Fremtidens utviklingsarbeid Arbeiderpartiets Internasjonale Seminar 13.-14. april Kjell Roland

Hva jeg skal prøve å si noe om? Mitt tema: Kan vi bli bedre partnere i kampen mot fattigdom Det jeg ikke har tid til å snakke om: Bistand er også mye annet: Nødhjelp Fred og forsoning Kultursamarbeid ……

Hva er norsk bistand? Etter kanal i 2011 Andel av BNI Mrd NOK % Mrd NOK Andel av BNI Mrd NOK Etter sektor i 2011 Kilde: Norad og UNCTAD

ODA fra vestlige land Totalt 2200 mrd USD (13000 mrd NOK) siste 50 år 2011 Kilde: OECD: DAC to developing countries, årlig i constant prices (2010 USD), total i current prices

Virker bistanden? Svaret er ja! Andel innrullert i grunnskole Forventet levealder ved fødsel År % OECD Latin America & Caribbean Latin America & Caribbean East Asia & Pacific Middle East & North Africa East Asia & Pacific Middle East & North Africa Sub-Saharan Africa Sub-Saharan Africa Kilde: World Development Indicators

Den demokratiske vinden over Afrika! 1980 I dag Udemokratiske land Demokratiske land

Hvorfor får bistanden så mye kritikk? 3800 mrd kr. ODA til Afrika sør for Sahara siste 50 år Hvorfor får bistanden så mye kritikk? Resultatene står ikke i forhold til innsatsen: Altfor donordrevet Altfor ambisiøse og for mange målsettinger i hvert prosjekt Smlg DUs fiskeri- og hotellprosjekter med bistand Altfor spredd på tiltak og land, og svak kobling til hva vi er gode på Altfor kortsiktig (fordi agendaen hjemme hos donor endres) Grunnproblemet: Det demokratiske underskuddet! Ingen velgere opplever virkningene, norske velgere tar stilling til de gode intensjonene Evalueringsindustrien en dårlig erstatning Kilde: OECD: ODA from all donors to Sub-Saharan Africa in current prices

Norsk bistand – bygget på solidaritetstanken Solidarisk u-hjelp .... bør vi alle samle oss om et mellomfolkelig løft av store dimensjoner med sikte på å stille de høyt utviklede lands tekniske og økonomiske ressurser til rådighet for de områder som ennå ligger uhyggelig langt tilbake både i økonomisk og sosial forstand. Halvard Lange i 1951 U-hjelp som «det positive forsvar» Vi burde også ofre noe på det positive forsvar. Det beste positive forsvar for Vestens kultur og vår livsform er å heve levestandarden i utviklingslandene. Jeg mener at utgiftene til dette forsvaret burde bli en del av vårt lands forsvarsutgifter. Konrad Nordahl i 1951 Bred folkelig støtte Idéen om u-hjelp vakte stor begeistring. Etter omfattende foredragsvirksomhet vinteren og våren 1952 uttalte partisekretær i Arbeiderpartiet, Haakon Lie, til Arbeiderbladet at «... maken til interesse for forhold utenfor våre landegrenser har jeg ikke sett siden førkrigskampanjene for Spania og Finland.» Haakon Lie i 1952

Marshallhjelpen – Norges gode erfaring med bistand Lån og gaver til 16 europeiske land for å bidra til gjenoppbyggingen Norge fikk 450 mill NOK tilsvarende 13% av BNP i 1949 Aluminiumsverket i Sunndalsøra Marshallhjelp på betingelse åpning for mer frihandelen Regjeringen ville innføre planøkonomi. Frykt for at regjeringen ville miste kontrollen over økonomien hvis landet mottok Marshallhjelp. Sovjet la press på landene i Øst-Europa om ikke å motta Marshallhjelp. Det førte til at Norge valgte å motta Marshallhjelp.

Det gamle og nye Afrika

2000 2011

Afrika – 54 forskjellige land! USD BNP per capita: Botswana Zambia Kilde: World Development Indicators GDP per capita in constant 2000 USD

Mosambik – en afrikansk suksesshistorie! Mrd USD USD Fredsavtale i 1992 20 år med stabil vekst! Fredelige valg og skifte av president to ganger Jevn vekst 1992-2009 BNP per capita BNP Kilde: World Development Indicators GDP in constant 2000 USD

Kapitalinngang har vært en viktig drivkraft for bærekraftig vekst Afrika sør for Sahara eks. Sør-Afrika BNP ($) /capita Styresett: Fortsatt dominert av institusjonene fra kolonimaktene Styresett: Mer demokrati og ansvarlig øk. politikk Infrastruktur Jordbruk Industri Infrastruktur Jordbruk Industri Servicenæring FDI (mill $) Kilde: UNCTAD FDI stat and World Bank Development Indicators

