Norsk økonomi Lengste høykonjunktur siden 70-tallet Rekordhøy oljepris Privat forbruk er driveren i økonomien Faktorer som tilsier en utflating i veksten: Økte renter og styrket krone Sterk lønnsvekst  stramt arbeidsmarked Svakere internasjonal vekst – Asia? Uro i internasjonale finansmarkeder smitter over til Norge GENERELLE UTVIKLINGSTREKK Betydningen av USA i verdensøkonomien er blitt mindre de siste årene, men er fremdeles største enkeltaktør. Både Kina og India har tosifret vekst i BNP, men også høy inflasjon. Petroleumsindustrien utgjør 25 % av BNP i Norge. Renteøkningen demper forbruk for enkelte grupper, men fortsatt sterk lønnsvekst reduserer ønsket effekt av renteøkningene. Samtidig vil sprik i rentenivå mot våre handelspartnere styrke kronekursen. Hvis forbruket går ned, vil dette påvirke privat tjenesteyting og varehandel.

Internasjonal uro i finansmarkedet - boligmarkedet i USA Fortsatt vekst internasjonalt USA har lavere vekst Økende arbeidsledighet Skjelv i boligmarkedet Smitter nedgangen fra USA? Ja, i kredittmarkedet Usikkert i den globale økonomien Sub-prime lån Boliglån til risikogrupper Betydelig høyere rente Lån med kreative betingelser Långivere har solgt lånene som verdipapir, som har blitt stykket opp og solgt videre Kredittinstitusjoner har ikke hatt oversikt over risiko Kan tilsvarende skje i Norge? Verdipapirifisering av boliglån nå tillatt i Norge. Betydelig strengere regler. Andre forhold som vekker bekymring: Avdragsfrie lån, høy belåningsgrad, stor gjeldsvekst. Amerikanske sub-prime lån er solgt som verdipapirer. Disse har igjen blitt stykket opp og solgt videre (Collaterized Debt Obligations) til hedgefond og private equity fond. Dette har ført til store tap for mange finansinstitusjoner, toppledelsene i bl. a. CitiGroup og UBS har måttet gå. Kredittinstitusjoner har ikke hatt oversikt over risiko i sine porteføljer. Northern Rock (England) opplevde store likviditetsproblemer og lange køer av folk som ville ta ut sine sparepenger. I USA er lånene koblet til objekt og ikke person som i Norge. USA opplever nå at lånetakere prioriterer nedbetaling av sin kredittkortgjeld, samtidig som de flytter fra hus og leverer nøklene i banken.

Nye tider i nord Siste del av høykonjunktur som har vart siden 2003 Mangel på arbeidskraft Ytterligere vekst i sysselsettingen Stor optimisme med oljeutbygging Mye oppmerksomhet på miljø som påvirker alle GENERELLE UTVIKLINGSTREKK Høykonjunktur defineres av vekst større enn gjennomsnittet.

Historisk vekst Kapasitetsbegrensninger og høy etterspørsel i de fleste næringer Arbeidsinnvandring har bidratt til å forlenge høykonjunkturen Bygg og anlegg mangler flest folk Sterk krone er en utfordring for nordnorsk eksportindustri NORDNORSK ØKONOMI Norges Bank sitt regionale nettverk rapporterer om sterkere sysselsettingsvekst i Nord-Norge enn i de andre regionene Bygg og anlegg melder om et samlet behov for 2.000 flere arbeidere.

Økt sentralisering Stor flyttestrøm ut av landsdelen - 3.400 i 2006 Mer sentralisering innad i landsdelen Økt mangel på arbeidskraft Arbeidsinnvandring har dempet utfordringen med rekruttering ARBEIDSMARKED I 2006 var det 3.400 personer som flyttet ut av landsdelen. Flyttemønsteret fra landsdelen er mer variert denne gang enn under forrige høykonjunktur. I 2006 var Oslo og Akershus sin andel av nordnorske utflyttere 30%, mens i forrige høykonjunktur var det 43%. I Nord-Norge er det Tromsø og Bodø som nyter godt av økt sentralisering. Finnmark hadde nettoutflytting til de andre nordnorske fylkene, mens Troms hadde nettotilflytting fra Nordland og Finnmark.

