Metabolsk typebestemmelse For any speculation which does not at first glance look crazy, there is no hope... Freeman Dyson. Professor of Physics. Princeton NJ

2000: Skreddersydd ernæring Ni systemer påvirker ernæringen: Autonom type (sym/para) Oksidativ type (rask/sen) Blodtype (ABO) Endokrin (kjertel) type Konstitusjonell type Katabol/anabol balanse Elektrolytt-/væskebalanse Eikosanoid-balansen Syre-/basebalansen

Metabolsk typebestemmelse Metabolsk typebestemmelse er en metode for å bestemme hvilke næringsstoffer som best er tilpasset den enkeltes biokjemi

Metabolsk typebestemmelse Når man spiser etter disse prinsippene vil kroppen være i balanse og i stand til å utnytte næringen i maten optimalt. Balance Your Plate

Metabolsk typebestemmelse I balanse vil vi være bedre i stand til å unngå sykdom – både akutt og kronisk

Metabolsk type – oversikt: Menneskets metabolisme Oksidative systemet Omdanning av mat til energi Autonome systemet Nevroendokrin kontroll av energi Langsomt Basisk blod Gruppe I-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Raskt Surt blod Gruppe II-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Sympatisk Surt blod Gruppe I-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Parasympatisk Basisk blod Gruppe II-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Dominans

Grunnlaget for metabolsk type (1): Alle er biokjemisk unike, og har på grunnlag av genetiske og arvelige faktorer forskjellige behov for de forskjellige næringsstoffene.

Grunnlaget for metabolsk type (2): Vi er i varierende grad dominert av: Det sympatiske eller parasympatiske nervesystemet langsom eller rask glykolyse/oksidasjon. Sympatisk Autonome nervesystem Parasympatisk Rask Oksidative systemet Langsom

Grunnlaget for metabolsk type (3): Det er mat som er usunn for alle Det er sunn mat som ikke passer for deg Fordi ethvert nærings-stoff kan ha motsatt virkning på personer med forskjellig metabolsk type                                                 

Prinsipper : pH ? Den samme matvare som gjøre venøst blod hos oksidativt dominerte typer surere vil gjøre blodet til autonom dominerte typer mer basisk

Prinsipper forts. (2): Osteoporose: Magnesium eller Kalsium? For motsatte metabolske typer må den samme degenerative sykdommen eller de samme symptomene behandles med helt forskjellig ernæring og kosttilskudd. Osteoporose: Magnesium eller Kalsium?

Blod i balanse: Surheten (pH) i veneblod skal være så nær 7,46. som mulig. Det er et tegn på at kroppen er i biokjemisk balanse De kjemiske prosesser i kroppen går da mest mulig effektivt.

Det tradisjonelle sykdomsbildet One bug One disease One drug

Dagens sykdomsbilde Symptom Årsak 1 Årsak 2 Årsak 3 Symptom 1

Det betyr at: Hodepine Mat intoleranse Stress Lavt blodsukker Fordøyelse Hodepine Allergi Candida

Hva betyr dette i praksis? Kanskje det ikke alltid er nødvendig å stille Diagnose?

Historikken bak metabolske typer Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er basert på læren om fem elementer (tre, ild, jord, metall, vann) og innebygde motsetninger (yin & yang ) Tradisjonell indisk medisin (Ayurveda) skiller mellom tre personlighetstyper (vata, pita, kapha) Gammel egyptisk medisin tok utgangspunkt i de 7 organsystemene (hjerte, hjerne, lunge, lever...) Gammel gresk medisin baserte seg på 4 elementer (vann, jord, ild, luft) med tilsvarende kjennetegn (vått, tørt, varmt, kaldt).

De hippokratiske skriftene Hippokrates fra Kos, ansett som legekunstens far (460-377 f. Kr.) ”Din mat skal være din medisin, og din medisin skal være din mat”

Titus Lucretius Carus Romersk filosof som levde 96-55 f. Kr. Det som er mat for en, kan være som en sterk gift for en annen

Metabolsk type på 1900-tallet Weston A Price, DDS (1930-38): observerte hvordan moderne kosthold kan ødelegge naturfolks helse Drs Page and Bieler (1950-tallet): hvordan kroppens kjertler påvirker persontypene og hvordan maten virker på dem (dominans av skjoldbruskkjertel, binyre eller hypofyse). Georg Watson, M.D., (1974): ”Nutrition and the mind”, gjengir forskning om det oksidative systemet

Metabolsk typesystem tar form… Roger Williams, PhD, (1956): biokjemisk individualitet William D. Kelley, D.D.S., Pioner for bestemmelse av metabolsk type Emanuel Revici, M.D., utviklet en teori om balansen mellom katabolske (nedbrytende) og anabolske prosesser i kroppen