Hvorfor sist tiår har vært så annerledes! Indre årsaker: Makroøkonomisk stabilitet Lavere utenlandsgjeld Mer forutsigbare rammevilkår Demokratiske regimer Færre konflikter og økt politisk stabilitet Ytre årsaker: Den kalde krigen avlyst! Høye råvarepriser Mye kapital, lave renter har gjort at investorene har søkt nye markeder og økt risikovilje Kinas nye rolle i Afrika (og verdensøkonomien)! Afrikas utenlandsgjeld, 1990 - 2008 Utenlandsgjeld % av BNP Utenlandsgjeld mrd USD Afrika har, som Norge, også nytt godt av et sterkt eksterntmiljø med høy etterspørsel etter afrikanske råvarer og overskuddslikviditet. Figuren viser demokratisk utvikling i Afrika Sør for Sahara, gruppert etter hvor sterk vekst landene har hatt. Land med sterk vekst som ikke er ressursrike ( Burkina Faso, Kapp Verde, Etiopia, Ghana, Mali, Mauritius, Mosambik, Sør Afrika, Tanzania, Uganda, Rwanda) har gjennomsnittlig vist en tydelig demokratisk fremgang siden 1985. Kilde: IMF

De store linjene i bistandspolitikken

De store linjene i vestlig bistandspolitikk Reagan og Tathcher Fattigdomsbekjempelse gjennom vekst Washington konsensus: Getting the prices right Liberalisering Privatisering Kopiere vestens institusjoner Integrerte distrikts-utviklings-programmer Gerhardsen: Først skape – så dele! Institusjons-bygging og “good governance” Ny øko-nomisk verdens-orden De fattigste av de fattige Beijing konsensus 1970 1980 1990 2000 2010

Washington vs Beijing Konsensus Konsept: Eksportere vestlige institusjoner, godt styresett og få prisene riktige En universell modell “Partnerskap” mellom giver og mottaker Skarpt skille mellom næringsliv og (gave-) bistand Beijing Konsept: Bygge infrastruktur, modernisere jordbruket og industrialisere Alle land må finne sin vei gjennom prøving og feiling Finne modeller der partenes interesser er sammenfallende Hovedvekt på å mobilisere eget næringsliv og utvikle fleksible virkemidler

Økonomisk vekst – det som til syvende og sist gjør forskjellen! USD % av befolkningen Kina 1,25 USD/dag Bistand til Afrika gjennom 50 år har vist at fordelingen ikke kan styres utenfra Kina har vist at det drypper på klokkeren selv om intektsforskjellene blir enorme Kilde: World Development Indicators GDP per capita in constant 2000 US$ $1.25 a day (PPP) (% of population)

Sterk korrelasjon mellom økonomisk vekst og sosial utvikling Barnedødelighet (per 1000) Forventet levetid Burundi Norway United States China Malawi 80 Brazil Nicaragua Cambodia 100 Cambodia Nicaragua China 30 60 Brazil Burundi Malawi 10 United States 40 Norway 3 100 1k 10k 100 1k 10k BNP/capita Kilde: World Bank Development Indicators 2009

Afrikas nye rollemodell: Kina Kina-effekten i Afrika Igjen bygges jernbaner, veier, industri Kineserne kopierer egne erfaringer for å skape vekst Alle land må finne sin vei ut av fattigdommen Vesten bruker storparten av bistanden til å bygge institusjoner og demokrati i eget bilde .. og sporene etter Verdensbanken Kinas fotspor…

Institusjonsbygging: Afrika trenger energi – ikke våre institusjoner anno 2012!

Energi er en effektiv begrensning for veksten i Afrika sør for Sahara Mangel på strøm reduserer veksten med 1-2%: Kroniske strømutkoblinger preger 30 afrikanske land og bare 25% av befolkningen har tilgang på strøm Installert kapasitet i 48 land sør for Sahara tilsvarer Spania Kilder: World Bank 2009 - Africa’s Infrastructure: A Time for Transformation Graph: World Bank Enterprise Survey 2010

Vannkraft: Gratis lunsj, julaften og 17. mai på samme dag! Mine påstander: Kamp mot fattigdom – ingenting er viktigere enn tilgang på energi Klima – det store u-utnyttede fornybar energi-potensialet ligger der behovene for energi og mangelen på kapital er størst Av de fornybare kommersielle alternativene er det vannkraft som utgjør det største potensialet Norges columbiegg: Har dyp og bred vannkraftkompetanse …og energiselskap med behov for nye utfordringer …og kapital

Tilgang på strøm – avgjørende for fattigdomsbekjempelse Netto forbruk (kWh)/capita Uganda, Mosambik og Vietnam 1980 - 2009 Norge 1937 - 2009 Sør- Afrika 1970 – 2009 OECD 1960 - 2009 Kina 1970 - 2009 BNP/capita Kilder: World Bank development indicators og Angus Maddison Statistics. GDP per capita in 2000 USD.