Arbeidsmarkedet koker Arbeidsmarkedet i Nord-Norge er strammere enn landet for øvrig Mangler 7.900 personer (NAV) 3.600 utenlandske lønnstakere på korttidsopphold i landsdelen i 2006 Nord-Norge Helt ledige 4.965 2,1 % På tiltak 1.145 0,5 % Brutto ledige 6.110 2,6 % Antall ledige stillinger 3.585 ARBEIDSMARKED 60 av 88 kommuner i Nord-Norge har fått flere arbeidsplasser i løpet av konjunkturoppgangen. Arbeidsmarkedet ble faktisk ENDA strammere i oktober. Nord-Norge er nede på en brutto ledighet inkl tiltak på bare 6.100 personer; 2,6% av arbeidsstyrken. Antallet nye jobber økte bare i oktober med 3.600. Stramhetsindikatoren (antall ledige pr. ledige stilling) var i oktober 1,7. NAVs bedriftsundersøkelse 2007 viser at nordnorsk næringsliv mangler totalt 7.900 personer. Dette er 4.300 mer enn for bare to år siden. Det er dobbelt så mange utenlandske lønnstakere på korttidsopphold som i 2003. Kilde: NAV, november 2007

Befolkningsfremskriving ARBEIDSMARKED HER PASSER DET Å LEGGE INN EN LOKAL BEFOLKNINGSFREMSKRIVING FOR LOKALE PRESENTASJONER! SSB har beregnet en prosentvis endring fra 2007 til 2020 i antall personer over 80 år: Nordland – 1,5% Troms + 2,8% Finnmark + 12,5% !!!!

Sysselsettingsandeler Nord-Norge Endring i prosent Norge Totalt 100 2,5 6 Primær 9 -7 -6 Industri 5 0,5 Energi 1 4,5 2 11 Bygg 7 12,5 Reiseliv 3,5 Privat tj.yt. 28 5,5 36 8,5 Offentlig 42 34 SYSSELSETTING OBS: Merk at transport er tatt ut av Reiseliv. Total sysselsetting i Nord-Norge vokser mindre enn landsgjennomsnittet. Det betyr at vi ikke får ta del i samme vekst som resten av landet i høykonjunkturen. Reduksjon i sysselsetting innenfor primærnæringene skyldes i hovedsak sterk nedgang i fiskeindustri (utenom oppdrett).

Mulighetenes marked Miljø skaper markeder Stor etterspørsel etter miljøteknologi Estimert verdensmarked på 4.000 mrd kr årlig Stort potensial – men krever vilje og evne til samarbeid Miljøsertifisering skaper fortrinn MILJØ Markeder som handler innenfor miljø inkluderer bl.a. CO2 kvoter, sertifisering, og teknologi. Utvikling av miljøteknologi skjer i nettverk med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og næringsliv. Narvik (REC, Arctic Spill Control, Norut Narvik, Høgskolen) og Mo (Celsa, Miras, Ruukki) er eksempler på nordnorske miljøklynger. Coop Nord Prix Elverhøy er svanemerket og satser på utvalg av økologiske produkter. Cicero Annonsebyrå er Miljøfyrtårn som har satset sterkt på arbeidsmiljø, har sykefravær på under 1% og arbeidssøkere i kø. Tromsø, Bodø og Alta er blant de 15 beste kommunene i landet når det gjelder antall organisasjoner som er miljøfyrtårnsertifisert.

Nye rammebetingelser CO2-krav medfører: CO2-krav i petroleumssektoren Økte drivstoffavgifter som påvirker transport Høyere strømpriser Økte kostnader for forbrukerne CO2-krav i petroleumssektoren Økt produksjon av fornybar energi krever bedre nettkapasitet MILJØ Transport i Nord-Norge står for 1/3 av CO2 utslipp. Nord-Norge blir straffet for sine store avstander, ettersom det er et fordyrende ledd.

