Endring i elevenes læringspraksis Myndighets- mål Styringsmodeller Personlige drivkrefter Strategi Lærings- ressurser Offentlige tiltak Samarbeids- former Lære- planer Teknologi anvendelse Endring i lærings-praksis Effektivitets krav Pedagogikk og didaktikk Ledelse Vurderings former Organisasjon Foreldres ønsker og krav Kompetanseutvikling Holdninger og kultur Økonomi Fysiske rammer Endrede kompetense- behov Den teknologiske utvikling

Nye læreplaner - styringsdokumenter

Styringsdokumenter St.meld. nr. 30 (2003 – 2004) Kultur for læring ble behandlet i Stortinget 17. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Stortingsmeldingen omfatter hele grunnopplæringen og endringene skal nå realiseres gjennom en ny, omfattende reform av hele grunnopplæringen, som har fått navnet Kunnskapsløftet. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft.

Først litt opprydding i navn mm St. m. 30 - 11 utdanningsprogram, nå 12 utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og næringsmiddelfag Helse- og sosialfag Design, medier og håndverksfag Service og samferdsel Naturbruk Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans, drama Restaurant og matfag Design og håndverk Medier og kommunikasjon

Videregående opplæring: en innføring av nye betegnelser, jf St. meld Videregående opplæring: en innføring av nye betegnelser, jf St.meld. nr. 30 Kultur for læring Gjeldende ordning Nye betegnelser Studieretning Utdanningsprogram Kurs Programområde Felles allmenne fag Fellesfag Studieretningsfag og valgfag Felles programfag, valgfrie programfag, prosjekt til fordypning Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Utdanningsprogram for studiespesialisering Studieretning for salg og service Utdanningsprogram for service og samferdsel

Fra fagplaner via målstyrte læreplaner til kompetanseplaner Et historisk tilbakeblikk på læreplanutviklingen fra før R94 og til i dag Pensumrelaterte fagplaner Målstyrte læreplaner (R94) Læreplaner med kompetansemål og måling av grunnleggende ferdigheter  94 1994 2006 Kultur for læring (R2006)

Klare og spesifikke fagmål Beskrivelse av formålet med faget Fagplanene (før R94) Klare og spesifikke fagmål Beskrivelse av formålet med faget Pensum

Faget satt i perspektiv Læreplanene (R94) Målstyring vurdere Åpne og generelle mål anvende kjenne til Faget satt i perspektiv Ansvar for egen læring Taksonomi

Læreplanene i Kunnskapsløftet Kompetansemål - å kunne mestre De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne regne - å kunne lese - å kunne bruke digitale verktøy

Sentrale begrep Grunnopplæringen betegner alle nivåer i opplæringen, dvs. grunnskole og videregående opplæring i skole og bedrift Kompetansen skal beskrive hva eleven/lærlingen skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike trinn Grunnleggende ferdigheter – å kunne uttrykke seg muntlig – å kunne lese – å kunne regne – å kunne uttrykke seg skriftlig – å kunne bruke digitale verktøy Elevenes og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag

Grunnopplæringen Progresjon og sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring skal være gjennomgående gjennom hele grunnopplæringen der dette er mulig Strukturendringer i grunnskolen Barnetrinn 1-7 trinn Ungdomstrinn 8-10 trinn Småskole og mellomtrinn faller bort

Grunnopplæringen forts. På ungdomstrinn skal det innføres 2. fremmedspråk med hovedvekt på praktiske ferdigheter i språk, og ikke teoretiske kunnskaper om språk.

Læreplanene vil bestå av Læreplanens generelle del beholdes både i grunnskole og videregående opplæring og skal fortsatt være fastsatt som forskrift. ”Broen” erstattes av Læringsplakaten og skal også gjelde for videregående opplæring. Inneholder 11 punkter (se Kunnskapsløftet) Vil blant annet kunne være et godt grunnlag for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling for både skoleeier, skoleledelse og lærere. Utgangspunkt for vurdering av kvaliteten på grunnopplæringen og for nasjonale tiltak Læreplaner for fag

Generell studiekompetanse Kravene til generell studiekompetanse vil bli skjerpet. Elevenes kompetanse i realfag skal styrkes blant annet ved at matematikk gjøres obligatorisk i Vg2 i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal kunne velge mellom en teoretisk og en praktisk innretning av faget. Den obligatoriske, sentralt gitte avsluttende skriftlige sidemålseksamen omgjøres til en trekkfagsordning.

Utfordringer i kunnskapsløftet Nye læreplaner i alle fag: Enklere, klarere, mer forpliktende Nasjonalt minstetimetall: 25% disponeres lokalt Elevene kan ta fag på høyere nivå Metodefrihet for lærerne Grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag Styrke norsk og realfag Obligatorisk 2. fremmedspråk Teknologi og design innarbeides i alle relevante læreplaner

Nye læreplaner - retningslinjer Utdanningsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer for arbeidet med læreplanene etter prinsipper som er fastlagt i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Det skal utvikles ett sett læreplaner for hvert fag i grunnopplæringen (gjelder både opplæringen i skole og i bedrift) De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet.