Tilgang på strøm – avgjørende for fattigdomsbekjempelse Netto forbruk (kWh)/capita Sør-Afrika 1970 – 2009 Norge 1937- Kina 1970-2009 Mosambik 1980- 2009 Vietnam 1980-2009 Uganda 1980-2009 BNP/capita Kilder: World Bank development indicators (GDP per capita in 2000 USD) og Angus Maddison Statistics

Washington konsensus: energi Strømforbruk per capita Afrika Sør for Sahara eks. Sør-Afrika Historien: 1980-tallet; bygge kraftverk og styrke nasjonale energiselskap 1990 +: restrukturere sektoren, bygge institusjoner og lage nye lover Resultat: Stopp i utbygging av vannkraft, gradvis mer nødløsninger basert på tung fyringsolje Økende knapphet og fallende forbruk per capita Mangel på kraft viktigste begrensning for næringsutvikling i Afrika Sør for Sahara kWh Kilde: World Bank development indicators

Elektrisitet i Afrika Sør for Sahara Installert kapasitet eks. Sør-Afrika per capita kW Vannkraft Fossilt brennstoff Andre fornybare kilder Kilde: U.S. Energy Information Administration - International Energy Statistics og World Bank Development Indicators

Kan vi skape «sivilsamfunn» utenfra – og hvordan er samspillet med mediene hjemme?

Bugoye i Uganda – en pionerinvestering Hva: Norfund og TrønderEnergi ferdigstilte høsten 2009 et 13 MW småkraftverk: Bugoye i Uganda Første norske privatfinansierte vannkraftprosjekt i Afrika Hvorfor: Addisjonell: TrønderEnergi ville ikke investert uten Norfund Katalytisk: Mobiliserte privat kapital og norsk kompetanse Stor fokus på HMS Utvikling: Strømforsyningen fra Bugoye tilsvarer 7% av Ugandas elektrisitetsforbruk MUL-fokus: Investering i vårt kjerneområde

Adresseavisen 15.mars 2012 Påstand: Investeringer fra vestlige bedrifter er det viktigste vi kan bidra med for å bekjempe korrupsjonskulturer

Fremtidens utviklingssamarbeid

Fra giver/mottaker til likeverdige mellomstatlige relasjoner Ny global økonomi: Vekst i øst og sør Det nye Afrika: Høy vekst og svekket bistandsavhengighet Busan – bistandspolitikken i støpeskjeen: Mer investeringer Mobilisere annen kapital Mer likeverdige relasjoner Klimapolitikk ved et veiskille: Søken etter nye virkemidler og partnere i sør Gjeldsproblemer for tradisjonelle givere: Samlet vestlig bistand går ned eller omdefineres til klima

The Washington consensus Lønnsomt næringsliv Infrastruktur Kopiere vestlige institusjoner Bistandsfinansierte myke sektorer

The Beijing consensus Demokrati og menneske-rettigheter Økonomisk vekst og fattigdoms-bekjempelse

Det sosialdemokratiske svaret: Både skape…og fordele Utenlandske direkte investeringer Redusert bistandsavhengighet Bærekraftig fattigdoms-bekjempelse Demokrati og menneskerettigheter Helse Utdanning Anstendig arbeidsliv

Starten på en ny relasjon mellom oss og dem! Nye trender: Verdensbankens nye leder: USA vil bytte Zoellick med Jim Young Kim Den “Fremvoksende verden” foreslår å ansette etter kvalifikasjoner: Ngozi Okonjo-Iwela (Nigeria) el José Antonio Ocampo (Colombia) NGOene utfordres i Egypt: tillatelse til å drive politikk Bistanden styres av staten i Etiopia Vestens utfordringer: Lytte mer – vi har ikke alle svarene Bli mer relevant – vi må bli mer nyttige sett fra mottaker Gjensidighet – ikke opptre overfor dem på en måte vi ikke kunne akseptere at de opptrådde hos oss

Fremtiden utviklingssamarbeid: Både skape og fordele! Hjelp til selvhjelp og politikk for redusert bistandsavhengighet Hva 1900-tallet og Kina har lært oss: Eksport av –ismer fungerer ikke og forsøkene er ofte skadelige Samfunn kan ikke bygges utenfra! Alle må finne sin vei ut av fattigdommen – det finnes ikke én modell Likeverd og jevnbyrdige relasjoner Ikke undergrave statene og nasjonale politiske prosesser Ikke støtte prosjekter som ikke vi kunne akseptere at andre stater støttet i Norge Hvor vi kan gjøre en forskjell Konsentrasjon om færre land og type prosjekter Gjør mer av det vi er gode på (og mindre av…) Lete etter områder der vi har felles interesser av å lykkes Mer investeringer fra norsk næringsliv og mer handel Vi kan skape en norsk bistandsmodell – og vi kan bli en mye bedre partner!

