Forslag om organisasjonsmodell for Agder universitet fra Prosjektgruppe for å gjennomgå høgskolens organisering Avgitt til styret for Høgskolen i Agder 17. mars 2006.

Til styret for Høgskolen i Agder Høgskolestyret oppnevnte i S-SAK 136/05 den 14. september 2005 en prosjektgruppe for å gjennomgå høgskolens organisering i forhold til ny strategiplan og fremme forslag til endring i denne. Prosjektgruppen legger med dette frem sin enstemmige innstilling. Kristiansand, 17. mars 2006 Knut Brautaset leder Mona Drange Per Iversen Dag Ingvar Jacobsen Therese Reitan Trygve Reinertsen ______________ Svein Takle sekretær

VIKTIGE FORUTSETNINGER Sentrale forutsetninger Lov om universiteter og høgskoler Krav og utfordringer fra departement og storting NOKUTs kriterier og kvalitetssikringssystem Høgskolens forutsetninger Styrket faglig virksomhet Studentene i sentrum Vedtak om to campuser Aktør i den regionale utvikling Administrative støttefunksjoner Strategiplanens tematiske områder Andre forutsetninger Studentsamskipnaden i Agder Studentrekruttering og økonomi Disiplinfag og profesjonsutdanninger Faglig profil og regionale forventninger Prosess og kompromisser

Prosjektgruppe om tema (Temagruppen) De fem tematiske satsningsområder i strategiplanen: Læring og kunnskapsutvikling, Næringsutvikling og innovasjon, Velferd, demokrati og samfunn, Kunst og kulturelle ytringer og opplevelser, og Det globale og flerkulturelle samfunnet. Temagruppens innstilling sier at dette i særlig grad vil ha betydning for høgskolens tverrfaglige samarbeid, og Temagruppen foreslår at dette rent organisatorisk må ivaretas gjennom ansvarsgrupper for hvert tema. Organisasjonsgruppen mener det er et ledelsesansvar å holde oppmerksomheten opp på de tematiske satsningsområdene.

Én institusjon og to campuser Agder universitet vil bli å forstå som én institusjon lokalisert på to campuser – ikke to parallelle institusjoner Det er også viktig at man ikke får to campuser som er i faglig konkurranse. Læringsmiljø, sosialt miljø og service for studenter Studentene og deres behov må stå helt sentralt i et forslag til ny organisasjonsmodell. Faglig virksomhet og faglig ledelse Ny organisasjonsmodell forutsettes å legge til rette for en styrking av den faglige virksomhet og den faglige ledelse. Dette vil først og fremst måtte skje på grunnivå – dvs. instituttnivå – men også på institusjonsnivå, og til dels på fakultetsnivå. På instituttnivå knyttes god faglig ledelse til nye instituttledere. På fakultetsnivå foreslås et fortsatt samspill mellom dekan og studiekoordinatorer (ca tidligere studieledere). På institusjonsnivå foreslås deler av den faglige ledelse knyttet til to viserektorer.

Forskning, formidling og forskerutdanning Forskningen vil i økende grad bli knyttet til store prosjekter, drives frem i institusjonsregi og som samarbeid mellom flere forskere. Dette innebærer at det kreves generelt god faglig ledelse og spesielt god forskningsledelse. Samfunnsoppdrag og regional utvikling Dette feltet fortjener en egen utredning. Randsonevirksomhet Behov og kriterier for etablering av sentre Entydige regler for etablering, status, karakter og form. Styrket og integrert EVU-virksomhet Behov for å integrere all EVU-virksomhet i de enkelte fakulteter, men slik at fakultetene fortsatt skal kunne dra nytte av en liten og effektiv sentral støttefunksjon.

Styrket og integrert internasjonalisering Det foreslås å knytte det overordnede ansvar for internasjonalisering til en av de to viserektorene, at det i tilknytning til en faglig stilling etableres en funksjon som internasjonal koordinator i fakultetene, og endelig at Internasjonalt kontor fortsetter som servicekontor og ressurssenter. Det anses som særlig viktig å utvikle en kultur for faglig og administrativt samvirke på dette feltet. Muligheter og hindringer for tverrfaglig samarbeid Helhet og integrering for lærerutdanningene Det synes å være bred enighet om at det er nødvendig å få til en større helhet for og bedre integrering av lærerutdanningene for å kunne dra bedre omsorg for studenter, fag og profesjon. Mange savner tydelig ledelse og klare ansvarsforhold i lærerutdanningene – ikke minst må det være rimelig samsvar mellom faglig tilrettelegging, personellmessig disponering og økonomisk handleevne. Organisasjonsgruppen foreslår at lærerutdanningene innlemmes i et nytt Fakultet for allmennvitenskap bestående av de fakultetene som i dag er mest sentrale for de store lærerutdanningene.