Nye læreplaner – retningslinjer forts Læreplanene skal inneholde tydelige kompetansemål for hva elevene/lærlingene skal kunne mestre etter opplæring Organisering, metoder og arbeidsmåter skal i størst mulig grad overlates til lærestedene. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen (elever/lærlinger - lærere/instruktører – foresatte – ledere – skoleeiere).

Nye læreplaner – retningslinjer forts Elevenes og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være prioritert i opplæringen. Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Progresjon og sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring skal synliggjøres, og læreplaner for fag skal være gjennomgående for hele grunnopplæringen der dette er mulig.

Nye læreplaner - utfordringer Kompetansemålene skal formuleres for visse trinn, og skal synliggjøre progresjonen i faget. Utfordringen er å utforme kompetansemål som viser en tydelig progresjon uten at læreplanene blir for omfangsrike. Finne en balanse mellom hensynet til å utforme konkrete og tydelige mål som gir klar retning for opplæringen, og hensynet til muligheten for å tilpasse opplæringen lokalt.

Nye læreplaner – eksempel Dagens læreplan i matematikk Mål 3: Tallbehandling og praktisk regning Elevene skal utdype sin tallforståelse, oppøve sine regneferdigheter og kunne bruke algebraiske formler til å forstå sammenhengen mellom ulike størrelser Hovedmomenter: Elevene skal 3b kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger i massemedia, bøker, bruksanvisninger o.l. Ny læreplan i matematikk Tall og algebra Målet for opplæringen er at elevene etter VG1T skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i framstillinger i ulike dagligdagse tekster bruke passende metoder og hjelpemidler i problemløsning knyttet til dagligliv, yrkesliv og studieretning regne med potenser, tall på standardform, formler, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tall og bokstaver omforme en praktisk problemstilling til en likning, ulikhet eller et likningssystem, løse dette og vurdere gyldigheten til løsningen løse likninger, ulikheter og likningssystemer av første og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritmefunksjoner

Nye læreplaner – likheter og ulikheter Sammenhengende læreplaner (for eksempel norsk. En læreplan fra 1 klasse til VG3) Overlapping skal i prinsippet unngås Mye av teksten i innledningen og delvis i målene er lik Strukturen er vesentlig forskjellig Skal måle kompetanse og grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner – vurdering Grunnleggende ferdigheter integreres og vurderes i alle fag – på fagenes premisser Nasjonale prøver videreutvikles Vurdering i henhold til faglige standarder Program for digital kompetanse forutsetter vurdering med digitale mapper på alle nivå innen 2008 Skriftlig sidemålseksamen i grunnskolen fjernes Forskriften til opplæringsloven endres

Kunnskapsløftet og nye læreplaner – utfordringer for faglærer Mangfold: Tillit, frihet og ansvar Metodefrihet for lærer 25% tilpasning/valg Fordypning i yrkesfag fra vg1 (20%) Mappevurdering Fleksibel bruk av timetall Fag fra nivået over Nasjonale prøver

Innføringstakten Høsten 2006 blir det innført nye læreplaner på grunnskolens 1. – 9. trinn og i Vg1. Høsten 2007 blir det tatt i bruk nye læreplaner i 10. klasse og i Vg2. Fra høsten 2008 tas nye læreplaner i bruk i Vg3. Våren 2010 avlegger det første ordinære kullet fag- eller svenneprøve på grunnlag av nye læreplaner.

De studiespesialiserende utdanningsprogrammene Timetall til programfag over 3 år: 30 timer. Krav: 20 timer innen det programområdet du velger, dvs. 10 timer kan velges på tvers Programområde for realfag Uketimer Matematikk            (8)1+5+5 Kjemi            5+5 Fysikk            Biologi Informasjonsteknologi Naturvitenskap (foreløpig arbeidstittel) 5+5+5+5

De studiespesialiserende utdanningsprogrammene Programområde Samfunnsfag og økonomi Uketimer Historie og filosofi 5+5 Næringslivsøkonomi 5+5+5 Samfunnsøkonomi Markedsføring, strategi og ledelse Politikk og samfunn 5+5+5+5 Rettslære Medie- og informasjonskunnskap

De studiespesialiserende utdanningsprogrammene Programområde for språkfag Uketimer Engelsk (5)2+5+5+5 2. fremmedspråk 5+5 Latin og gresk 5+5+5 Kommunikasjon og kultur

Nye læreplaner - informasjon Informasjon om arbeidet med nye læreplaner, viktige dokument med mer finnes på http://www.skolenettet.no/lp Andre viktige kilder er http://www.kunnskapsloeftet.no http://www.utdanningsdirektoratet.no http://www.odin.dep.no/ufd