Utvikling av rente og kronekurs Sterk krone gjør eksportproduktene dyrere EKSPORTNÆRINGER Høy rente og høyere rente enn våre handelspartnere gir sterk kronekurs Sterk kronekurs ga de norske eksportnæringene store problemer i 2002-03 Ringen merker perioden da det sist var stort sprik mellom rentenivåene i Norge og hos våre handelspartnere. Det gjorde at kronekursen var meget sterk og flere eksportbedrifter fikk problemer. Nå er vi på full fart inn i en tilsvarende periode igjen. I dag har vi et meget stramt arbeidsmarked som vil forsterke dette ytterligere. Norges Bank mener at forrige runde var en sunn korreksjon der man fikk skallet av en del bedrifter som ikke hadde livets rett og med det fikk frigjort både kapital og ressurser.

Industrien mister kraft Gode tider med stor internasjonal etterspørsel Norsk industri står for verdens reneste produksjonsprosesser INDUSTRI Utfordringer Konkurranseevnen er svekket med sterk kronekurs Dyrere kraft med CO2-kvoter Endrede rammebetingelser som CO2 kvoter og industrikraftpriser øker kostnadene. Samtidig gir utviklingen i valutakurser og internasjonale konjunkturer svekket konkurranseevne og redusert etterspørsel. Høy internasjonal etterspørsel er hovedårsaken til den gode utviklingen i nordnorsk industri. Grafen som viser nedgang i totale CO2 utslipp tar ikke høyde for bortfall av industri. CO2-kvoter = dyrere strøm. Norge med i EU’s kvotesystem (2008). Fossilt brensel hovedenergikilde i EU. Kvotepris - rent påslag på energiprisen. Norge - i det europeiske kraftmarkedet  dyrere strøm for alle i Norge

Tilbake til naturen Produksjonsmål på 15 % i 2015 for økologisk mat Store avstander i Nord-Norge er en utfordring Markedet for økologiske produkter er i vekst: Ett av to anlegg for økologisk laks ligger i Nord-Norge Tine produserer økologisk lettmelk i Sandnessjøen PRIMÆRNÆRINGENE Landbruksareal godkjent for økologisk dyrking: Nordland (5,1%), Troms (2,8%), Finnmark (1,1%) Ett av to anlegg for økologisk laks i Norge ligger i Flakstadvåg på Senja. De eksporterer hele sin produksjon av økologisk laks til Sverige. TINE produserer økologisk lettmelk i Sandnessjøen. TINEs meieri i Harstad måtte stoppe sin produksjon av økologisk lettmelk da to av fem bønder som leverte økologisk melk avviklet sine virksomheter. Økologiske melkeprodusenter får 60 øre mer per liter innenfor definerte geografiske klyngeområder. En forutsetning for økt økologisk melkeproduksjon er effektive transportløsninger.

Bolig til salgs Kraftig prisvekst på boliger Mange boliger til salgs Overskudd av leiligheter Kreative låneordninger BYGG OG ANLEGG Bygg- og anleggsbransjen opplever nå en dreining fra bygging av boliger til næringsbygg. I oktober var det 1.533 boliger til salgs i Nord-Norge. 900 av disse lå i Bodø, Tromsø og Alta. Tromsø spesielt har stor tilflytting og dette reduserer faren for en boligboble. Men det er helt naturlig at det kommer en korreksjon på det svært høye prisnivået på boliger. Kreative finansieringsordninger med avdragsfrihet og mer enn 100% finansiering gjør at enkelte grupper av boligkjøpere er spesielt utsatt for økt rentenivå. Ofte er dette unge førstegangskjøpere og nyetablerere.

Fornybar energi 70 % av landets potensial for vindkraft finnes i Finnmark Begrenset nettkapasitet hemmer utbygging av fornybar energi Vanskelig å få kraftutbyggere og andre interessenter til å spille på lag ENERGI Det er ikke underskudd på kraft i Nord-Norge. Utvidet produksjon må eksporteres. Unntaket er petroleumsutbygging i Finnmark som krever mye energi. Det er kontinuerlig konflikt mellom aktører som ønsker å bygge ut alternative energikilder, og andre næringsvirksomhet (reiseliv og fiskeri spesielt). Lokalbefolkningen