Ledelsesstruktur på institusjonsnivå Styret har vedtatt at toppledelsesstrukturen skal være i henhold til lovens normalordning – valgt rektor og tilsatt høgskoledirektør – men at prorektor- funksjonen skal vurderes. Organisasjonsgruppen mener at det med ny universitetsstatus er ønskelig å legge til rette for en tydelig og sterk institusjonsledelse. Det foreslås at funksjonen som prorektor avvikles, og at det innføres to viserektorer – en for utdanning og internasjonalisering med lederverv i studieutvalget, og en for forskning og tverrfaglig samarbeid med lederverv i forskningsutvalget. Det foreslås assisterende høgskoledirektør som leder av campus Grimstad, med stedfortrederfunksjon for høgskoledirektøren. Det reises spørsmål om å opprette en stilling for stabssjef/ organisasjonssjef.

Organisatoriske nivåer Instituttnivå: Undervisning, forskning og utvikling, faglig ledelse samt administrative støttefunksjoner med særlig fokus på undervisning, forskning og utvikling og delegert ansvar for økonomi- og personalforvaltning. Fakultetsnivå: Faglig og administrativ ledelse med særlig fokus på studier, formidling, forskerutdanning og samfunnskontakt samt økonomi- og personalforvaltning. Institusjonsnivå: Overordnet og helhetlig faglig og administrativ ledelse med særlig fokus på strategi, rammebetingelser og retningsgivende vedtak samt opplegg for fellesadministrative stabs- og støtte-funksjoner. Et særskilt spørsmål blir hvordan dette skal fordeles på de to campuser.

Fakultetsinndeling Organisasjonsgruppen foreslår følgende fremtidige fakultetsinndeling: Fakultet for allmennvitenskap Fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for kunst- og kulturfag Fakultet for teknologi Fakultet for helsefag Instituttinndeling Organisasjonsgruppen foreslår at det etableres mellom 15 og 20 institutter med et gjennomsnitt på anslagsvis 30 faglige medarbeidere i hvert institutt, men med nedre grense på 20 og øvre på 50. Etter forslag fra fakultetsstyrene vedtar styret den endelige organisering av institutter for det enkelte fakultet.

Lokalisering Basert på dagens tall foreslås følgende lokalisering med til sammen 5 fakulteter og anslagsvis 8000 studenter, ca. 510 faglig tilsatte og anslagsvis 17 institutter: Campus Gimlemoen: Fakultet for allmennvitenskap med anslagsvis 3100 studenter, ca. 168 faglig tilsatte og anslagsvis 6 institutter. Fakultet for samfunnsvitenskap med anslagsvis 2150 studenter, ca. 78 faglig tilsatte og anslagsvis 3 institutter. Fakultet for kunst- og kulturfag med anslagsvis 500 studenter, ca. 83 faglig tilsatte og anslagsvis 3 institutter. Campus Grimstad: Fakultet for teknologi med anslagsvis 1100 studenter, ca. 113 faglig tilsatte og anslagsvis 3 institutter. Fakultet for helsefag med anslagsvis 1150 studenter, ca. 68 faglig tilsatte og anslagsvis 2 institutter.