En vitenskapelig metode blir til: Rudolf Wiley, PhD, om hvordan ulike matvarer påvirker pH i venøst blod (mentale lidelser). James (1980) & Peter J. D’Adamo (1996), N.D., om blodtypenes innvirkning på valget av mat. Dr. David Watts (Trace Elements) bestemmer metabolsk type vha hårmineralanalyse. Jeffrey S. Bland, PhD, om utviklingen av funksjonell medisin og ”genetic nutritioneering” William Wolcott (1983) fremmer en samlet teori om det dominerende systemet

Jeffrey S. Bland, PhD (1946) Arbeidskapasitet: Leser 3-4 timer/dag 1000 vitenskapelige artikler og 30-40 tidsskrifter i måneden Holder >250 leger over hele verden faglig oppdatert Foreleser 10, reiser 10 og forsker 10 dager/måned

De 9 elementene i metabolsk typebestemmelse Det autonome nervesystem Det oksidative system Blodtypene Kjertelsystemet Kroppstyper Katabolisme - anabolisme Elektrolyttbalansen Prostaglandinbalansen Syre - basebalansen

Metabolsk typebestemmelse – første element Det autonome nervesystem

Det autonome nervesystemet Sympatiske ns Utvider pupillene Øker hjerterytmen Frigjør glukose fra lever Reduserer sekresjon av magesyre Reduserer aktiviteten i tarmene Stenger urinveien Parasympatiske ns Trekker sammen pupillene Senker hjerterytmen Lagrer glukose i lever Øker sekresjon av magesyre Øker aktiviteten i tarmene Åpner urinveien

Fysiske karaktertrekk Sympatisk dominert Fordøyelsesproblemer Sure oppstøt Søvnløshet Høyt blodtrykk Infeksjoner Dårlig appetitt Avlangt ansikt Høy og tynn Parasympatisk dominert Diaré Allergi Lavt blodsukker Ujevn hjerterytme Kronisk tretthet Forkjølelses sår God appetitt Rundt ansikt og hode Kort, firkantet kropp

Psykiske og adferdsmessige trekk Sympatisk God konsentrasjon Hyperaktiv Irritabel, hissig Godt motivert Følelsesmessig kjølig Sosialt tilbakeholden Parasympatisk Sløv, apatisk Treg, somlete Blir ikke lett sint Varsom og forsiktig Følelsesmessig varm Sosialt utadvendt

Det autonome nervesystemet Styrker sympatisk Kalsium Fosfor Et kosthold med høyt innhold av proteiner og fett Innbyggere i kalde strøk Styrker parasympatisk Kalium Magnesium Et kosthold med høyt innhold av frukt og grønnsaker Innbyggere rundt ekvator

Metabolsk typebestemmelse – andre element Det oksidative systemet

To oksidative typer Langsomt oksiderende Omdannelse av maten til energi går langsomt. Trenger forholdsvis lett mat. Kan gå lenge mellom måltidene Raskt oksiderende Rask omdannelse av mat til energi. Trenger forholdsvis tung mat. Blir veldig fort sultne på lett mat.

Omdanning av mat til energi Hvordan mat omdannes til energi: Glykolysen – omdannelse av glukose til pyruvat - representerer ca. 20% Sitronsyresyklusen/Krebs syklus og respirasjonskjeden – omdannelse av pyruvat og acetyl CoA til energi og vann – står for ca 80%

Fra mat til energi i cellene PROTEIN KARBOHYDRATER FETT Glukose Glyserol Frie fettsyrer Glykogen B1 B2 Mg Mn Amminosyre lager Glykolysen Melkesyre B6 B12 ,Zn, Folat B1 B2 B5 Mg Biotin, L Karnitin B6 Zn Betaoksidasjon Pyruvat B5 B6 B12 ,Zn Biotin B1 B2 B3 Alfa lipoensyre Biotin Ketoner Acetyl CoA Puriner Oksalacetat Steroider B5 Krebs Syklus eller Sitronsyresyklusen ATP Ureasyklusen B1 B2 B3 C Mg B3 Q10 B2 Respirasjonskjeden Urinsyre Urin CO2 H2O

Kofaktorer i energistoffskiftet Glykolyse Betaoksidasjon Anaerob omdanning av glukose til pyruvat Nedbrytning av fett til energi Gruppe 2 Kalsium Jod Fosfor Sink Kolin Inositol Bioflavonoider A, B5, B12, E Gruppe 1 Kalium Magnesium Krom Kobber Jern Mangan B1, B2, B3, B6, FA C, D, PABA, Biotin Oksalacetat Acetyl CoA Krebs-sitronsyresyklus Det aerobe (oksygenkrevende) energistoffskiftet.