Kortreist varme 35 avfallsselskaper i Nord-Norge – positivt driftsresultat Sysselsetter 650 personer Avfall sendes ut av landsdelen for gjenvinning og resirkulering Forbrenningsanlegg er kilde til fjernvarme Avfall som råstoff til fjernvarme er dårlig utnyttet AVFALL SOM ENERGI Avfallsselskapene er både private og interkommunale selskaper. Mange kommuner har etter hvert skilt ut avfallshåndtering som egne selskaper. I dag sendes restavfall fra store deler av landsdelen til Kiruna der det forbrennes og brukes til fjernvarme der. Eksempler på fjernvarmeanlegg er Dyrøy Energi som bruker treflis til oppvarming av private og offentlige bygg i sentrum av Dyrøy kommune. Lerøy Aurora sitt nye lakseslakteri på Skjervøy bruker spillvarme til varmekabler på fortauene i Sentrum, samt oppvarming av offentlige bygg. Senja Avfallsanlegg produserer vannbåren varme av avfall som leveres til næringsbygg. Rundt 80% av søppel skal gjenvinnes innen 2010. I 2006 var gjenvinningsandel Nordland 65%, Troms 62%, Finnmark 36%.

Gøy på landet Reiselivet endrer karakter: Hotell og restaurant reduserer sysselsettingen Aktiviteter, opplevelser og kultur øker sysselsettingen Opplevelsesbaserte virksomheter øker sterkest i distriktene 41 kommuner redusert sysselsetting 33 kommuner økt sysselsetting 14 kommuner uendret REISELIV Reiseliv som distriktsnæring i fremtiden savner realitet: Sysselsettingen (i perioden 2003-2006) redusert i kystkommunene i Finnmark, Helgeland, Tromsø, Sør-Troms. Sysselsettingen økt i Nord-Troms, indre Finnmark, byene, Lofoten. De som satser på opplevelsesturisme er de som har suksess. Disse er en driver for andre reiselivsnæringer f. eks. Hurtigruten.

Målselv Fjellandsby 300 hyttetomter solgt 200 mill kr investert i heisanlegg, infrastruktur og opplevelsessenter 75 % av oppdragene har gått til regionalt næringsliv REISELIV Har estimert at 100.000 gjestedøgn vil kunne generere minimum 75 mill kr i omsetning.

Mest verdiskapende næring Sysselsettingen i privat tjenesteyting økte med 2,2 % mot 4,2 % på landsbasis Ingen økning innenfor forskning og utvikling i Nord-Norge Sysselsetting innenfor KIFT steg med 4,5 % mot 8 % på landsbasis Utdanningsinstitusjoner i landsdelen klarer ikke generere arbeidsplasser PRIVAT TJENESTEYTING Sysselsetting innenfor KIFT (Kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting) steg med 4,5% mot 8% på landsbasis. I Nord-Norge er det hovedsakelig datavirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting som øker (forsknings- og utviklingsarbeid vokser ikke). Hovedgrunnen til at det ikke blir generert flere arbeidsplasser i landsdelen er at en stor offentlig sektor tiltrekker seg en stor del av den høyt utdannede arbeidskraften.

Største arbeidsgiver Offentlig sektor står for 42 % av sysselsettingen i landsdelen Sysselsettingsveksten er lavere i Nord-Norge enn i landet som helhet Helse og omsorg øker mest Sysselsettingsveksten bidrar til å holde lønnsnivået oppe OFFENTLIG SEKTOR Stor offentlig sektor demper oppgangen, men stabiliserer nedgangstiden

Toppen er passert… Netto utflytting av kompetanse Vanskeligere å importere arbeidskraft Svakere vekst i privat tjenesteyting Avstandskostnadene blir større  Forventer redusert vekst UTFORDRINGER

…men stor optimisme i nord Norges neste oljeprovins er i Nord-Norge OL 2018 Oppbygging av infrastruktur er nødvendig Korreksjon av boligpriser var ventet, men ingen boble Kompetansearbeidsplasser er viktigste driver for økonomisk utvikling, derfor må vi skape mer med bakgrunn i våre utdanningsinstitusjoner Offentlig sektor vil bidra til fortsatt høy sysselsetting og lønnsvekst Privat forbruk vil fortsatt være driveren i nordnorsk økonomi OPPSUMMERING