Utvikling og fordeling av faglige og administrative støttefunksjoner Først når organisasjonsmodellen er vedtatt kan en gå inn i en mer detaljert planlegging av faglige og administrative støttefunksjoner. Tilsettinger og valg av ledere Uh-loven gir stort spillerom for styret til å avgjøre om ledere skal tilsettes eller velges, og begge deler har sine fordeler og ulemper. Styret har åpnet for begge løsninger når det for eksempel gjelder dekaner, og organisasjonsgruppen antar at det fortsatt bør være slik for faglige ledere. Besluttende og rådgivende organer For institusjonens styre foreslås det at valgordningen sikrer representasjon fra begge campuser med hensyn til både faglig tilsatte og studenter. Foruten dekanen som leder og fakultetsdirektøren som sekretær bør samtlige instituttledere ha sete i fakultetsstyret, dessuten en eller to studiekoordinatorer, en representant for de administrativt tilsatte og minst to studenter. For instituttnivået foreslår organisasjons-gruppen at det etableres et instituttråd ledet av instituttleder. Intern og ekstern kommunikasjon, markedsføring En stadig viktigere nøkkelfunksjon for høgskolen og det fremtidige Agder Universitet vil være kommunikasjon både internt og eksternt. I dette inngår institusjonens informasjonsarbeid og alle de funksjoner som kan sammenfattes i begrepet markeds-føring. Organisasjonsgruppen vil sterkt tilrå at man på institusjonsnivå samler trådene i en kommunikasjonsenhet med egen ledelse.

Ny fakultetstruktur oppført med de studier man har ansvar for basert på dagens studiestruktur:

Fakultet for allmennvitenskap: Allmennlærerutdanning Biologi Comparative Educational Studies Endringsledelse i opplæring Engelsk Ex.phil./Ex.fac. i Hellas Faglærer i musikk Forkurs i realfag:2MX Fransk Fysikk Førskolelærerutdanning Førstesemesterstudiet: Ex.phil./Ex.fac./skriveteknikk og info.søk/latin Historie IKT og læring Informasjonskompetanse Klassisk gresk språk Kommunikasjon Kreativitet i klasserom og skole Kristendom, religion og livssyn/ kristendomskunnskap Likestillingsstudiet Litteratur/litteratur-film-drama Matematikk og matematikkdidaktikk Matematikkdidaktikk, femårig integrert master Mediefag Naturfag Nordisk språk og litteratur/Norsk Norsk andrespråk og kulturkunnskap Norsk og medier Oversetting og interkulturell kommunikasjon Ped. 1 i faglærerutdanning for tospråklige lærere Pedagogikk Praktisk-pedagogisk utdanning Reigionsstudiet på Sri Lanka Religion,etikk og kultur Skolebibliotekkunnskap Småbarnspedagogikk i barnehageutvikling Spedsialpedagogikk Språk og kultur, fordypning i engelsk, fransk eller tysk Tilpasset opplæring Tysk Veiledning og rådgivning Veiledningspedagogikk

Fakultet for samfunnsvitenskap Arbeids- og velferdsforvaltning Development Mangement European Integration Internasjonal organisasjon og ledelse IT og informasjonssystemer Ledelse Offentlig politikk og ledelse (tidl. Off.adm.) Regnskap Revisjon Samfunnsfag Siviløkonom Sosionom Statsvitenskap Utviklingsstudier Økonomi og administrasjon

Fakultet for kunst- og kulturfag Drama og teater Ernæring, mat og kultur Faglærerutdanning i musikk, dans og drama – hovedområde drama Faglærerutdanning i musikk, dans og drama – hovedområde musikk Folkehelsearbeid Friluftsliv og naturguiding Helse- og fitnesstrening Idrett/kroppsøving Idrettsvitenskap Kunst og håndverk, forming Kunstfag med fordypning i kunst og håndverk Kunstfag med fordypning i musikk Mat og helse Musikk Papirbasert kunst – ord og bilde Påbygningsstudier Treningsutdanninger Utefag Utøvende musikk

Fakultet for teknologi Datateknikk Entrepenørskap og nettverksøkonomi Forkurs for ingeniørutdanning IKT- siv.ing. Industriell økonomi og informasjonsledelse (IndØk) – siv.ing. Ingeniørfag Mobile kommunikasjonssystemer Multimedieteknologi og -design Nettverksstudier i teknologiske fag Personalledelse og kompetanseutvikling Programmering og multimedia Realfag og teknologi Teknologi og design Tresemesters studieordning (TRES) Yrkesfaglærerstudier

Fakultet for helsefag Anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie Arbeid med barn fra familier med rusproblemer Bioingeniør Familieterapi Helse- og sosialinformatikk Psykisk helsearbeid Psykososialt arbeid Rehabilitering og habilitering Sexologi Sykepleie Vernepleie