Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (3ØB112) Lærebok: HOFF (2002, eller sendere): Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap.1 Innledning Forelesninger H-2006 Harald Romstad
Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap.1 Innledning The age of Chivalry is gone; thats of sophisters. Economists and calculators has succeded. Edmund Burke
Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 1 Kap. 1 - Innledningen - Læringsmål: Skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi Ha en forståelse av bedriftens plass i samfunnet og hvor avhengig den er av samfunnsutviklingen og omvendt Beskrive produksjonsfaktorene Forklare hvordan økonomien “bygger bro” mellom ressursknapphet og samfunnets umettelige behov og ønsker for varer og tjenester Forklare det økonomiske kretsløp, tilbud- og etterspørselsteorien Skille mellom markeds-, kommando- og blandingsøkonomi
OVERSIKT OVER ØKONOMISKE FAG kap. 1 SAMFUNNSØKONOMI (SOSIALØKONOMI) Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene, vi deler sosialøkonomien opp i: MAKROØKONOMI Omhandler forholdene i økonomien som helhet MIKROØKONOMI omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare BEDRIFTSØKONOMI Har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien og beskriver og forklarer forholdene i den enkelte bedrift Harald Romstad
kap. 1 BEDRIFTSØKONOMI Fagfeltet utvikler begreper og metoder som kan bedre styringen av og kontrollen med bedriftens virksomhet og utvikling Avledede fagområder regnskap revisjon markedsføring investering-finansiering budsjettering og økonomistyring Bedriftsøkonomien omhandler ikke personalledelse organisasjonsfag administrasjon ”Harde fag” LEDELSE men bedriftsøkonomien gir sammen med disse faga grunnlaget for å drive en effektiv ledelse ”Myke fag” Harald Romstad
kap. 1 BEDRIFTSØKONOMI Fagfeltet utvikler begreper og metoder som kan bedre styringen av og kontrollen med bedriftens virksomhet og utvikling Avledede fagområder regnskap revisjon markedsføring investering-finansiering budsjettering og økonomistyring Bedriftsøkonomien omhandler ikke ledelse/administrasjon organisasjonsfag administrasjon Mange vil hevde at studier og bruk av incentivmekanismer i en led-elsesfunksjon er bedriftsøkonomi men bedriftsøkonomien gir sam-men med disse faga grunnlaget for å drive en effektiv ledelse Harald Romstad
LEDELSE-MANAGEMENT En modell kap. 1 En modell LEDELSE-MANAGEMENT Mål forretningsidé Et av redskapene, bl. flere: Bedrifts- økonomi -organisasjonsfag -samfunnsøkonomi -makro -mikro -administrasjon -kommunikasjon Organisasjons- struktur Produksjon produkter marked Er det ikke et konsistent samsvar mellom de fire relasjonene vil bedriften/organisasjonen ha problemer Harald Romstad
kap. 1 MAKROØKONOMI Makroøkonomi omhandler de økonomiske forholdene i samfunnet som helhet Nasjonalproduktet (BNP, NNP) Sysselsetning Konsum Investeringer Eksport/import Inflasjon Rentedannelsen En forståelse av makroøkonomien og dynamikken i samfunnsutviklingen blir ofte undervurdert ved bedriftsøkonomiske, organisatoriske og samfunnsmessige beslutninger Harald Romstad
TRE GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR ØKONOMISK TEORI kap. 1 TRE GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR ØKONOMISK TEORI Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige Det er knapphet på økonomiske ressurser Økonomiske ressurser def. = produksjonsfaktorene: Arbeidskraft Naturlige Ressurser Produserte Produksjonsmidler Kapital Menneskets tidspreferanse kan def. = rente, dvs vår vilje (lyst) til å forbruke produksjonsfaktorer “i dag” i forhold til “i morgen” Arbeidskraft Naturlige ressurser Produserte produksjonsmidler Maskiner/teknologi Kapital Humankapital I læreboka er det skissert to gunnleggende forutsetninger for økonomisk teori, jeg vil i denne sammenheng henge på en tredje, nemlig rente. Inndeling i produksjonsfaktorene varierer en del fra lærebok til lærebok. Marx snakket om: arbeidskraft kapital, hvor kapital var tillagt en vid definisjon og omfattet også produserte produksjonsmidler andre snakker om: Arbeidskraft Naturlige ressurser Produserte produksjonsmidler og hevder at kapital er et produsert produksjonsmiddel. Naturlige ressurser er jord (grunn), vann, luft. Malm eller olje som ligger i jordskorpa er en naturlig ressurs der de ligger, men må betraktes som et produsert produksjonsmiddel i det øyeblikket det er utvunnet. Harald Romstad
En definisjon av økonomi kap. 1 En definisjon av økonomi Økonomien kan defineres som den mekanisme som allokerer de begrensede ressurser til konkurrerende bruk Mekanismen påvirkes av “den usynlige hånd” Forbrukernes behov og ønsker for hvilke varer og tjenester de ønsker (og hvordan de skal produseres) Konkurransen blant produserende virksomheter om hvordan varene og tjenestene produseres Rentenivået, et uttrykk for usikkerhet og forventninger om framtida Harald Romstad
DET ØKONOMISKE KRETSLØP Husholdninger DET ØKONOMISKE KRETSLØP kap. 1 Varer og tjenester Arbeidskraft, realkapital Betaling for varer og tjenester Lønninger, renteinntekter, fortjeneste Varer og tjenester Skatter og avgifter Det offentlige (kommuner og staten) Varemarkedene Faktormarkedene Tilbud Etterspørsel Varer og tjenester Skatter og avgifter Bedriftene Parkin (1993) Harald Romstad
Likevekt mellom pris og kvantum for en gitt vare basert på markedets tilbud og etterspørsel kap. 1 p r i s pr. e n h t Etterspørsel 5 4 3 2 1 Tilbud 2 4 6 8 10 12 kvantum enheter Harald Romstad
Likevekt mellom pris og kvantum for en gitt vare basert på markedets tilbud og etterspørsel kap. 1 p r i s pr. e n h t Etterspørsel 5 4 3 2 1 Overskuddstilbud Overskudds-etterspørsel Tilbud 2 4 6 8 10 12 kvantum enheter Harald Romstad
TRE ØKONOMISKE SYSTEM MARKEDSØKONOMI KOMMANDOØKONOMI BLANDINGSØKONOMI kap. 1 TRE ØKONOMISKE SYSTEM MARKEDSØKONOMI Markedet bestemmer hva, hvor og for hvem - lærebøkene KOMMANDOØKONOMI Sentralisert planøkonomi - de tidligere kommunistland BLANDINGSØKONOMI markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill graden vil variere: USA ïð SVERIGE Harald Romstad
Bedriften og dens omgivelser Natur og miljø Kulturelle verdier Demografi Internasjonal politikk og økonomi Økonomisk politikk Lovgivning Kompetanse Teknologi Konkurrenter Kunder Leverandører Bedriften Harald Romstad
Det problematiske forholdet mellom teori og praksis kap. 1 Det problematiske forholdet mellom teori og praksis Teori nyttig kvalitetssikring sikre at en arbeider med de rette faktorer kan bli håpløst teoretisk (ugjennomførlig) nytte - kostnadstanker sannsynliggjøre at dette er viktig/riktig/galt Praksis erfaringsbasert kunnskap er undervurdert kan bli direkte feil vinklet er ofte for opptatt av fortiden (erfaringen) Ulike skoler, revisor, regnskapsfører, siviløkonom, sosialøkonom Harald Romstad