Beskyttelse av forretningsideer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Advertisements

Dine ideer er din inntektskilde - beskytter du dem mot kopiering?
Rettsregler vedrørende Internett og betydningen for informasjonsfriheten Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til samtykke og informasjon.
Presentasjon av juridisk utredning.  Utrede juridiske problemstillinger knyttet til eierskap til katalogdata ◦ eksisterende forretningsmodeller og.
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
2005 Intellectual Property Rights o Industrielle rettigheter o Varemerker/domenenavn o Design/mønster o Patenter o Opphaverett.
© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS.
© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS.
Medlemsorganisasjonene: Medlemmer per oktober 2010.
Hvorfor trenger vi patenter
Advokat Per Conradi Andersen Hvordan sikrer arbeidsgiver sine rettigheter når ansatte eller innleide konsulenter gjør en oppfinnelse? bjerknes a d v o.
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Forelesning i forretningsjuss Hovedkontor/Main office: Dronning Mauds gt. 10 – P.b Vika – 0114 Oslo – Norway Tel – Fax
FORRETNINGSJUSS – HVA MÅ DERE VITE?
Introduksjon til patentsystemet
Introduksjon til patenter og patentering av oppfinnelser
© Patentstyret Varemerke og design Hva er det og hvorfor beskytte det? Jens Herman Ruge Juridisk rådgiver Design- og varemerkeavdelingen E-post:
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hva er det og hvorfor beskytte det?
© Patentstyret Design og varemerke Hva er det og hvorfor beskytte det? Jens Herman Ruge Seniorkonsulent Design- og varemerkeavdelingen E-post:
Hva er det og hvorfor beskytte det?
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
1. Innledende påstander om organisasjoner
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes.
ÅNDSVERK / OPPHAVSRETT
Intellectual Property due diligence
Dag Wiese Schartum, AFIN
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Introduksjon til patentrett
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Erfaringssamling Forskningsbasert Kompetansemegling Planlegging av bedriftsbesøk Erfaringer fra TEFT v/Kjell Molven RF - Rogalandsforskning.
Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
© copyright all rights reserved Onsagers 2009 Hvordan beskytte din idé? Med immaterielle rettigheter i fokus. Advokat Jette Robsahm, ONSAGERS AS.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
Seminar ved Grunderskolen
Forelesning i forretningsjuss av advokat Christian Bendiksen.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
Immaterielle rettigheter- Intellectual Property Rights, IPR
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard Oslo.
Seminar ved Gründerskolen
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Introduksjon til patent Arild Tofting
Forretningsplan Oppbygging - Hensikt
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsrettens begrunnelse Høste frukter av det man selv har.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forskningsrådets IPR-policy Prinsipper. Hovedprinsipp: Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser  Prosjektene er finansiert av offentlige midler.
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
IPR (Immaterielle Rettigheter): Hva kan IN gjøre for deg? UT-konferansen oktober 2013 Turid Buvik.
Opphavsrettens begrunnelse
Overdragelse av opphavsrett
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Praktisk IPR for Industrijurister
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Teknisk beskyttelse.
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Utskrift av presentasjonen:

Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS

Utgangspunkt: Skal du satse internasjonalt må du kjenne spillereglene!

Noen spilleregler: Immaterialretten: Patentloven, designloven, varemerkeloven, åndsverksloven Konkurranseloven, firmaloven, markedsføringsloven, aksjeloven, avtaleloven etc.

