Kapittel 8. Næringsutvikling i Norge BOKMÅL Kapittel 8. Næringsutvikling i Norge Elevene skal kunne – gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden Påbygging
Jordbruket som hovednæring – Svært lite dyrkingsjord i Norge. – Spredt bebyggelse, få landsbyer, for det meste enkeltgårder. – Klyngetun på Vestlandet, med flere gårdsbruk. – Innmark: Sentrum av gården med hus, åker og eng. – Utmark: slåtteenger, beitemark, skog. Påbygging
Hvordan kunne produksjonen i jordbruket økes? – Teknologisk tilpasning: Få nye dyre- og planteslag (unntatt poteten ca. 1750). – Stort sett de samme redskapene som i vikingtida. – Utnytting av jordbruksarealet. – Intensiv bruk på grunn av befolkningspress. – Økt bruk av utmarka gjennom husdyrhold. – Positiv effekt: Mer gjødsel til jordbruket. Påbygging
Fiske – De viktigste fiskeriene – Bønder fanget, foredlet og transporterte (tørrfisk) – Byborgere sto for omsetning og eksport – Økonomiske og sosiale følger av salting (sild, klippfisk) Påbygging
Skogbruk – Geografisk utbredelse – Hvem eide, hogde og drev fram tømmeret? – Hvem kontrollerte saging og utsendelse? – Avskoging som problem Påbygging
Bergverk – Tre typer bergverk, lokalisering – Eiendomsforhold – Fagfolk gjorde gruve- og smeltearbeidet – Bøndene leverte forsyninger og brensel og transporterte produktene Påbygging
Sjøfart – Offentlig støtte – Eiendomsforhold – De som bygde og bemannet skipene Påbygging