Pyruvat til oksalacetat og acetyl CoA COOH CH2 C=O Pyruvat karboxylase Acetyl CoA aktivator, Biotin=kofaktor Pyruvat CH3 C=O COOH Acetyl CoA CH3 C=O S CoA Pyruvat dehydrogenase Redusert av høyt Acetyl CoA/CoA, Thiamin=kofaktor Betaoksidasjon

Metabolsk typebestemmelse – tredje element Kjertelsystemet

Kjertelsystemet Indresekretoriske kjertler regulerer en rekke av kroppens funksjoner: energiomsetning hva som fører til vektøkning hvordan øket vekt fordeler seg på kroppen.

Kjertelsystemet og kroppstyper Fire dominerende kjertler: Hypofysen Skjoldkjertelen Binyrene Ovariene

Kjertelsystemet Hypofysen Skjoldkjertelen Binyrene Ovariene (ACTH/kortikotropin, TSH/tyrotropin, veksthormon, FSH, LH, prolaktin) Skjoldkjertelen (T3-T4) Binyrene (noradrenalin/adrenalin, kortisol, DHEA) Ovariene (østrogener, progesteron)

Kroppstypene http://bodytypes.com/Body_Type_System/Home.html

Skjoldkjerteltypen – kjennetegn Ovalt eller langt hode Tynn og hengslete ”Lang” i kroppsform, høyt liv Benete hender og føtter Overvekt mellom skuldre og knær, særlig rundt livet og lårene Skjoldkjertelhormoner gir en livlig og oppstemt følelse Kjertelen stimuleres av karbohydrater (søtsaker, stivelse) og koffein (kaffe, te, kakao) Weight gain spots: between shoulders and knees, including thighs, upper hips, and round waist.

Hypofysetypen – kjennetegn Middels til stort hode Ikke utpreget fysisk utviklet Ungdommelig utseende Små hender og føtter Overvekt legger seg over hele kroppen Hypofysen stimuleres av søtsaker, korn, melk og melkeprodukter Morgenmenneske, sliten ut over dagen Idealistisk og intelligent. Noe reservert unntatt med gode venner

Binyretypens kjennetegn Kraftig bygget, særlig overkroppen Smale hofter Overvekt legger seg på magen og over ryggen, bena holder seg slanke Binyrene stimuleres av fett salt og alkohol – kjøtt, nøtter og fete oster God energi men sliten om kvelden Vennlig, praktisk og sosial Blir ikke lett sint – men så smeller det

Ovarietypens kjennetegn Pæreformet kropp med markert ende Slank overkropp Overvekt legger seg på baken og lårene. Magen holder seg flat. Stimuleres av kraftig, fet og krydret mat, f.eks. fra Kina, India, Thailand eller Mexico. Meget sterk, stabil energi, holder det gående selv når hun er sliten Varm og omsorgsfull, skal redde verden, blir lett stresset hvis hun ikke passer på seg selv

Kroppstyper for menn

Metabolsk typebestemmelse – fjerde element Blodtypen

Betydningen av blodtype ABO 4 hovedblodtyper (O, A, B, AB) med undergrupper Mulig allergisk reaksjon på lektiner, et protein som reagerer forskjellig med de forskjellige blodtypenes antigener. 4 ulike kosthold som passer de med samme blodtype bedre enn for de med andre blodtyper Metabolsk typebestemmelse har funnet at dette er korrekt i ca. 60% av tilfellene

Metabolsk typebestemmelse – femte element Katabolsk/anabolsk

Katabolsk/anabolsk balanse To viktige elementer i balanseringen mellom anabolske og katabolske prosesser Omdanning av energi ved hjelp av oksygen i cellenes mitokondrier Kontroll av cellemembranens permeabilitet (gjennomtrengelighet)

Cellemembranen Ekstracellulært Fettløslig Vannløslig Steroler Intracellulært

Katabolsk/anabolsk dominans Katabolsk ubalanse For åpen cellemembran. For mye oksygen – produksjon av peroksider Anabolsk ubalanse For tett cellemembran Mangelfull transport av næring inn og avfall ut Mangel på oksygen – anaerobt stoffskifte

Ved ubalanse i cellene… Katabolsk dominans: Høyt nivå av intracellulært kalium Lavt nivå av intracellulært kalsium Høy overflatespenning på urinen Lav egenvekt på urin Sur urin (lav pH) Anabolsk dominans: Lavt intracellulært kaliumnivå Høyt intracellulært kalsiumnivå Lav overflatespenning på urinen Høy egenvekt på urin Basisk urin (høy pH)

Metabolsk typebestemmelse – sjette element Syre-/basebalansen Det autonome nervesystem Det oksidative system Blodtypene Kroppstyper Elektrolyttbalansen Prostaglandinbalansen Syre - basebalansen Kjertelsystemet Katabolisme - anabolisme