Hvorfor IR? Verne om konkurransefortrinn Dokumentere rettigheter ved selskapssiftelse, lisens eller salg av teknologi/konsept/løsning Materialisere det immaterielle

Hva bør beskyttes? Nøklene til konkurranseevnen: særpreg/egenart den inntjenende kjerne Særlig konkurranseutsatte elementer

Varemerker = særpreg

Varemerker: Kjennetegn egnet til å skille innehaverens varer og tjenester fra andre Garantifunksjon Konkurransefunksjon

Hvordan beskytte varemerker? Innarbeidelse: Ved intens bruk over lengre tid slik at merket har festet seg i kjøpekretsens bevissthet Ved registrering: I nasjonale og/eller internasjonale varemerkeregistre

Tidsbegrenset og geografisk begrenset rettighet Et varemerke kan fornyes i et ubegrenset antall 10-år mot betaling av avgift Geografisk avgrensede rettigheter – beskyttelse oppnås i de land varemerket registreres eller i de området varemerket er innarbeidet

Kriterier for registrering Må være egnet til å skille varemerkesøkerens varer fra andres = særpreg Må ikke være beskrivende

Varemerke eller produktnavn? Høie Aries

Merket er en musikalsk lyd som består av et crescendo og decrescendo spilt på rubbet krystall, bass vannfon, og på kontrabass, samtidig blir fem toner spilt ved å stryke på krystall, hvilket har en varighet av ca tre sekunder.

Hvordan velge et varemerke? To sammenfallende innfallsvinkler gjelder: I. Rettslig Være mulig å registrere uten for store problemer. Må ikke kollidere med tidligere rettigheter Må ha særpreg II. Markedsføring Lett å få produktet på markedet Hva forbinder konsumenten med ordene Er varemerket lett å kommunisere.

Vedlikehold av beskyttelse: Ha klar strategi for bruk av merket Konsekvens i skrivemåte, fonter og farger Overvåke markedet Protestere mot inngrep Overvåke varemerkeregistre og firmanavnregistre (og domenenavn) for å Protestere mot forvekselbare merker og firma (samt domenenavn) Få informasjon om konkurrenters inntreden på markedet

Design = utseende

Hva kan designbeskyttes? Utseende av et produkt – to- eller tredimensjonalt Deler av et produkt (eks. stolben) forutsatt at delen har særpreg og er synlig i normal bruk Ornamenter

Hva kan designbeskyttes forts. Også ikke fysiske gjenstander kan designbeskyttes: f eks skjermbilder Unntak: et utseende som er bestemt av tekniske funksjon kan ikke designbeskyttes

Avgrenset rettighet: Geografisk: gjelder i de land man søker og oppnår beskyttelse i Maksimal beskyttelsestid: 25 år (15 for reservedeler) Fornyes hvert 5. år

Kriterier: Nyhets- og forskjellskrav Unntak fra nyhetskravet: ”Grace period”: ikke nyhetsødeleggende om designbeskyttelse søkes innen 12 mnd etter at designet er gjort allment tilgjengelig. (NB: gjelder bare i Europa!)

Frivillig nyhetsgrankning Søker må selv be Patentstyret granske designsøknaden Patentstyret vil orientere om mulige hinder

Tillatte endringer Det er tillatt å endre designsøknaden, forutsatt at designet beholder sin identitet og at villkåret for designrett fortsatt oppfylles.

Patent

Patenter Definerer rettigheter knyttet til tekniske løsninger Tidsbegrenset: 20 år (inntil 25 for legemidler, plantefarmasøytiske midler) Geografisk avgrenset – må søke i de land man ønsker beskyttelse Kilde til teknisk informasjon

Patentsystemets hensikt: Samfunnet får tilgang til ny kunnskap gjennom publisering av patentsøknadene Kunnskapen kan benyttes av enhver når patentet trår ut av kraft Belønne nyskapning gjennom å gi eneretter til kommersiell utnyttelse oppfinnelser

Unntak fra eneretten: Privat bruk Utnyttelse av patentbeskyttende produkter som patenthaveren selv har brakt på markedet innen EØS-området (konsumpsjon) Ikke-kommersiell forskning Tilberedning på apotek etter resept i enkelttilfeller

Hva kan beskyttes ved patent: Produkter (kjemiske forbindelser, apparater, verktøy osv), Fremgangsmåter Anvendelser

Patenterbarhetskriterier En patenterbar oppfinnelse må Være ny Ha oppfinnelseshøyde Kunne utnyttes industrielt Være reproduserbar og tilstrekkelig underbygget (jf. PL § 1, 2 og 8)

Oppfinnelser som bare utgjør: Unntak (PL § 1, 2., 3. og 4.ledd) Oppfinnelser som bare utgjør: Oppdagelser Planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller foreretningsvirksomhet eller programmer for datamaskiner Fremleggelse av informasjon

Patenterbare dataprogrammer: Må kunne løse et teknisk problem hva slags teknisk problem? - komprimering av data - signalbehandling/filtrering Liten rettspraksis! Oftere et spørsmål om manglende oppfinnelseshøyde enn mangel på teknisk effekt.

