Kapittel E Termokjemi.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Advertisements

PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
10 Mobile energikilder 10A Kjemiske reaksjoner og energi
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Kapittel 2: Sammensatte system
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Kapittel C Støkiometri.
Kapittel D Gasslovene.
Kap 6. Gasser Avogadros lov p er trykk og måles i Pa, pV=nRT
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Kapittel Q Reaksjonskinetikk.
Kapittel W Enzymer.
Kapittel R Entropi og fri energi.
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Kapittel S Elektrokjemi.
Arbeid - Kinetisk energi
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Atomenes elektronstruktur
Kap.11 Elektrokjemi.
Kap.10 Oksidasjon og reduksjon
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi
Forsøk ved vitensenteret
Potensiell energi og Energibevaring
Kap 19 Termodynamikkens første lov
Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Johanne Molnes Harkjerr
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Kap 1:Arbeid med stoffer Først litt repetisjon:
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Naturfag /7 Redoks-reaksjoner.
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Termodynamikk Plan for dagen: - Entalpi - Entropi - Spontane prosessar.
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Arbeid, energi og effekt
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
ENERGIKJEDE På dette bildet ser vi hele energikjeden i kulebanen, - fra energien i sola til at melkekartongen beveger seg. Første energikilde er sola som.
Kjemisk likevekt.
Støkiometri.
MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Varmepumpe på Newtonrommet 90 minutter, Naturfag Vg1
Kjemiske reaksjoner Mål for økta:
Arbeid, energi og effekt
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel E Termokjemi

System og omgivelser Et system kan være et begerglass med kjemikalier der det skjer en reaksjon eller et økosystem. Omgivelsene kan være laboratoriet eller landet, sjøen og atmosfæren rundt økosystemet.

Energi To hovedformer: Kinetisk energi (bevegelsesenergi) Potensiell energi (stillingsenergi)

I tillegg har en gjenstand en indre kinetisk energi (molekylbevegelser inne i gjenstanden) og indre potensiell energi (tiltrekningskrefter mellom partiklene i gjenstanden). Summen av disse to kalles den indre energien til gjenstanden, og betegnes med U.

Arbeid og varme Et system kan utføre et arbeid w på eller avgi varme q til omgivelsene. w < 0, q < 0 Omgivelsene kan utføre et arbeid w på eller avgi varme q til systemet. w > 0, q > 0

Tilstandsfunksjoner En tilstandsfunksjon er en størrelse som bare er avhengig av tilstanden der og da og ikke hvordan tilstanden er oppnådd. Eksempler: Trykk, volum, temperatur, indre energi.

Endringen av en tilstandsfunksjon er bare avhengig av startverdien og sluttverdien av funksjonen. Endringen U av indre energi når vi går fra en tilstand til en annen er da gitt ved U = Uslutt - Ustart

Entalpi Dersom den indre energien skal endres ved konstant trykk, kreves det arbeid for å skyve lufta rundt til side. Med entalpiendringen H mener vi summen av endringen i indre energi og arbeidet med å skyve lufta til side.

Eksoterm reaksjon: Energi avgis fra systemet til omgivelsene. H < 0. Endoterm reaksjon: Energi opptas av systemet fra omgivelsene. H > 0.

Standard reaksjonsentalpi H 0 er entalpiendringen i en kjemisk reaksjon slik den er oppgitt i reaksjonslikningen. Den gjelder ved 25oC og 1 atm trykk. Dannelsesreaksjonen for et stoff er reaksjonen der det dannes 1 mol av stoffet ut fra grunnstoffene i sin normaltilstand. Standard dannelsesentalpi Hf 0 for et stoff er entalpiendringen i dannelsesreaksjonen for stoffet.

Hess’ lov Hess’ lov sier oss at vi kan beregne standard reaksjonsentalpi H 0 for en reaksjon ved å dele opp reaksjonen i delreaksjoner og summere H 0 for disse.