Temperatur Volum – Lengde – Trykk – Ledningsevne – Farge - … Volum 100 0C Vann koker 0 0C Vann fryser

Temperatur Ulike temperatur-skalaer Fahrenheit : Abolutt temperatur : (Kelvin skalaen) p T 0C -273.15 0C Konstant-volum gass termometer

Temperatur Ulike temperatur-skalaer K C F Vann koker 373 100 212 Vann fryser 273 0 32 CO2 til fast stoff 195 -78 -109 Oksygen til væske 90 -183 -298 Absolutt nullpunkt 0 -273 -460

Termisk likevekt Termodynamikkens 0.lov Vekselvirkningen mellom termometer og resten av systemet har nådd en likevekt hvis det ikke lengre foregår noen endring i systemet. To systemer er i termisk likevekt hvis og bare hvis de har samme temperatur. Termodyn.’s 0.lov: Hvis to systemer A og B hver er i termisk likevekt med et system C, så er A og B i termisk likevekt med hverandre. A B A B C C

Termisk utvidelse Lineær utvidelse L0 + L T + T L Lengde-utvidelsen er proporsjonal med opprinnelig lengde L0 og temperatur-endringen T

Termisk utvidelse Volum utvidelse T + T V0 + L Volum-utvidelsen er proporsjonal med opprinnelig volum V0 og temperatur-endringen T

Termisk utvidelse Sammenheng mellom lineær utvidelse og volum utvidelse T + T V0 + L L0 + L

Varme (Heat) Energioverføring pga temperaturforskjell Kald T1 T2 T1 T2 T1 > T2 Varme: Energioverføring pga temperaturforskjell

Spesifikk varme 1 kalori (1 cal) er den varmemengden (energien) Q som trengs for å varme opp 1 gram vann fra 14.5 0C til 15.5 0C. 1 cal = 4.186 J Den varmemengden Q som trengs for å varme opp en masse m fra T til T + T er proporsjonal med massen m og temperaturdiff T. Spesifikk varmekapasitet c:

Mol - Molar masse 1 mol av et stoff er den mengden substans som inneholder like mange elementære enheter (molekyler) som det er atomer i 0.012 kg karbon 12C. Antall molekyler i ett mol kalles Avogadros tall NA. Den molare masse M av et stoff er massen av ett mol av stoffet = massen av ett molekyl m multiplisert med Avogadros tall NA:

Molar varmekapasitet Ofte er det mer hensiktsmessig å beskrive en substans i antall mol n i stedet for vha massen m. Massen m av et stoff er lik massen pr mol M multiplisert med antall mol n Molar varmekapasitet:

Faseforandringer Smeltevarme - Fordampningsvarme Kokepunkt Smeltepunkt t Fast stoff Smelting Væske Fordampning Gass Smeltevarme Fordampningsvarme

Varmeledning Energioverføring (varme) pr tidsenhet T1 > T2 Varmeledningen H (energioverføring (varme) pr tidsenhet) er proporsjonal med arealet (tverrsnittet) A og omvendt proporsjonal med lengden L. Proporsjonalitetskontanten k kalles termisk konduktivitet.

Termisk resistans Termisk resistans:

Stråling Energioverføring (varme) vha elektromagnetiske bølger Stråling (radiation) er energioverføring (varme) vha elektromagnetiske bølger. Varmeledningen H er i dette tilfellet proporsjonal med arealet A og fjerde potens av temperaturen T. Varmeledningen er også avhengig av overflaten og beskrives vha en størrelse e kalt emisiviteten ( [0,1]). Proporsjonalitetskontanten  er en fundamental fysisk kontant kalt Stefan-Boltzmann konstant.

Termisk utvidelse Sammenheng

Massesenter Def x x x x x x dm x

Massesenter Trekant 1 y = f(x) = 1 - x dm x x 1 dx