Mat og syre-basebalansen Følgende ”sannhet” er vedtatt i mange miljøer: Frukt og grønnsaker gjør deg alkalisk (høy pH) Kjøtt, fett, sukker og kornprodukter gjør deg sur (lav pH) Er det sikkert at dette alltid er riktig

Faktorer som påvirker blodets pH Det autonome nervesystemet. Det oksidative systemet Katabolsk/anabolsk balanse Elektrolyttstatus – væskebalanse Kjertelsystemet Problemer med respirasjonssystemet Syre-/baseegenskapene til matens ”aske”

Mat og syre-basebalansen Hvordan kan matvarer påvirke blodets pH? Ved påvirkning av de 6 systemene i kroppen som påvirker pH Ved den direkte virkningen maten har på syre-basebalansen. Det viser seg at de 6 første har en mye sterkere virkning på pH enn matens ”aske”

Metabolsk typebestemmelse – sjuende element Elektrolyttbalansen Det autonome nervesystem Det oksidative system Blodtypene Kroppstyper Elektrolyttbalansen Prostaglandinbalansen Syre - basebalansen Kjertelsystemet Katabolisme - anabolisme

Vann- og elektrolyttbalansen Biokjemiske prosesser avhenger vann og de saltene som er oppløst i kroppsvæsken. For god helse må vann og salter (elektrolytter) opptre i optimal balanse. Det går derfor an å drikke for mye, selv om det motsatte er det mest vanlige.

Metabolsk typebestemmelse – åttende element Eikosanoidbalansen

Hva er eikosanoider? Eikosanoider = hormonliknende stoffer En rekke forskjellige stoffer som påvirker cellens funksjon, bl. a: Prostaglandiner Leukotriener Thromboxaner Produseres lokalt i cellen Lagres ikke i cellen Levetid kun i sekunder

Prostaglandiner 3 serier (to fra omega-6, en fra omega-3) – alle er nødvendige for god helse Seriene PG1 og PG3 er ansett som ”gunstige” PG2 er sett på som ”ugunstig” PG1 dannes fra omega-6-fettsyren DGLA PG2 dannes fra arakidonsyre (omega-6-derivat) PG3 fra omega-3-fettsyren EPA, Viktigste funksjon er blokkering av dannelsen av PG2

Metabolsk typebestemmelse – niende element Konstitusjonelle typer

Grunnlaget for konstitusjonelle typer I tradisjonell indisk og kinesisk medisin benyttes kroppstype for å bestemme hvilke ernæringsbehov man har Ikke samme vitenskapelige grunnlag som de andre elementene som er behandlet, men erfaring viser at metoden har noe for seg Dr William Sheldon MD PhD grupperte menneskene inn i tre typer på basis av kroppsbygning og fasong. (1940-50) Grunnlaget var hvilke vevstyper fra embryoet som er dominerende

De konstitusjonelle typene Det er tre hovedtyper ektomorf, mesomorf endomorf Morf betyr kropp og henspeiler på kroppsfasongen Forskjellige egenskaper er knyttet til fysiske karaktertrekk

Ektomorf – asketen, tenkeren Ektomorf – dominert av vev fra fosterets ektoderme lag – hud og nervesystemet. Høy Benete Tynn Lett benbygning Går sjelden opp i vekt Skjoldkjertel typen og slanke hypofysetyper - vata

Ektomorf – egenskaper (2) Interesser: mental aktivitet observere få men gode venner vil være i fred Ikke interessert i: fysiske utfordringer være i rampelyset (untatt i drømmene) store sosiale sammenhenger

Mesomorf – den kroppslige Mesomorf – dominert av vev fra fosterets mesoderme lag – muskler og bindevev. Kompakt Brede skuldre Smale hofter Binyretypen og noen ovarietyper Pitta

Mesomorf - egenskaper (2) Meget gode fysiske egenskaper Tåler smerte Sover dypt Spiser ”skikkelig mat” Aktiv/risikovillig Modig/ går rett på hindringer Utadvendt/ekshibisjonist? Er ikke interessert i: Å sitte stille eller være stille Finesse og Diplomati

Endomorf – den nytende Endomorf – dominert av vev fra det endoderme lag – fordøyelsssystemet Rund i kropp og ansikt Korte ben Markert mageparti Går lett opp i vekt Noen av ovarie og hypofysetypene Kapha

Endomorf - egenskaper Sedat/hater trening Liker myke møbler Sover godt og lenge Elsker fet mat Vennlig/varm og gladlynt Sakte men sikkert - ikke mas Ikke interessert i: Ta risiko Trim og trening Et stressende liv