Unntak forts. vesentlige biologiske fremgangsmåter, terapeutiske, kirurgiske og diagnostiske fremgangsmåter Oppfinnelser som strider mot sedelighet og offentlig orden

USA – mulighetenes land? Patentsystemet i USA ikke i like stor grad knyttet til rene tekniske løsninger Eksempler: Regler for spill, forretningsmetoder og fremgangsmåter for å behandle en pasientgruppe er ikke unntatt fra patentering i USA. Utility > oppfinnelsen må være nyttig

Et patent består av: Patentkrav – beskriver hva som er vernet ved patent Beskrivelse – innledning med omtale av nærmeste kjente teknikk, beskrivelse av oppfinnelsen og utførelseseksempler

Kravene bestemmer hvilket vern du oppnår: Hvilke ord man velger for å beskrive oppfinnelsen i kravene er avgjørende Kravene må ha tilstrekkelig støtte i beskrivelsen Endringer som innføres i løpet av saksbehandlingen kan få betydning for tolking av vernet

SØK PATENT TIL RETT TID Drømmen for en patentfullmektig er: Søk når produktet er godt nok utviklet og i rett tid før produktet lanseres - hold kjeft inntil søknad er innlevert og allerhelst helt inntil prioritetsåret er omme - men det skjer som regel aldri…… Når skal søknad innleveres:

Hvem har rett til en patenterbar oppfinnelse? Retten oppstår alltid hos oppfinneren Forholdet mellom oppfinner og arbeidsgiver er regulert i egen lov loven omfatter også forskere ved universiteter og høyskoler (nytt fra 1/1-03)

Sjekkliste for investorer og gründere IP - strategi Sjekkliste for investorer og gründere

Før: Undersøk alltid hva som er kjent på området og hvilke rettigheter som er knyttet til en teknologi for å unngå inngrep Forundersøkelser Patenterbarhetsvurderinger hva oppnås med beskyttelsen Hvilket reelt vern gir patentet eller vil sannsynligvis oppnås ved godkjenning av søknad (styrkevurdering)?

Markedsanalyser – hvor er det formålstjenelig å oppnå beskyttelse? Før fort. Markedsanalyser – hvor er det formålstjenelig å oppnå beskyttelse? Sørg for at rettighetene til oppfinnelsen er avklart Er utnyttelsen av patentet avhengig av annen beskyttet teknologi (”freedom-to-operate”-analyser)? Lisenser Avhengighetspatent

Underveis: Overvåk konkurrenter Overvåk tilsvarende tekniske områder Beskytt også videreutviklinger Dekkes videreutviklinger av det første patentet? Må beskyttelsen suppleres ytterligere?

Etter: Håndhev rettighetene dine – forfølg inngripere Overvåk konkurrenter Beskytt videreutviklinger Utvikle lisensstrategi Vurder kontinuerlig om patentene/patentsøknadene dekker kjerneteknologien godt nok Søk å oppretthold de rettighetene som det til en hver tid er behov for

Styrke- og inngrepsvurdering Vurdering av kjent teknikk Vurdering av patent/patentsøknads holdbarhet ved en evt. konflikt Inngrepsvurdering Vurdering av de mest relevante konkurrenters IP-rettigheter (IP Due Diligence/Freedom-to-operate)

Konfidensialitet Ovenfor samarbeidspartnere Arbeidstakere ”Know how”

Trenger du IP-rådgivning? Ring 23 32 77 00 www.onsagers.no