Takk for meg!

Hva er Norfund “It is the absence of business, not its presence, that lead to widespread poverty” Kofi Annan

Norfund – et heleid særlovsselskap under UD Bistandspolitisk instrument: Lønnsomme investeringer for å bekjempe fattigdom gjennom å skape økonomisk vekst Virkemidler: Egenkapital, garantier og lån Virkemåte: Investere på kommersielle vilkår, alltid med partner(-e) og normalt med en eierandel på 20-30%, aldri i majoritet Kapital: Egenkapital 7,7 mrd kr per 31.12.11 Mandat: ”….bidra til å redusere fattigdom gjennom å investere kunnskap og risikokapital i lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland….” Vi har fått overført ca MNOK 500 over bistandsbudsjettet hvert år siden vi ble etablert I 1997. Vi har fått mer de siste par årene, men Norfunds budsjett er fortsatt beskjedent sammenlignet med det totale bistandsbudsjettet. Norfund er en annen måte å tenke bistand på vi er kommersielle, dvs. Vi forventer avkastning på våre investeringer. Vi tenker på utviklingslandene som markeder med stort potensialet og tar folk på alvor. Ikke noe stakkars deg mentalitet.

Strategi: Konsentrasjon der vi kan lykkes og gjøre en forskjell Geografi: Fire regioner med vekt på Afrika og MUL Sektorfokus: Fornybar energi, finansinstitusjoner og landbruk Direkte investeringer: Direkte investeringer med norske/internasjonale partnere Ansvarlig investor: Prosjektutvikling, støtte og utvikling av selskaper og lokalsamfunn San José, Costa Rica Bangkok, Thailand Nairobi, Kenya Johannesburg, Sør-Afrika Fokusområder Norfunds regionkontorer SN Power Invest

Reserve

Store ulikheter mellom og innenfor land - Ginikoeffisienter

Agribusiness – nytt strategisk satsingsområde Hvorfor landbruk: Utvikling av landbruk gir mer fattigdomsreduksjon enn annen vekst Intensivering er viktig, nødvendig og klimaeffektivt Økologisk landbruk kan ikke løse matvarekrisen i verden Produksjon – tonn per acre 60% Afrikas andel av verdens totale ubrukte dyrkbare mark 1962 2009

Hvorfor det er så mye vanskeligere å skape bærekraftige prosjekter med gaver enn investeringer Gavebistand Aktørenes incentiver/ sammenfall av interesser Norfunds interesser er sammenfallende med partnere/medinvestorer, begge parters suksess avhenger av lønnsomhet på lang sikt Donorene gir bort penger på betingelse av at mottaker gjør det som er avtalt, partneren mottar gavemidler men har ofte andre interesser en donor mht hva pengene bør brukes til Hvem er/blir partnere/ mottakere Norfund velger sine partnere blant mange etter omfattende integritetsanalyser og bakgrunnssjekker Mottakerne er ofte definert av formålet, og er oftest offentlige myndigheter eller NGOer Korrupsjon Norfund velger partnere som deler våre verdier, i næringslivet er det internasjonale standarder for godt styresett, regnskapsførsel og revisjon Partnerne velger/søker donor. Ndg støtte til offentlig forvaltning, helse og utdanning finnes ofte bare en mulig partner hvis man ikke velger NGO-er med frittstående prosjekter utenfor offentlig kontroll. Internasjonale standarder for godt styresett eller regnskapsførsel/revisjon i off sektor og NGO-er er mindre tydelige Hvordan pengene utbetales Utbetal så sakte som mulig og bare knyttet til prosjektets fremdrift Utbetalingene styrt av hvilken ”label” prosjektet kan henføres til og pengene må ofte utbetales innenfor budsjettåret

Gjøre det selvsagte selvsagt – også i utviklingspolitikken Først skape – så dele! Alle vil og bør være herre i eget hus! Ingen har sluttet å være fattige og ingen har skapt varig bedring i inntektsfordeling uten økonomisk vekst “It is the absence of business, not its presence, that lead to widespread poverty” Kofi Annan